onsdag 27. mai 2020

Folketrokullet: Huldra er 6 uker drektig.

The Folklore litter: Huldra 6 weeks pregnant.

Huldra nesten 6 uker drektig
Huldra almost 6 weeks pregnant.


I dag er det 6 uker siden første paring. Huldra har fått en godt synlig mage, noe vi synes er ganske tidlig for et førstegangskull. Huldra spiser godt, er i god form og viser ingen andre tegn på å være drektig enn at magen vokser og hun trekker litt mindre på tur. Dette er gode tegn på at både mor og kommende valper har det bra.

Valpefostrene er nå ca. 5 cm store, de fleste organer er så og si ferdig dannet. Øyne og ører er lukket, og vil forbli lukket til rundt 2 uker etter fødselen. Tærne er skilles og klørne dannes.  Les flere detaljer om fosterutviklingen i innlegget som ble skrevet da Denali hadde 3 uker igjen med valpene som blant annet skulle bli til disse kommende valpenes mormor.


Today it is 6 weeks since the first mating. Huldra has gotten a rather big belly already, something we thing is fairly early for a first time mum. She eats well, is in good shape and shows no other signs of being pregnant than a growing belly and pulling a bit less on our walks. These are good signs that both mother and the upcomming puppies are well. 

The puppy featuses are now about 5 cm big, most organs is so to speak ready. Eyes and ears are closed, and will stay that way untill about 2 weeks after birth. The toes are getting separated and growing claws. Read more details around the development of dog featuses in the blog entry written when Denali had 3 weeks to go with the puppies who amongst others should turn out to be these puppies grandmother.


Selv om magen begynner å bli stor, er hun fortsatt sprek og fin og leker gjerne med sin mor Naisha og Noatak i hagen.

Even though the belly is getting bigger, she is still fit as a fiddle and loves to play with her mother Naisha and Noatak in the garden.





Mor, far og stamtavle: 
Dam, sire and pedigree: 


mandag 18. mai 2020

Folketrokullet: Huldra er bekreftet drektig

The Folklore litter: Huldra is confirmed pregnant



I dag, 18. mai, ble Huldra bekreftet drektig på Grenland Dyreklinikk. Ultralyd viste valper med god hjerteaktivitet som så ut til å ha det veldig bra.  Det er et normalstort kull (over 3 valper) vi gjorde ingen ytterligere forsøk på å telle dem, da vi kun tok undersøkelsen for å få en sikker bekreftelse på drektighet.  Nå gleder vi oss til å møte valpene rundt 19. juni.


Today the 18th of May Huldra was confirmed pregnant at Grenland Dyreklinikk. Ultra sound showed puppies with a good heart activity and they seemed to thrive and grow. This is a litter with more than 3 puppies for sure, we didn't try to count them as we only wanted to know for sure. We are looking forward to meet the puppies around the 19th of June.





Qannik er sønn av vår Stjerne og Damon som er en fritidshund hos sin eier. Damon er en hund jeg vurderte å kjøpe eller deleie som valp, men hadde ikke plass og tid til en ekstra hund på det tidspunktet. Siden han utviklet seg fint benyttet jeg ham til et kull, og det resulterte i et veldig fint kull av høy kvalitet. Qannik selv klarte å skade beinet sitt som valp så han har ikke blitt stilt så mye pr i dag, kun en gang og det resulterte i hans første CERT.  Les historien om Qannik og beinet.
Han vil bli stilt mer når utstillinger igjen er en mulighet.

Qannik er en ernergisk og snill ung hann. Man kan gjøre hva man vil med ham, uten større protester. Jeg tenker da på stell av labber, tenner, pels, løfte ham osv. Han har mye felles med sin mor på dette punktet. Han liker å jobbe, og han liker å slappe av i stua. Qannik er oppvokst med en liten hund, to katter, og 3 barn/ungdommer hvorav den ene er ei med spesielle behov. Dette går veldig fint. I perioder er han her hos oss, men normalt sett bor han fast hos sine deleiere.

Qannik er øyenlyst og gonioskopert med perfekte resultater. 


