tirsdag 22. september 2020

Stjerne oppdatering

Update on Stjerne


Som det ble skrevet i "2020 så langt et dårlig år" fjernet Stjerne en jurtumor 8. september. Den ble sendt inn til analyse, og nå har vi svaret. Det var for det meste gode nyheter. Tumoren var ikke helt godartet, men av det snilleste og mest saktevoksende slaget som kan gi videre problemer. I tillegg så var det ingen tegn til endrede celler i marginene av det de hadde tatt ut, så veterinæren fikk tatt alt. Det er derfor lite trolig at den kommer tilbake og/eller sprer seg.  Vi må passe på å sjekke henne månedlig så vi oppdager det tidlig hvis noe kommer tilbake. Det gjør vi jo uansett med  alle våre hunder, så det vil ikke være noen ekstra belastning.


As was written in "2020 so far a bad year" , Stjerne removed a mammary tumor on the 8th of September. It was sent for analyzes, and now we have the answer. It was mostly good news. The tumor wasn't completely benign, but the of the kindest and most slow growing kind that might give further problems. I addition there was no signs of cell changes in the margines of what was cut out. The veterinary had gotten it all. It is not likely to grow back or spread for that reason. We still have to monitor her a bit an check her monthly to catch it early on if something grows back. That however is something we do with all our dogs anyway and won't be any hassle.

søndag 13. september 2020

Valpeplaner Bolt x Beringia

 Puppy plans Bolt x Beringia


Mange har spurt om det blir noe av denne kombinasjonen, så jeg skriver en kort blogpost om den. Det er en god stund jeg først skrev om planene. Vi har fortsatt alle intensjoner om å gjennomføre denne paringen. Enn så lenge venter vi fortsatt på løpetid. Løpetiden til Beringia var forventet i juli. Dessverre ble hun bitt i snuta av en hoggorm i april, og samme dag klarte hun å starte på en løpetid. Snakk om dårlig tidspunkt!  Den løpetiden utgikk selvsagt. Lenge var jeg usikker på om dette var en ekte løpetid, eller en slags mellomløpetid trigget av hoggormbittet.  Nå virker det som om den kan ha ført til eggløsning med tanke på at resten av flokken har hatt løpetid, men Beringia gjenstår. Hun pleier å løpe samtidig med de andre - som løp i juli/august. Det kan derfor være at hun ikke får løpetid før godt ut i oktober. Men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves heter det, så vi satser på at det er tilfellet også her. 


Since several people have asked if this combination is going to happen I'm making a short blog entry about it. There has been some time since I first announced the plans. We still have every intention to do this mating. At the moment we are still waiting for Beringia to get into heat. She was expected to come into heat in July. Unfortunatly she got a viper bite in her nose in April, and at the very same day she started a heat. Talk about poor timing! This heat was of course not something we considered to do a mating on, and for a while we were uncertain if this was a real heat or a mock heat triggered by the viper bite. It does seem like she ovulated in April as she didn't come into heat together with the rest of the pack in July/August. This means she might not be in heat until the middle-end of October.  A Norwegian proverb says that whoever waits for something good, waits not in vain. We are hoping that to be true in this case as well.

lørdag 12. september 2020

Utstilling på Sanda Camping

 Dogshow at Sanda Camping


Etter en noe deprimerende post i går deler jeg i dag de siste utstillingsresultatene. 23. august var vi på Norsk Chow Chow Klubbs utstilling på Sanda Camping i Bø. Dette var vår 3., og muligens siste, utstilling i år. Planen var å dra til Rogaland helgen etter, men av ulike årsaker utgikk den turen. Andre utstillinger som var vurdert er avlyst. Planer vi hadde om å stille ut i utlandet i år er lagt på hylla for lengst pga Covid-19. Jeg vet det er noen som reiser, men vi har tatt beslutningen om å ikke gjøre det i år, blant annet fordi vi har familiemedlemmer vi gjerne vil omgås med som selv er svært forsiktige i denne situasjonen og pga min jobb som ikke gir noen mulighet for hjemmekontor.  

After the somewhat depressing blog entry yesterday, I will share the latest dog show results today. The 23rd of August we went to the Norwegian Chow Chow Clubs national dog show at Sanda Camping in Bø. This was our third, and maybe last, dog show this year. The plan was to go to Rogaland the next weekend but due to different circumstances that didn't happen. Other considered dog shows this year were all cancelled. We did have plans to show our dogs abroad this year as well, but that was postponed several months ago due to Covid-19. I know some are travelling, but we decided not to, not this year. We have family members that are very careful that we'd like to be able to see, and my work doesn't make home office a possibility, so better not risk a quarantine or infection more than absolutely necessary.


