onsdag 30. september 2020

Den lange veien til et kull

The long road to a litter

 
For my English speaking readers: This post is only in Norwegian. But to put it short: This litter has been planned since April 2016 and are very much welcome after a few hiccups along the way.


Dette er et kull jeg har ventet svært lenge på. Jeg kjøpte sperm etter Jericho i april 2016, og har siden da ventet på det rette tidspunktet. Planen var hele tiden å bruke Såga, men at hun først skulle ha et annet kull. Det kullet ble det imidlertid ikke noe av. Så først år ble den brukt. 

Frossen sperm er noe jeg ikke har brukt før, og etter hva man leser i ulike kilder så kan man ofte forvente et noe lavere antall valper. I tillegg var ikke Såga en tispe med kjent status hva fertilitet angår. Så det var bare å krysse alt av fingre og håpe på det beste. 

Foruten kjøpet av spermen i 2016 og drømmen om valpene siden da. Så var det ganske mye som skulle klaffe for å få dette til. For å ikke ta noen sjanser ble det bestilt herpesvaksine for første gang hos oss, og den var klar før Såga fikk sin løpetid. Da Såga fikk løpetid ble hun nøye overvåket av oss tobeinte, og vi tok det vi antok ville være første av flere progesteronprøver fredag 17. juli. Vi ble overrasket over resultatet som viste 15,5 nmol/L (kjørt på en Idexx Catalyst One maskin), utstryket viste også overveiende forhornede epitelceller fra skjedeutstryket.  Disse resultatene betyr nær forestående eggløsning, naturlig paring i løpet av helgen og inseminering mandag. (skriver mer om dette i en seinere blogspost)

Da var det bare å kaste seg over mobilen og kontakte Ragnar Thomassen på ReproHund, for avtale tur innover på mandag. Ragnar mente det kunne være noe tidlig, og at vi antagelig burde inseminere mandag og tirsdag.  Heldigvis har jeg kollegaer som stilte opp slik at jeg fikk dratt tidlig fra jobb og kom meg til ReproHund før kl 16 på mandag 20. juli.  Der måtte vi vente litt til det var vår tur. 
Thomassen tok en progesteronprøve som vil kom til å få svar på først påfølgende dag, dette var for å vite om vi burde ta turen også tirsdag. Han kjente på henne og tok vaginalutstryk og syntes dette kjentes veldig bra ut, dvs klar for inseminering. Vi brukte 5 strå, og spermen viste en kvalitet på 60%. 



Så da var det bare å dra hjem. Dagen etter kom resultatet fra progesterontesten tatt hos ReproHund, 83 nmol/L. Overraskende høyt sa Thommassen, og ingen poeng i en ny inseminering. Da var det bare å krysse fingrene for resultater om 9 uker.





Før vi visste noe om resultatene gikk turen til Grenland Dyreklinikk for den 1. herpes-vaksinen.  Tanken var å ikke ta ultralyd denne gangen, men spenningen ble for stor, og når det var 5 uker og 1 dag siden inseminering tok vi likevel en ultralyd. Det var valper!
Og det var mer enn 1-2. Vi hadde ikke våget å håpe på flere. Hvor mange forsøkte vi ikke å telle, men det var i alle fall et kull der inne. 

Første glimt av valpene på ultralyd.

 




ca 1 uke før fødselen var det på tide med herpesvaksine nr. 2.  Så var det bare å vente de siste dagene. Etter alle kalkuleringer skulle hun hatt eggløsning en eller gang i løpet av lørdagen før insemineringen, og dermed skulle valpene bli født lørdag 9 uker (63 dager) seinere. 

Såga derimot synes de skulle være inne litt lengre. Hun startet å være urolig, grave og vandre. Vanskelig å finne roen på fredag kveld, men ingen tydelige tegn til oppblokking. Hele lørdagen gikk med til å følge med på henne som en hauk. En natt inne på valperommet uten god madrass og ut ørten ganger i løpet av natten resulterte i ca 1,5 times søvn. Men ingen valper kom hverken lørdag eller søndag. Natt til mandag var ikke noe roligere. Og når mandagen kom tok vi derfor en telefon til veterinæren. Hun var nå på dag 65 etter eggløsning, maks antall dager før man bør sjekke at alt er OK.  Det var det heldigvis. Ingen tegn til stress verken hos Såga eller valper, og pulsen på de begge var som det skulle være (ca 200 slag  i minuttet hos valpene, det dobbelte av moren). 