Qannik is a son of our Stjerne and a family dog named Damon. Damon is a dog I considered to buy or co-own as a puppy, but at that time I didn't have room for another dog. Since he developed nicely I used him for a litter. The result was a very nice litter of high quality. Qannik himself managed to injure his leg as a puppy. It took quite a long time before he was back to normal so he has only been shown once, and that one time he got his first CAC. Read the history of Qannik and his leg.

Qannik is an energetic and kind yound male. He is easy to handle (paws, theeth, coat, carry him etc). He has grown up with a small dog, two cats and 3 children/youths where one has special needs. This is no problem. Sometimes he lives with us, but he normally stays with his co-owner.

He has been eye checked and gonioscopied with perfect results.




Huldra er ei lita, ernergisk, leken, snill og tålmodig tispe. Hun har en egen evne til å bli sølete, men heldigvis ramler det meste av uten hjelp fra oss, bare det har tørket. Hun jobber jevnt og trutt i hundespannet, og passer best i team posisjon. Hun har vist seg å være en ypperlig kløv og turhund da hun har lagt seg til å automatisk trekke litt mindre i nedoverbakker. Hun bærer like mye i kløven som våre noe større Siberians, og har Norsk Polarhundklubbs kløvmerke i bronse. Vi håper på anledning til å få tatt et par sølvmerker seinere i år, og kanskje Huldra blir en av dem? 
Vi har ikke selv barn, men hun er flink med mine nevøer som hun har møtt noen spredte ganger siden hun var valp. 
Huldra har en veldig flott konstruert front, og mange andre gode eksteriøre trekk, men kunne trengt litt mer lengde på beina. Det håper vil Qannik kan bidra til at valpene får. Hun er ingen storvinner i utstillingsringen, men vi ønsker å ta vare på en del av de kvalitetene hun har, og som vi verdsetter høyt.

Huldra er øyenlyst og gonioskopert med perfekte resultater i juni 2019.


Huldra is a small, active, playful, kind and patient girl. She has an uncanny abillity to get dirty, but luckilly most of it falls off when it has dried. She works evenly and without any fuzz in our dog team, and is best suited for the team position. She has shown herself to be an excellent pack-packing dog and hiking friend. She has all by herself figured out she should pull a bit less going down hill. In her pack-pack she carries just as much as our somewhat taller Siberians. She has gotten the Norwegian Polar Dog club's working pack dog badge in bronze. We hope to be able to take a couple of silver badges this year, and maybe Huldra will be one of them?
We don't have any children of our own, but Huldra is very good with my nephews that she has met a few times now and again since she was a puppy.
Huldra has a very nicely put together front assemby and several other good conformation qualites, but could use a bit more lenght in her legs. We hope Qannik will help out so that the puppies get a bit more legs. She is no big winner in the dog shows, but we still want to bring into the next generation several of the qualites that she has, and that we hold in high regard.

Huldra was eye checked and gonioscopied with perfect results in June 2019




I denne kombinasjonen håper vi på noen valper som er eksteriørt godt satt sammen. Vi håper å kunne bevare den gode fronten til Huldra, kombinert med litt mer lengde på beina. Planen er å beholde en tispe fra dette kullet i et fôrhjem.
Selvsagt satser vi på at alle valpene blir sunne og friske, trivelige, snille og greie. Slik som sine foreldre. Ypperlige turhunder til allsidig bruk. 

Fargemessig er det størst sannsynlighet for grå/hvite som foreldrene. Huldra bærer både svart og rødt, men det vites ikke om Qannik er bærer av noen av disse genvariantene. Så det er bare å vente i spenning på resultatet.

Tema for kullet vil være norsk folketro, så alle valpene vil få navn knyttet opp mot dette. Hva navnene blir har vi ikke avgjort ennå.



In this combination we hope to get puppies that are well put together conformation wise. We hope to preserve the good front assembly on Huldra, combined with a bit more lenght of legs. We plan to keep one girl on breeding terms.
Of course we hope that all the puppies will be healthy, sound, pleasant, kind and easy to handle, like their parents. Excellent dogs to bring on your next trip in the forest or to the mountains. 


When it comes to colours the most likely outcome is grey/white puppies like their parents. Huldra carries for both black and red (brown), but we do not know if Qannik does too. All we are able to do is wait for the puppies to be born.