23. august dro vil til Sanda med tre hunder: Dalbris og Beringia i åpen klasse og Fjellbris i veteranklasse. Dommer for dagen var Mona Selbach. 

The 23rd of August we went to Sanda with three dogs: Dalbris and Beringia in open class and Fjellbris in veteran class. Judge of the day was Mona Selbach.


Først ut var Snøfrost Varme Dalbris, med følgende kritikk: 

3 år, meget god type, bra proporsjoner, bra bitt, fine ører, god overlinje og kropp, tilstrekkelige vinkler, bra bevegelser, god pels og farge, behøver litt mer ringtrening.

Excellent, CK, beste tispe, CERT, Best i Rasen

I beste tispe og best i rasen ble hun handlet av Truls. Dette var Dalbris sitt 2. CERT 


First out was Snøfrost Varme Dalbris, with this critique: 

My translation: 3 years, very good type, goo proportions, good bite, nice ears, good topline and body. Enough angulation, good movements, good coat and colour, needs a bit more ring training.

Excellent, CQ, best bitch, CAC, Best of Breed

My husband Truls handled her for best bitch and best of breed. This was Dalbris' 2nd CAC. 


Neste av våre var Snøfrost Unike Beringia. Hun ville dessverre ikke være på utstilling denne dagen, og i alle fall ikke la dommeren ta på henne. Så det endte med en KIP (kan ikke premieres). Det er litt usikkert hvorfor hun reagerte så sterkt denne dagen, hun har ikke gjort det tidligere. Men vi prøver igjen på et seinere tidspunkt. 

5 år, meget feminin, bra hode, bra bitt, fine ører, god hals og overlinje, god kropp, vil for dagen ikke bli tatt på, men er ikke sint. KIP


The next of our dogs in the ring was Snøfrost Unike Beringia. Unfortunatly she didn't want to be on a dog show this day, and not at all let the judge touch her. She ended up with a CNBJ (cannot be judged). I don't really know why she reacted so strongly this day, she hasn't done so previously. But we'll give it another try later on. 

My translation: 5 years old, very feminine, good head, good bite, nice ears, good neck and topline, good body, do not want to be touched today but is not angry. CNBJ.


Sist, men ikke minst så var det Snøfrost Kjølige Fjellbris sin tur. Fjellbris har etterhvert blitt ganske rutinert på utstillinger oppførte seg som normalt veldig fint. 

8,5 år, meget vel bibeholdt veteran, meget bra hode og uttrykk, bra bitt, tilstrekkelige vinkler, kunne vært litt fastere i overlinjnen, for dagen mangler hun litt for mye underull, OK bevegelser

Excellent, Beste veteran


Last, but not least Snøfrost Kjølige Fjellbris had her turn in the ring. Fjellbris have become fairly used to dog shows and behaved very well as usual. 

My translation: 8,5 years old. Very well kept veteran with good head and expression, good bite, enough angulation, could have a bit firmer toppline. Today lacking in undercoat.

ExcellentBest veteran 


Vi ble værende igjen til gruppe og BIS finalene. Dalbris ble handlet av Truls i gruppefinalen. Hun ble ikke plassert, men vi er strålende fornøyd med hennes resultater denne dagen. 

Fjellbris overrasket stort når hun ble ropt opp som Best In Show 3 veteran! 

En fin dag på Sanda, selv om Covid-19 restriksjoner gjorde utstillingen litt annerledes enn den pleier å være. Vi håper og komme tilbake neste år.


We stayed for the group and BIS finals. Dalbris was handled by Truls in the group final. She wasn't placed, but we are really happy with her results this day. 

Fjellbris suprised us a lot when she was called as Best In Show #3 veteran!

It was a nice day at Sanda, even if the Covid-19 restrictions made the show a bit different from what it usually is. We hope to be back next year.



fredag 11. september 2020

2020, så langt et dårlig år.

 2020 so far a bad year.

Dette er ingen lett bloggpost å skrive, men den må skrives så vi kan legge deler av det bak oss og se fremover mot bedre tider.


This is not an easy blog entry to write, but it has to be written in order to put it in the past an move on to better times in the future.