Kl 15 på mandag fikk hun endelig de første pressveene, men det skulle fortsatt vare lengre enn komfortabelt før første valp kom ut. Så det ble en telefon til Rolf Thore på Grenland Dyreklinikk som gav noen råd. Kort tid etter kom første valpen til syne. Et par litt hovne bakføtter på noe som så ut som en stor valp. Etter litt pressing og et par hyl fra Såga var han ute, og han var både levende og sprelsk. Heldigvis!   

På dette tidspunktet var kl. 17:42. De følgende valpene kom med ganske gode mellomrom, og sistemann ble født 01:30. Det kom hele 5 valper, og det er vi strålende fornøyde med! 

Dette er fødselsrekkefølgen på Sågas valper: 

valp 1: kl. 17:42, svart/hvit hann på ca. 470g
valp 2: kl. 19:05, grå/hvit tispe på ca. 420g
valp 3: kl. 20:10, svart/hvit tispe på ca. 456g
valp 4: kl. 22:17, grå/hvit hann på ca. 476g
valp 5: kl. 01:30, mørkgrå/hvit hann på ca. 445g


Såga med sin førstefødte, mens han ennå ventet på sine søsken.




Da hele kullet endelig var ute, og Såga hadde roet seg fint ned med dem var jeg så trøtt og i ørska at søvn var høyst nødvendig for oss begge. Heldigvis er vi to mennesker her i huset så mannen hjalp til med å jevnlig sjekke dem. Det var også han som tok imot den siste som kom ut. 


Såga med hele kullet som nyfødte.


Snøjotnene viste seg straks å være livskraftige, vitale og sterke valper med god appetitt. De gikk alle opp godt fra første levedøgn og allerede 3 dager gamle var flere av dem oppe på alle fire beina med litt støtte fra en av mors kroppsdeler. Det er absolutt ikke noe jeg oppelver med alle kull.


Snøjotnene 3 dager gamle, tispene øverst og hannene i nederst.



1 uke gamle Snøjotner

På mandag var de 5 små naturkreftene 1 uke gamle, en av dem hadde allerede rundet kiloen, og i dag - onsdag - har alle gjort det. De har god appetitt vokser og gror. Er fornøyde og det er stort sett stille i valpekassa. 


Snøjotner: svart tispe og grå hann. 1 uke gamle med god appetitt

1 uke gamle. De to tispene øverst og de tre hannene nederst.



Vi gleder oss til fortsettelsen! 

tirsdag 22. september 2020

Stjerne oppdatering

Update on Stjerne


Som det ble skrevet i "2020 så langt et dårlig år" fjernet Stjerne en jurtumor 8. september. Den ble sendt inn til analyse, og nå har vi svaret. Det var for det meste gode nyheter. Tumoren var ikke helt godartet, men av det snilleste og mest saktevoksende slaget som kan gi videre problemer. I tillegg så var det ingen tegn til endrede celler i marginene av det de hadde tatt ut, så veterinæren fikk tatt alt. Det er derfor lite trolig at den kommer tilbake og/eller sprer seg.  Vi må passe på å sjekke henne månedlig så vi oppdager det tidlig hvis noe kommer tilbake. Det gjør vi jo uansett med  alle våre hunder, så det vil ikke være noen ekstra belastning.


As was written in "2020 so far a bad year" , Stjerne removed a mammary tumor on the 8th of September. It was sent for analyzes, and now we have the answer. It was mostly good news. The tumor wasn't completely benign, but the of the kindest and most slow growing kind that might give further problems. I addition there was no signs of cell changes in the margines of what was cut out. The veterinary had gotten it all. It is not likely to grow back or spread for that reason. We still have to monitor her a bit an check her monthly to catch it early on if something grows back. That however is something we do with all our dogs anyway and won't be any hassle.

søndag 13. september 2020

Valpeplaner Bolt x Beringia

 Puppy plans Bolt x Beringia


Mange har spurt om det blir noe av denne kombinasjonen, så jeg skriver en kort blogpost om den. Det er en god stund jeg først skrev om planene. Vi har fortsatt alle intensjoner om å gjennomføre denne paringen. Enn så lenge venter vi fortsatt på løpetid. Løpetiden til Beringia var forventet i juli. Dessverre ble hun bitt i snuta av en hoggorm i april, og samme dag klarte hun å starte på en løpetid. Snakk om dårlig tidspunkt!  Den løpetiden utgikk selvsagt. Lenge var jeg usikker på om dette var en ekte løpetid, eller en slags mellomløpetid trigget av hoggormbittet.  Nå virker det som om den kan ha ført til eggløsning med tanke på at resten av flokken har hatt løpetid, men Beringia gjenstår. Hun pleier å løpe samtidig med de andre - som løp i juli/august. Det kan derfor være at hun ikke får løpetid før godt ut i oktober. Men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves heter det, så vi satser på at det er tilfellet også her. 