This litter's theme is Norwegian folklore, meaning all the puppies will get names contected to that theme. However we haven't decided on the specific names yet. 

søndag 3. mai 2020

Hoggormbitt


Bildet er lånt fra snl.no

For my English speaking readers: This blog entry is only in Norwegian. But as as short recap: Beringia got bitten by a European Adder Saturday the 18th of April. She didn't have any adverse reactions, but got the typical swelling. We do not blame the Adder, it was only defendig itself.  It's the only time we've gotten one of our own dogs bitten by this non-aggressive but venomous snake.  Bloodwork after 10 days show no major reasons for concern, a bit low in red blood cell values. We expect no long term effects.


Norge har 3 viltlevende slangearter: buorm, hoggorm og den sjeldne slettsnoken,  og en beinløs firfisle: stålorm. Av disse er det kun hoggormen som er giftig.

18. april hadde vi en liten hoggorm i hundegården, trolig en hann da den var grå og svart (som den på bildet over). Hundene var nysgjerrige og prøvde også å ta den (de tar også stålorm hvis de kommer over dem). Heldigvis varslet Såga, som var i en annen hundegård, at noe spesielt var på ferde. Vi rakk likevel akkurat ikke å få hoggormen ut av hundegården i tide. Den hadde fått bitt Beringia i snuta.  Vi tok straks hundene inn, ventet noen få minutter for å se om hun fikk noen reaksjon, men så snart vi så tegn til hevelse ringte vi veterinærvakta.  Så da var det bare å få Beringia i bilen og sette kursen mot Anicura Rising Dyreklinikk som hadde veterinærvakt denne lørdagen.
Det er fullt forståelig at hoggormen ønsket å forsvare seg, og vi ønsker den ikke noe vondt. Men vil helst ikke ha den inni hundegården igjen.  Dette er første gang vi har fått en av våre egne hunder bitt av hoggorm.

Ved bitt av hoggorm er det viktig å holde hunden i ro. Ikke gjør noe med bittstedet (ingen skjæring, suging, klemming etc). Kom deg raskt til veterinær. Tidligere gav man gjerne hunden kortisontablett, såkalt "hoggormtablett", for å dempe hevelsen noe, dette har man i stor grad gått vekk fra nå. Det viktigste er å alltid komme seg til veterinær som raskt som mulig.

Dette var merkene etter hoggormen, jeg har lagt på litt rød farge slik at det lettere vies på et bilde.

Der ble vi møtt av en hyggelig veterinær som sjekket åndedrett, puls og hjertet til Beringia før hun fikk smertestillende, og ble satt på væske. Alt virket normalt. Hun fikk først en injeksjon med metadon for smertene. Ved hoggormbitt er NSAIDs kontraindisert, det vil si at de ikke skal brukes. Vanlige NSAIDs for hunder er blant annet Metacam, Onsior og Previcox. Væsken hun fikk var Ringer Acetat (fysiologisk saltvann med buffer), gitt over ca. 3 timer. Jeg satt med Beringia hele tiden. Hun holder seg roligere vet at jeg var der enn om hun skulle bli puttet i et bur på et fremmed sted.  Mens vi var der kom flere dyr innom, inkludert flere katter som også hadde hatt et møte med hoggormen denne lørdagen. Tydelig at det varme været hadde fått de ut av vinterdvalen og antagelig på jakt etter make og føde.
Beringia fikk ikke antivenom da allmenntilstanden, åndedrett og puls hele tiden var innenfor normalen. Litt pesing og piping var det, men det kunne like gjerne være bivirkningene av metadonen (vanlig bivirkning ved opioidbruk hos hund).

Tunga er ut fordi hun slikker meg på hånda, ikke pga hevelsen.