2020 er, og har vært, et utfordrende år for de fleste med tanke på Covid-19. Viruset har gjort mange smittet, syke og døde rundt om i verden. I Norge har vi vært heldige, men også her har det hatt en stor inngripen i folks liv. Ferier ble kansellert eller endret, mange har blitt permittert  eller mistet jobben, enda flere har hatt hjemmekontor i flere måneder og lite interaksjon med andre på arbeidsplassen, arrangementer er avlyst eller har drastisk endret karakter for å kunne gjennomføre i henhold til nye smittevernregler, man skal holde avstand, vaske eller sprite hender og generelt omgås lite mennesker. Personlig har jeg vært heldig. Hverken jeg, eller noen i nær familie eller nære venner har blitt smittet, mistet jobben eller generelt fått en langt dårligere hverdag. Sånn sett kan jeg ikke klage. 


2020 is, and has been, a challenging year for most when it comes to Covid-19. This virus has made many become infected, sick and dead all over the world. I Norway we've been lucky, but here too it has changed peoples lives. Holidays are cancelled or changed, a lot of people have lost their jobs temporary or permanently, all kinds of activities and culture have been cancelled or changed completely to be able to meet the new rules and guidelines. You should keep your distance, wash or disinfect your hands and not be around a lot of people.  On a personal front nobody close to me, family and friends, have become infected, lost their jobs or gotten a much more difficult daily life. I cannot really complain.


Men så var det den andre delen av livet: hundene. Der har dette året slettes ikke vært av det gode. En ting er at nesten alle utstillinger er avlyst, planer om utenlandsturer med hundene kansellert og mine første dommeroppdrag avlyst. Det er kjedelig nok, men det stopper dessverre ikke der.  


But then there is the other part of life: the dogs. From that point of view it certainly hasn't been a good year. One thing is that almost all dog shows are cancelled, plans about going abroad to show some dogs are cancelled and my first judging assignments are cancelled. That's no fun, but unfortunately it doesn't stop there.


På valpefronten har det bare vært tragisk så langt. 2020 var året vi skulle ha en "valpesommer" etter nesten 3 år uten noen valper. Men slik ble det overhodet ikke. Først hadde Stjerne en noe kryptisk (skjult) løpetid, så hun var vi altfor seint ute med. Deretter ble Beringia bitt i nesa av en hoggorm og fikk løpetid samme dag, den løpetiden utgikk så klart.  

Huldra så det bedre ut med. Hun fikk en normal løpet, ble paret enkelt og greit, ble drektig med et normalstort kull (4+) og alt virket bra. Men så gikk det nedover også med dette kullet. Huldra la ikke videre på seg som forventet, og hun endte med å føde 2 valper. 1 litt under middels tilsynelatende frisk og fin hannvalp og en bitteliten tispe som ikke ville spise uansett hva vi gjorde. Hun klarte seg selvsagt ikke.  Hannvalpen utviklet seg normalt en god stund, men viste liten interesse for mat ved 3-4 ukers alder. Vi tenkte det hadde sammenheng med at han hadde hele melkebaren for segselv. Så ved 4 uker og et par dager begynte han å miste kontrollen over bakbeina, og viste også noen hoderystelser når han ble giret over noe. På dagen 5 uker gammel fikk han et epileptisk lignende anfall. Da valgte vi å la ham slippe.  Dette er ordene jeg skrev om ham på facebook, og de kan fint gjentas her: 


When it comes to puppies, it has just been a tragic year so far. 2020 was the year we planned to have a "puppy Summer" after almost 3 years without any litters. But this didn't happen what so ever. First Stjerne got a cryptic (hidden) heat, so we were too late for that one. Then Beringia got bitten by a viper and got her heat the same day, so of course no mating on that heat.

We seemed to be better off with Huldra. She had a normal heat, was mated with no fuss and became pregnant with a normal size litter (4+), all seemed to be good. But then it started to go down hill with this litter as well. Huldra didn't gain as expected and ended up giving birth to two puppies. 1 a little under medium size male that seemed healthy, and a female that didn't want to eat no matter what we did. She of course didn't make it. The male developed nicely for a good while, but showed little interesst for solid foods at 3-4 weeks of age. We thought it had to do with him having the milk all to himself.  Then a few days after turning 4 weeks he started to lose control over his hind legs, he also showed some head shakings when he was eager about something. The day he turned 5 weeks old he got an epileptic-like seizure. Then we decided to let him go.  These words I wrote about him on facebook, and they may be repeated here:


Den fine, skjønne, tøffe og viljesterke valpen til Huldra var ikke ment for denne verden. Vi tok beslutningen om å la han få slippe. 💔🐾
Vi orker ikke si noe mer om ham pr nå. 