Since several people have asked if this combination is going to happen I'm making a short blog entry about it. There has been some time since I first announced the plans. We still have every intention to do this mating. At the moment we are still waiting for Beringia to get into heat. She was expected to come into heat in July. Unfortunatly she got a viper bite in her nose in April, and at the very same day she started a heat. Talk about poor timing! This heat was of course not something we considered to do a mating on, and for a while we were uncertain if this was a real heat or a mock heat triggered by the viper bite. It does seem like she ovulated in April as she didn't come into heat together with the rest of the pack in July/August. This means she might not be in heat until the middle-end of October.  A Norwegian proverb says that whoever waits for something good, waits not in vain. We are hoping that to be true in this case as well.

lørdag 12. september 2020

Utstilling på Sanda Camping

 Dogshow at Sanda Camping


Etter en noe deprimerende post i går deler jeg i dag de siste utstillingsresultatene. 23. august var vi på Norsk Chow Chow Klubbs utstilling på Sanda Camping i Bø. Dette var vår 3., og muligens siste, utstilling i år. Planen var å dra til Rogaland helgen etter, men av ulike årsaker utgikk den turen. Andre utstillinger som var vurdert er avlyst. Planer vi hadde om å stille ut i utlandet i år er lagt på hylla for lengst pga Covid-19. Jeg vet det er noen som reiser, men vi har tatt beslutningen om å ikke gjøre det i år, blant annet fordi vi har familiemedlemmer vi gjerne vil omgås med som selv er svært forsiktige i denne situasjonen og pga min jobb som ikke gir noen mulighet for hjemmekontor.  

After the somewhat depressing blog entry yesterday, I will share the latest dog show results today. The 23rd of August we went to the Norwegian Chow Chow Clubs national dog show at Sanda Camping in Bø. This was our third, and maybe last, dog show this year. The plan was to go to Rogaland the next weekend but due to different circumstances that didn't happen. Other considered dog shows this year were all cancelled. We did have plans to show our dogs abroad this year as well, but that was postponed several months ago due to Covid-19. I know some are travelling, but we decided not to, not this year. We have family members that are very careful that we'd like to be able to see, and my work doesn't make home office a possibility, so better not risk a quarantine or infection more than absolutely necessary.


23. august dro vil til Sanda med tre hunder: Dalbris og Beringia i åpen klasse og Fjellbris i veteranklasse. Dommer for dagen var Mona Selbach. 

The 23rd of August we went to Sanda with three dogs: Dalbris and Beringia in open class and Fjellbris in veteran class. Judge of the day was Mona Selbach.


Først ut var Snøfrost Varme Dalbris, med følgende kritikk: 

3 år, meget god type, bra proporsjoner, bra bitt, fine ører, god overlinje og kropp, tilstrekkelige vinkler, bra bevegelser, god pels og farge, behøver litt mer ringtrening.

Excellent, CK, beste tispe, CERT, Best i Rasen

I beste tispe og best i rasen ble hun handlet av Truls. Dette var Dalbris sitt 2. CERT 


First out was Snøfrost Varme Dalbris, with this critique: 

My translation: 3 years, very good type, goo proportions, good bite, nice ears, good topline and body. Enough angulation, good movements, good coat and colour, needs a bit more ring training.

Excellent, CQ, best bitch, CAC, Best of Breed

My husband Truls handled her for best bitch and best of breed. This was Dalbris' 2nd CAC. 


Neste av våre var Snøfrost Unike Beringia. Hun ville dessverre ikke være på utstilling denne dagen, og i alle fall ikke la dommeren ta på henne. Så det endte med en KIP (kan ikke premieres). Det er litt usikkert hvorfor hun reagerte så sterkt denne dagen, hun har ikke gjort det tidligere. Men vi prøver igjen på et seinere tidspunkt. 

5 år, meget feminin, bra hode, bra bitt, fine ører, god hals og overlinje, god kropp, vil for dagen ikke bli tatt på, men er ikke sint. KIP


The next of our dogs in the ring was Snøfrost Unike Beringia. Unfortunatly she didn't want to be on a dog show this day, and not at all let the judge touch her. She ended up with a CNBJ (cannot be judged). I don't really know why she reacted so strongly this day, she hasn't done so previously. But we'll give it another try later on. 

My translation: 5 years old, very feminine, good head, good bite, nice ears, good neck and topline, good body, do not want to be touched today but is not angry. CNBJ.