Beringia virker til å ha hatt flaks i uflaksen. Lokal hevelse fikk hun, men ingen misfarging i huden. Hevelsen gikk også raskt ned igjen, og allerede etter 2 døgn så hun så og si normal ut igjen.  Hun fikk med seg Temgesic (et opioid) som smertebehandling i de påfølgende 2 døgnene.
Anbefalingen for aktivitet er at hunden skal holdes i fullstendig ro (burhvile eller tilsvarende ro) i minst 1 uke, gjerne 2 eller mer.  Hvorfor vites ikke med sikkerhet da faglitteraturen er veldig vag på dette punktet. Antagelig har det med at giftstoffene fortsatt kan være i kroppen, og ulike skader kan ha oppstått. Ved å holde hunden i ro gir man kroppen tid til å lege samtidig som giftstoffer i minst mulig grad sirkuleres.  Etterkontroll med blodprøve er viktig for å se etter seinvirkninger og organskader.


Bilder fra samme kveld som hun ble bitt. Hevelsen i selve snuta har gått lang tilbake, men væskeansamlingen har seget noe ned og er nå mer synlig fra siden. Dette er helt normalt.





Ca. 2 døgn etter at hun ble bitt var det ikke mye hevelse å se lengre.

Beringias "burhvile" foregikk i stua, på gulvet og i sofaen.



Beringia tok en kontroll blodprøve hos Grenland Dyreklinikk mandag 27. april. De fleste verdier var innenfor normalen. Verdiene for hematokrit (volumprosenten av røde blodlegemer), røde blodceller (RBC) og Hemoglobin (proteinet i røde blodceller som frakter oksygen til cellene) var noe lave. Eosinofile granulocytter (en type hvite blodceller) var økt. Dette er et vanlig funn ved f.eks. allergiske reaksjoner og visse typer parasitt infeksjoner.  Funnene er i tråd med hva man normalt kan finne etter hoggormbitt, både hos hund, mennesker og andre dyr.

Etter dette veterinærbesøket fikk kunne Beringia få være med flokken ute i hundegården og går rolige, relativt korte, turer i bånd. Dagen etter (tirsdag 28.) gikk jeg ca 1 times tur med henne. Det resulterte i en mild hevelse i snuteområdet som raskt gikk ned etter hjemkomst. Men etter dette bestemte vi oss for Beringias del ville turer utgå i minst 2 uker til fremover. Hun ser ut til å være langt mer tilfreds nå som hun får være i hundegården enn når hun måtte være inne og holdes i ro. Vi satser på at hun er klar for nye eventyr i midten av mai.



Fakta om hoggorm

Hoggorm, Vipera berus, er Norges eneste giftige slange. Den er normalt ikke aggressiv, men vil forsvare seg hvis den blir plaget. De fleste individer er 50-70 cm lange, noen få kan bli større.  Den er mest kjent for å ha et sikk-sakk mønster på lysere bakgrunn.
Hanner er ofte grå med et svart mønster, mens hunner ofte er i bruntoner.
Det finnes mange ulike fargenyanser, inkludert helt svarte hoggormer.   De spiser hovedsakelig smågnagere, frosk, firfirsler og stålorm.
Hoggormen blir kjønnsmoden som 3-5 år gammel, og paringen foregår på våren. Hunnen er drektig i 90-100 dager, noe som gjør at ungene fødes rundt august-september.
Opp til 30% av hoggormbitt er tørre, det vil si at hoggormen ikke sprøyter inn noe gift. Giften er "kostbar" for slangen og den sløser ikke med den. De juvenile hoggormene/nyfødte har ikke lært seg å kontrollere giftinnsprøytningen ennå og kan derfor ende med å sprøyte inn mer gift enn en voksen hoggorm selv om den er mindre og har mindre gift totalt sett.
Hoggorm er fredet og skal ikke bekjempes uten videre.


Referanser: 
Bremsjö, Ellinor. Omvårdan ved huggormsbett på hund, Sveriges Lantbruksuniversität, 2016

Moe, Lars og Harjen, Hannah: Bitt av hoggorm, NMBU, Published 12. April 2018 - 15:55 - Updated 23. April 2019 - 13:12
https://www.nmbu.no/fakultet/vet/aktuelt/node/34612


Veterinærkatalogen: Hoggormbitt, hentet: 29. april 2020
https://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/forgiftninger/generell/huggormbitt

Wight, Julian og Meier, Jürg: Handbook of Clinical Toxicology of Animal Venoms and Poisons, Informa Health Care USA 2008, chapter 13