 

Huldras beautiful, wonderful and strong willed puppy wasn't meant for this world.  
We let him go today.  
Right now we do not have it in us to say more about him


Det er fortsatt vondt og ha mistet denne lille fyren, og har det har helt klart lagt en demper på fremtidige kull. Vi håper og aldri oppleve det igjen.  Han ble obdusert, og det viste seg at han hadde feil på mange organer, men ikke noe direkte nevrologisk. De symptomene kom som en følge av alt annet som var galt. Det er nok ikke arvelig, men bare et ekstremt uheldig kull.

Huldra taklet dette langt bedre enn oss, og var sitt glade smågale seg hele tiden. Men hun klarte å pådra seg seg våteksem noe seinere. Første gang vi har hatt noe sånt på noen av våre hunder. Men det ble raskt bedre etter barbering av pels, vasking med klorhexidin som desinfisering, og påføring av sinkliniment (hvitvask) for å holde det tørt.


It still hurts to have lost this little guy, and it has certainly put a damper on future litters. We hope to never experience something like this again. He was sent to necropsy, and it showed failure in several organs, but nothing neurological. Those symptoms was a result of everything else that was wrong. It's most likely not inheritable, just an extremely unlucky litter.

Huldra handled this far better than us, and was as happy and crazy as always. She did however get a hot spot later on. It's the first time we've ever had something like this in any of our dogs. It quickly healed after some shaving of coat, washing with chlorhexidine for disinfection and applying of as zinc liniment to keep it dry.


Som ikke dette var nok fant vi en kul i ene juret til Stjerne. Jurtumorer er slettes ikke sjeldne på voksne tisper, og Stjerne blir 6 år om noen måneder, men dette var absolutt ikke noe vi trengte nå. Kulen ble fjernet på tirsdag 8. september og sendt inn til analyse. Alt gikk fint med fjerningen og det ble ikke funnet noen flere på røtgenbilder. Stjerne er sitt vanlige glade seg, og veldig fornøyd med all ekstra oppmerksomhet i disse dager.


As if this wasn't enough, we found a lump in one of Stjerne's mammary glands. Mammary glad tumors aren't rare in adult bitches, and Stjerne will turn 6 years old in a few months, but this we certainly didn't need at this point. She removed the lump on the 8th of September and it was sent in for analyzes. Everything went well with the removal and no more lumps were found on x-rays. Stjerne is her happy self, and is very pleased with all the extra attention these days.


Vi håper på noen positive hundenyheter i nær fremtid! 

We hope for some positive dog news in the near future!


tirsdag 25. august 2020

Norsk Vinnerutstilling med forviklinger

 Norwegian Winner Show with entanglements


På grunn av den pågående Covid-19 situasjonen ble Norsk Vinnerutstilling i år flyttet fra Dogs4All som er avlyst til NKK Lillehammer 15.-16.august på  Birkebeineren stadion. Siberian husky hadde oppmøtetid kl.12:30, og som en tilpasning til coronasituasjonen fikk vi ikke komme inn på området før oppmøtetid. Rasens tid i ringen skulle være 30 minutter etter oppmøtetid. Etter rasens bedømmelse må man reise igjen med annet hunden blir BIR, da får man være igjen på et bestemt sted til gruppefinalen. Best in show blir ikke avholdt i disse tider på NKKs utstillinger.  Og det er ikke tilgang for publikum. 

Lillehammer ligger noen timers kjøring hjemmefra, men med såpass seint oppmøte fikk vi likevel en ganske rolig og normal start på dagen. Jeg hadde meldt på tre hunder, men tok med meg kun to: Polaris og Fjellbris. Jeg skulle videre for å hente en vogn, og dermed heller ikke hadde en handler til den tredje påmeldte. 


Due to the ongoing Covid-19 situation the Norwegian Winner Show was moved from Dogs4All, which is cancelled, to NKK Lillehammer the 15th and 16th of August at Birkebeineren stadium this year. Siberian Husky had a meeting time at 12:30 (p.m.), and as a corona measurement we weren't allowed into the area before the meeting time. The breed should start 30 minutes later. After the breed judgement you had to leave the area, unless the dog became BOB, then you were to stay in a designated area untill the group finals. Best in Show is not run in these corona times at NKK shows. And there is no admission for the public. 