Sist, men ikke minst så var det Snøfrost Kjølige Fjellbris sin tur. Fjellbris har etterhvert blitt ganske rutinert på utstillinger oppførte seg som normalt veldig fint. 

8,5 år, meget vel bibeholdt veteran, meget bra hode og uttrykk, bra bitt, tilstrekkelige vinkler, kunne vært litt fastere i overlinjnen, for dagen mangler hun litt for mye underull, OK bevegelser

Excellent, Beste veteran


Last, but not least Snøfrost Kjølige Fjellbris had her turn in the ring. Fjellbris have become fairly used to dog shows and behaved very well as usual. 

My translation: 8,5 years old. Very well kept veteran with good head and expression, good bite, enough angulation, could have a bit firmer toppline. Today lacking in undercoat.

ExcellentBest veteran 


Vi ble værende igjen til gruppe og BIS finalene. Dalbris ble handlet av Truls i gruppefinalen. Hun ble ikke plassert, men vi er strålende fornøyd med hennes resultater denne dagen. 

Fjellbris overrasket stort når hun ble ropt opp som Best In Show 3 veteran! 

En fin dag på Sanda, selv om Covid-19 restriksjoner gjorde utstillingen litt annerledes enn den pleier å være. Vi håper og komme tilbake neste år.


We stayed for the group and BIS finals. Dalbris was handled by Truls in the group final. She wasn't placed, but we are really happy with her results this day. 

Fjellbris suprised us a lot when she was called as Best In Show #3 veteran!

It was a nice day at Sanda, even if the Covid-19 restrictions made the show a bit different from what it usually is. We hope to be back next year.



fredag 11. september 2020

2020, så langt et dårlig år.

 2020 so far a bad year.

Dette er ingen lett bloggpost å skrive, men den må skrives så vi kan legge deler av det bak oss og se fremover mot bedre tider.


This is not an easy blog entry to write, but it has to be written in order to put it in the past an move on to better times in the future.


2020 er, og har vært, et utfordrende år for de fleste med tanke på Covid-19. Viruset har gjort mange smittet, syke og døde rundt om i verden. I Norge har vi vært heldige, men også her har det hatt en stor inngripen i folks liv. Ferier ble kansellert eller endret, mange har blitt permittert  eller mistet jobben, enda flere har hatt hjemmekontor i flere måneder og lite interaksjon med andre på arbeidsplassen, arrangementer er avlyst eller har drastisk endret karakter for å kunne gjennomføre i henhold til nye smittevernregler, man skal holde avstand, vaske eller sprite hender og generelt omgås lite mennesker. Personlig har jeg vært heldig. Hverken jeg, eller noen i nær familie eller nære venner har blitt smittet, mistet jobben eller generelt fått en langt dårligere hverdag. Sånn sett kan jeg ikke klage. 


2020 is, and has been, a challenging year for most when it comes to Covid-19. This virus has made many become infected, sick and dead all over the world. I Norway we've been lucky, but here too it has changed peoples lives. Holidays are cancelled or changed, a lot of people have lost their jobs temporary or permanently, all kinds of activities and culture have been cancelled or changed completely to be able to meet the new rules and guidelines. You should keep your distance, wash or disinfect your hands and not be around a lot of people.  On a personal front nobody close to me, family and friends, have become infected, lost their jobs or gotten a much more difficult daily life. I cannot really complain.


Men så var det den andre delen av livet: hundene. Der har dette året slettes ikke vært av det gode. En ting er at nesten alle utstillinger er avlyst, planer om utenlandsturer med hundene kansellert og mine første dommeroppdrag avlyst. Det er kjedelig nok, men det stopper dessverre ikke der.  


But then there is the other part of life: the dogs. From that point of view it certainly hasn't been a good year. One thing is that almost all dog shows are cancelled, plans about going abroad to show some dogs are cancelled and my first judging assignments are cancelled. That's no fun, but unfortunately it doesn't stop there.


På valpefronten har det bare vært tragisk så langt. 2020 var året vi skulle ha en "valpesommer" etter nesten 3 år uten noen valper. Men slik ble det overhodet ikke. Først hadde Stjerne en noe kryptisk (skjult) løpetid, så hun var vi altfor seint ute med. Deretter ble Beringia bitt i nesa av en hoggorm og fikk løpetid samme dag, den løpetiden utgikk så klart.  

