tirsdag 9. juli 2019

Kvalitetssikring av gonioskopi



Først litt bakgrunnsinformasjon.
Både i Danmark og Norge har det vist seg at en del autoriserte øyelysere har problemer med gonioskopien. Dette har blitt oppdaget ved dobbeltkontroll av først og fremst Samojed, men også på noen Siberians.  Det er eksempler på hunder som har gått fra "fri" til "occlusio/uttalt" (avhengig av om man bruker gamle eller nye retningslinjer). De danske Samojedene (6 stk) jeg har informasjon om ble dobbeltkontrollen utført i 2017. På de norske Samojedene (5 stk) er dobbeltkontrollen utført i mars og november 2018.  Disse hundene ble første gang gonioskopert mellom september 2017 og september 2018, det burde med andre ord ikke være for stor endring som blir observert på et såpass kort tidsrom, likevel gikk 4 av disse 5 hundene fra "fri" til "uttalt", den siste beholdt sin "fri" status.
Ved å sjekke i NKKs database DogWeb finner jeg flere Samojeder som har blitt gonioskopert 2 eller flere ganger. Ytterligere 2 hunder har gått fra "fri" til "uttalt".  I tillegg har en hund gått fra "fri" til "moderat" (2. undersøkelse var ikke gjort av en diplomat på denne hunden). 4 hunder har gått fra "fri" til "mild", men da det er flere år mellom de to undersøkelsene og nye retningslinjer har kommet til kan dette være en naturlig utvikling og dermed ingen feil fra øyelysernes hold (kun en av disse var 2. gangs gonioskopert av en diplomat). 1 hund har beholdt sin status identisk ved 2. gangs gonioskopi av diplomat (diagnosen er uttalt).

På Siberian Husky har 2 hunder gått fra "fri" til uttalt ved 2. gangs gonioskopi av en diplomat, 1 hund har gått fra "fri" til "moderat" og 1 hund har beholdt sin status som "uttalt".

Etter disse skremmende resultatene hvor flere hunder har gått fra "fri" til "uttalt" tok Norsk Polarhundklubb tak i problemstillingen. I ytterste konsekvens kan paring mellom 2 hunder av "uttalt" grad føre til at valpene utvikler glaukom. Når man så betaler for den eneste undersøkelsen tilgjengelig for å forebygge så godt det lar seg gjøre på rasene samojed og siberian husky, er det nedslående at resultatene kan variere såpass mye. Hvordan kan man da være sikker på at man ikke foretar en kombinasjon som i realiteten frarådes?

De hundene som har gradering mild eller moderat kan brukes mot hunder som er fri, mens de med uttalt ikke bør brukes i avl i følge retningslinjene (pdf fil) til Norske Autoriserte Øyelysere. Men for å etterleve dette er man nødt til å kunne stole på resultatene etter gonioskopiundersøkelsen. Ellers blir det jo som å kaste penger ut av vinduet. En undersøkelse til rundt 1.000 kroner forventer man at skal gi korrekt resultat!

NKK har også blitt gjort oppmerksomme på problemet og gikk ut med et brev til alle raseklubber som forvalter raser det anbefales å gonioskopere. Der stod det blant annet dette

NKK har mottatt bekymringsmelding angående korrektheten av resultater fra gonioskopiundersøkelsenesom allerede ligger inne i NKKs database DogWeb, og kvaliteten på dagens undersøkelser. NKKsSunnhetsutvalg (SU) behandlet problemstillingen på sitt mai-møte, og fattet da følgende vedtak i saken:
SU finner det særdeles alvorlig at det foreligger svært divergerende resultater fragonioskopiundersøkelser av samme hund innenfor et kort tidsintervall. Inntil videre børresultater av gonioskopiundersøkelser brukes med forsiktighet i avl. SU vil kontakte DenNorske Veterinærforening (DNV) og utfordre dem angående kvalitetssikring ogstandardisering av gonioskopiundersøkelser og autorisasjon/reautorisasjon av øyelysere.DNV vil få en kort tidsfrist til å besvare henvendelsen.SU kommuniserer problematikken rundt gonioskopiundersøkelser via brevs form til deraseklubbene som bruker denne undersøkelsen som avlsverktøy. SU vil komme tilbake tilraseklubbene med informasjon og eventuelle forslag til tiltak etter at vi har fått svar fraDNV.

Det er øyelysende diplomater som har stått for den organiserte dobbeltkontrollen. I Norge har dette vært Ernst-Otto Ropstad, selv om vi nå også har fått en diplomat til. Begge jobber på NMBU (tidligere Veterinærhøyskolen).