Lillehammer is situated a few hours drive from our home, but with such a late meeting time we still got a fairly normal start to the day. I had entered three dogs, but only brought two: Polaris and Fjellbris. I was continuing further away after the show to pick up a training cart, and as such didn't have a handler for the thrid entered dog.


Turen oppover med henger på slep gikk som forventet. Litt tregere enn google maps antok oppover fra Hokksund til Hønefoss. I Hønefossområdet kjøres det en kort strekning på E16, og der hører jeg plutselig et "bang" og så en grov lyd som tilsier at noe blir slept i bakken. Hadde eksosanlegget ramlet ned? Det har jeg opplevd på en tidligere bil gjentatte ganger, men eksosen hørtes helt normal ut. Ved utgangen av en tunnel var det en SOS lomme, så da var det bare å stoppe og få sjekket opp i dette bråket. Det viste seg at støttebeinet til hengeren som anvendes når den er parkert hadde ramlet ned. Da var gode råd dyre for å unngå at det skulle skje igjen. Heldigvis var det et fint hull i selve foten på det beinet, så jeg fant en taustump i bilen og bandt det fast i draget. Da var det bare å kjøre videre, og jeg hadde tross alt ikke brukt så mye ekstra tid på dette. Fortsatt god tid til å rekke utstillingen.


The drive with a trailer in tail started out as expected. A bit slower than google maps suggested from Hokksund to Hønefoss. Around Hønefoss I were to drive a short stretch at E16, and then I hear a sudden "bang" and then a coarse sound suggesting something is dragged after my car on the tarmac. Had parts of the exhaust system fallen off? I have experience with that from a previous car, however the exhaust sounded completely normal. At the exit of a tunnel there was an SOS place were I could stop the car and have a look. It was a supporting leg on the trailer, meant to be used when the trailer is parked, that had fallen down. What to do? If I just put it back in place, what would keep it where it should be this time? Luckilly the foot of the leg had a hole in it, so I found a piece of rope and tied it up to the frame of the trailer.  Back on the road, and I hadn't spent that much time on this. Still good time to reach the show.


Noen mil seinere begynte varsellampene i bilen å gå av. Fikk beskjed om at det var noe feil med temperaturen og motoren måtte umiddelbart slås av. Midt i 80-sona er ikke det så lett å gjennomføre, men flaks i uflaksen så var det en avkjøring like etterpå så jeg fikk svingt av og ned på en sidevei der bilen ble ufrivillig parkert i et kryss. Hva nå? Jeg skulle jo kjøre langt, og dette var overhodet ikke lovende hverken for utstillingen eller resten av turen. Bilen hadde nettopp vært på service og den hadde fått ny registerreim, så dette var ekstremt irriterende! 

Jeg ringte først mannen som ringte pappa, og deretter Falck. Pappa ringte meg rett etterpå.  Hodet mitt fungerte ikke særlig godt i denne situasjonen for nå var jeg både sur og gretten. Da er det veldig fint å ha pappaer man kan ringe som har et hode som fungerer i situasjonen. Han ba meg sjekke kjølevæske tanken, og den kunne jeg rapportere at var tom! Det skal den jo ikke være.  Etter å ha fylt på 2 liter, latt motoren gå i 5-10 minutter, fylt på ytterligere 0,5 liter  og latt motoren gå enda noen minutter virket problemet til å være løst. Da var det bare å ringe tilbake til Falck og meddele at problemet var løst, krysse fingrene og håpe at bilen gikk resten av turen problemfritt.  Men kom jeg til å rekke utstillingen tro? Jeg kom garantert ikke til å være der før kl 13, noe avhengig av trafikken. Sendte melding til en annen jeg visste skulle være der med samme rase så det i alle fall kunne gis beskjed til ringpersonellet hvis jeg ikke rakk frem.  


Several kilometres later the warning lamps in my car went off. I got a message saying something was wrong with the temperature and I had to turn off the engine imediatly. Well that's not so easy in an 80 km/h zone. However I got lucky, there was a place to turn off from the road just a few seconds later, and I parked my car in at an intersection. Not by choice, but I didn't dare drive any further and my car with trailer shouldn't be to any hindrance for other traffic at this spot.  What to do now? I was supposed to drive far, an this was not at all promising for the show nor the rest of the trip. The car had just been having a service so this was beyound irritating!