Huldra så det bedre ut med. Hun fikk en normal løpet, ble paret enkelt og greit, ble drektig med et normalstort kull (4+) og alt virket bra. Men så gikk det nedover også med dette kullet. Huldra la ikke videre på seg som forventet, og hun endte med å føde 2 valper. 1 litt under middels tilsynelatende frisk og fin hannvalp og en bitteliten tispe som ikke ville spise uansett hva vi gjorde. Hun klarte seg selvsagt ikke.  Hannvalpen utviklet seg normalt en god stund, men viste liten interesse for mat ved 3-4 ukers alder. Vi tenkte det hadde sammenheng med at han hadde hele melkebaren for segselv. Så ved 4 uker og et par dager begynte han å miste kontrollen over bakbeina, og viste også noen hoderystelser når han ble giret over noe. På dagen 5 uker gammel fikk han et epileptisk lignende anfall. Da valgte vi å la ham slippe.  Dette er ordene jeg skrev om ham på facebook, og de kan fint gjentas her: 


When it comes to puppies, it has just been a tragic year so far. 2020 was the year we planned to have a "puppy Summer" after almost 3 years without any litters. But this didn't happen what so ever. First Stjerne got a cryptic (hidden) heat, so we were too late for that one. Then Beringia got bitten by a viper and got her heat the same day, so of course no mating on that heat.

We seemed to be better off with Huldra. She had a normal heat, was mated with no fuss and became pregnant with a normal size litter (4+), all seemed to be good. But then it started to go down hill with this litter as well. Huldra didn't gain as expected and ended up giving birth to two puppies. 1 a little under medium size male that seemed healthy, and a female that didn't want to eat no matter what we did. She of course didn't make it. The male developed nicely for a good while, but showed little interesst for solid foods at 3-4 weeks of age. We thought it had to do with him having the milk all to himself.  Then a few days after turning 4 weeks he started to lose control over his hind legs, he also showed some head shakings when he was eager about something. The day he turned 5 weeks old he got an epileptic-like seizure. Then we decided to let him go.  These words I wrote about him on facebook, and they may be repeated here:


Den fine, skjønne, tøffe og viljesterke valpen til Huldra var ikke ment for denne verden. Vi tok beslutningen om å la han få slippe. 💔🐾
Vi orker ikke si noe mer om ham pr nå. 

 

Huldras beautiful, wonderful and strong willed puppy wasn't meant for this world.  
We let him go today.  
Right now we do not have it in us to say more about him


Det er fortsatt vondt og ha mistet denne lille fyren, og har det har helt klart lagt en demper på fremtidige kull. Vi håper og aldri oppleve det igjen.  Han ble obdusert, og det viste seg at han hadde feil på mange organer, men ikke noe direkte nevrologisk. De symptomene kom som en følge av alt annet som var galt. Det er nok ikke arvelig, men bare et ekstremt uheldig kull.

Huldra taklet dette langt bedre enn oss, og var sitt glade smågale seg hele tiden. Men hun klarte å pådra seg seg våteksem noe seinere. Første gang vi har hatt noe sånt på noen av våre hunder. Men det ble raskt bedre etter barbering av pels, vasking med klorhexidin som desinfisering, og påføring av sinkliniment (hvitvask) for å holde det tørt.


It still hurts to have lost this little guy, and it has certainly put a damper on future litters. We hope to never experience something like this again. He was sent to necropsy, and it showed failure in several organs, but nothing neurological. Those symptoms was a result of everything else that was wrong. It's most likely not inheritable, just an extremely unlucky litter.

Huldra handled this far better than us, and was as happy and crazy as always. She did however get a hot spot later on. It's the first time we've ever had something like this in any of our dogs. It quickly healed after some shaving of coat, washing with chlorhexidine for disinfection and applying of as zinc liniment to keep it dry.


Som ikke dette var nok fant vi en kul i ene juret til Stjerne. Jurtumorer er slettes ikke sjeldne på voksne tisper, og Stjerne blir 6 år om noen måneder, men dette var absolutt ikke noe vi trengte nå. Kulen ble fjernet på tirsdag 8. september og sendt inn til analyse. Alt gikk fint med fjerningen og det ble ikke funnet noen flere på røtgenbilder. Stjerne er sitt vanlige glade seg, og veldig fornøyd med all ekstra oppmerksomhet i disse dager.


As if this wasn't enough, we found a lump in one of Stjerne's mammary glands. Mammary glad tumors aren't rare in adult bitches, and Stjerne will turn 6 years old in a few months, but this we certainly didn't need at this point. She removed the lump on the 8th of September and it was sent in for analyzes. Everything went well with the removal and no more lumps were found on x-rays. Stjerne is her happy self, and is very pleased with all the extra attention these days.


Vi håper på noen positive hundenyheter i nær fremtid! 

We hope for some positive dog news in the near future!