Som et ledd i å kvalitetssikre gonioskopiresultatene satte autorisert øyelyser Johanne Teige Bøe igang et prosjekt der hun ønsket at hennes undersøkelser ble dobbeltkontrollert av diplomat Ernst-Otto Ropstad. Dette var på ingen måte noe krav, men noe hun selv ønsket å få utført. I den forbindelse spurte hun om jeg kunne stille 4 hunder til rådighet. Noe jeg selvsagt gjorde.  I tillegg deltok øyelyser Tone I. Engelskjønn på prosjektet.

Snøfrost Unike Beringia fikk grad mild av Johanne Teige Bøe og Ernst-Otto Ropstad
Snøfrost Forlokkende Huldra fikk "fri" av alle deltagende veterinærer.
Snøfrost Skimrende Stjernelys, som fra før av var gonioskopert "fri" av Niels Højgaard Andersen i mars 2017 fikk "fri" fra alle deltagende veterinærer.
Hightower's Freke Winter Spirit som fra før av var gonioskopert "fri" etter gamle retningslinjer av Niels Højgaard Andersen i 2013, men med merknad på én laminae (ville i dag vært grad "mild") på høyre øye fikk grad "moderat" på høyre øye, "mild" på venstre øye av Johanne Teige Bøe og Ernst-Otto Ropstad.  Endringen fra "mild" til "moderat" (ca 30%, grensen mellom de to diagnosene ligger på 25%) er trolig en naturlig utvikling i løpet av 6,5 år. Det er heller ikke en dramatisk endring for hunden, eller i forhold til hans bruk i avl.

Siste veterinær så det samme som de øvrige på Beringia og Freke men hadde behov for en oppklaring angående en detalj. Ved denne oppklaringen var også hun enig i de samme diagnosene på disse hundene.

I prosjektet ble det også gått gjennom noen Leonbergere som jeg ikke vet resultatene fra.

Snøfrost Ymer den digre Orca ble opprinnelig tatt med, med tanke på å bruke ham som prosjekthund. Det synes derimot ikke Orca at var en god idé så Johanne Teige Bøe fikk bare sett ca 80% av høyre øye, men så langt hun fikk sett stemmer diagnosen med den gitt av Niels Højgaard Andersen i januar 2018: "fri".

Gonioskopiundersøkelsene av mine hunder er uoffsielle, bortsett fra Johanne Teige Bøe sine resultater på Beringia og Huldra, da dette var første gangs undersøkelser for dem.

Det er veldig oppløftende at veterinærer selv tar tak i problemstillingen og gjør det de kan for å kvalitetssikre sine undersøkelser.  Det er også veldig oppløftende at denne omgangen gav stor samstemning mellom tidligere resultater og hva diplomat Ernst-Otto Ropstad så.  Dette er en god indikasjon på at i en del øyelysere også heldigvis har korrekte resultater. Dette er en positiv ting vi bør ta med oss videre.





torsdag 4. juli 2019

Titopper'n Tinn: Ørnenipa

Ten Peaks Tinn: Ørnenipa

Utsikt fra Ørnenipa 1 334 moh
View from Ørnenipa with an altitude of 1 334 metres
Høyde / altitude: 1 334 m.o.h.
Høydemeter /climb:  388 m
Lengde /length: 11 km
Tid brukt
/time spent: 4,5 time /hours

2. juli gikk jeg sammen med Huldra og Naisha som begge bar en lett kløv til Ørnenipa. Dette var første toppen av Titopper'n Tinn, og målet er å gå 10 topper før 1. november. Terrenget her er brattere og "skikkelig fjell" sammenlignet med Titopper'n Grenland turene vi går hvert år. Nare er den eneste toppen som kommer i nærheten, og den har vi ikke besøkt ennå i år, men planen er å ta turen dit også etterhvert.
Titopper'n Tinn har også en mulighet for å gå 10 turer og man kan da inkludere noen enklere og kortere turer enn toppturene. Kjempeflott for de som ikke ønsker, eller kan, gå ti toppturer.

Jeg er født og oppvokst på Rjukan i Tinn, så dette er i kjent område selv om jeg ikke gikk så mange toppturer når jeg bodde der.  Rjukan (Vestfjorddalen) er dalen du ser på bildet ovenfor som ligger nedenfor Gaustatoppen, den høyeste toppen i Telemark som også har Norges 4. største sekundærfaktor. Planen er at jeg også skal opp på toppen her i løpet av sommerhalvåret.


The 2nd of July I went with Huldra and Naisha, both carrying a light back pack, to Ørnenipa (roughly translates to Eagle's peak). This was the first peak of Ten Peak's Tinn, and the goal is to do 10 peaks before the 1st of November. The terrain here is steeper and "real mountains" compared to those in Ten Peak's Grenland that we walk every year. Nare is the only peak that comes even close, and we haven't walked to Nare yet this year but it's on the agenda to do so. 

I am born and raised in Rjukan in Tinn, meaning this is familiar surroundings to me even though I didn't wander to many peaks when I lived there. Rjukan (Vestfjorddalen) is the valley you see in the photo above down below Gaustatoppen. Gaustatoppen being the highest peak in Telemark, and it has the 4th greatest topographic isolation in Norway. The plan is to get up here too during the Summer half of the year. 



Kalenderen sier juli, men turværet er fint og vi startet med 12 grader på Gaustablikkområdet.  Stien går ganske kort etter parkeringen opp til venstre og går ovenfor og bak hyttefeltene. Startet med å gå gjennom litt fjellbjørkeskog.

The calendar says it's July, but the weather is good for hiking. We started out with 12 C at Gaustablikk. The path shortly after the parking starts to the left and goes up and behind the cabin areas. It started by walking through some mountain brich forest.


Så fort vi kom over tre-grensa var utsikten upåklagelig og turen fortsatte i en jevn stigning uten noen bratte partier mesteparten av veien.  Stien var lettgått, kun et par korte partier med litt store stein som kan være litt utfordrende for hunder med kløv, men det var ikke noe problem for denne dagens turfølge. Nå er de jo også vant til å gå gjennom mange ulike typer av terreng på turene vi har tatt gjennom årene.

As soon as we came above the tree line the view was really good and the hike continued in an even upwards grad without any steep parts most of the way to the peak. The path was easy to walk, just a few, short, areas with bigger rocks that might be a bit challenging for dogs with back packs, but neither of this day's company had any trouble with it. Our dogs are used to walking through several kinds of terrain on the hikes we have gone through the years.

Flott utsikt på vei oppover
Great view on our way up

Utsikten bak oss, med Gaustatoppen
The view behind us with Gaustatoppen

Ørnenipa er den bakerste toppen du ser på bildet her.
Ørnenipa is the peak at the back in this photo.

Huldra og Naisha satte pris på fjellturen
Huldra and Naisha appreciated the mountain hike


Siste lia opp til topppunktet er bratt, men bare noen få korte meter og ikke spesielt vanskelig å komme seg opp. Vel oppe blåste det ganske så friskt. Jeg har ingen vindmåler så jeg vet ikke hva vindhastigheten var, men det var helt klart en variant av kuling.  Her oppe vil jeg tippe det var rundt 5 grader, uten å ta høyde for vindavkjølingen.  Vinden tok godt tak i pelsen på hundene og jakka mi. 
Utsikten herfra var upåklagelig, og langt bedre enn jeg hadde trodd. Jeg tar gjerne flere turer opp hit. Videoen lengre ned viser utsikten og gir et lite inntrykk av vinden.

The last slope up to the peak itself was steep, but just a few short metres and not in particular difficult to climb. At the top it was blowing a fair bit. I do not have a carry on wind measurer, so don't know what the wind speed actually was, but it was for sure some kind of gale. Up at the peak I would guess it was around 5 degrees Celcius without the  windchill. The wind blew well in the dogs coats, and my jacket. The view was absolutely stunningly great, a lot better than I had expected. I'd love to take more hikes to this peak. The video further down shows the view and gives some impression of the wind speeds as well. 



Jeg er ingen tilhenger av selfies, men siden turen denne dagen gikk uten mannen så ble det en fra denne toppen.
I'm no fan of selfies, but since the hike this day went without my husband I made one from this peak.




Turen ned igjen var også med fin utsikt mesteparten av veien, helt til vi kom ned under tregrensa igjen. Jeg likte denne turen veldig godt, men neste gang skal jeg starte litt tidligere på dagen. Jeg startet ikke før nærmere 16 og var nede igjen ved bilen ca 20:20. Turen kan gjøres på mindre tid, men jeg er ikke spesielt sprek, og jeg liker å nyte turene jeg er på og bruker derfor god tid.  

The walk back down had great a great view as well, untill we came down under the tree line again. I liked this hike a lot, but next time I'll start out a bit earlier. I didn't start until about 16 (4 p.m.) and wasn't back down with the car untill about 20:20 (8:20 p.m.). The hike are possible in less time, but I'm not all that fit, and I do like to enjoy my walks and use the time I feel like for these reasons.