My first call went to my husband who called my dad, then I called Falck (car rescue). My dad called me shortly after. My head didn't work very well in this situation as I now was both grumpy and fairly mad. It's nice to have dads on the phone who has heads that works in this type of situations. I asked me to check on the cooling liquid, and I couldn't see any!  It's not supposed to be empty. After filling it up with 2 liters, let the motor run for 5-10 minutes, and the top it off with another 0,5 litre the problem seemed to be solved. I called Falck back to let them know the issue had been solved, and then I crossed the fingers and hoped the car would run without a hitch the reminder of my planned trip. Would I reach the show in time? Well that was another question all together. I certainly weren't going to be there before 13:00 (1 p.m.), depending on the traffic. I messaged another exhibitor I knew was going to be there with the same breed, at least she could let the ring steward know if I didn't get there in time.


Klokka 13:02 rullet jeg inn på korrekt parkeringsplass, bilen hadde oppførte seg normalt så langt, og hengeren hadde ikke funnet på flere sprell. Ut med hunder, vann, silvershade og et bur. Rasen hadde nettopp startet: junior hann, det vil si den første klassen. Jeg hadde åpenklasse og veteranklasse tisper så fortsatt noen minutter igjen til det var min tur. Puh!. Da var det bare å la hundene få strekke på beina, få gått på do, bli tilbudt vann. Finne frem utstillingsbånd og nummerlapper.  Ikke den helt ideelle oppkjøringen til utstilling med så lite tid på forberedelser. Men hundene tok det med strålende humør, og var helt med på notene. 


13:02 I arrived at the designated parking place, the car had behaved so far, and the trailer hadn't been up to any new antics. Out with the dogs, water, silvershade and a cage. The breed had just begun: junior males (the first class to be judged).  I had an open class female and a veteran female, so still a few minutes to go. Puh! Then it was just to set about letting the dogs stretch their legs, get to go to the toilet, offer them some water. Then finding the show leads and numbers. This wasn't the ideal start on a dog show, but the dogs took it well. They were happy and eager to please.


Polaris var først i ringen av mine to, bilder ble det ikke for kameraet lå igjen i bilen. Det ble glemt i forsøket på å nå utstillingen. Det samme var et belte, så buksa holdt på å ramle av i ringen. Ikke akkurat den beste følelsen i verden det heller. Neste gang skal jeg huske bukseseler! 

Dommeren likte Polaris godt, og hun fikk en flott kritikk og resultat: 

Snøfrost Tindrende Polaris

Meget god type og størrelse. Substansfull, feminin og velgående. Meget velbalansert. Herlig hode og uttrykk. Velansatte ører som er godt behåret. Holder overlinjen fint i bevegelse. Meget god pels. Sterk bakpart.

 Excellent CK 1.AKK 3. beste tispe

Bildet er fra en pause på en seinere fottur
Photo is from a break at a later hike.

Polaris was the first to enter the ring out of my two. Unfortunatly no photos as the camera was forgotten in the car in the attemt to get ready in time for the show. I also had forgotten a belt, so my trousers almost fell off inn the ring. Not exactly the greatest of feelings. Next time I will remember to bring suspenders! 

The judge liked Polaris well, and she got a great critique and result.

Snøfrost Tindrende Polaris

(my translation)

Very good type and size. Feminine with substance and moves well. Very balanced. Lovely head and experession. Well set ears with good amount of fur. Keeps the topline well in movements. Very good coat. Strong hind quarters.

 Excellent CQ 1.AKK 3rd best bitch


Etter championklassen var det Fjellbris sin tur. Dette var første gang hun ble stilt i veteranklasse, og første gang en hund av eget oppdrett ble stilt i veteranklasse. Hun oppførte seg bra og viste seg fra sin beste side.  Også hun ble veldig godt likt av dommeren med fin kritikk og strålende resultat:

Snøfrost Kjølige Fjellbris

8 år gammel veteran. Meget tiltalende type. Meget god størrelse. Substansfull dog feminin. Velskåret hode med vakre mørke øyne. Kunne gjerne hatt noe mer drag i snutepartiet. God hals og skulder. Noe rak overarm. Kunne ønsket noe mer forbryst. Kropp i utmerket kondisjon. Holder overlinjen godt i bevegelse. Sterk bakpart. Pels i røyting. Kraftig benstamme, gode poter. Utmerket temperament.

 Excellent CK 1.VETKK - Norsk Veteranvinner 2020!

Bildet er tatt en uke seinere
Photo is taken a week later.


After the champion class, it was Fjellbris' turn in the ring. This was the first time she was shown in veteran class, and the first time a dog of my breeding was shown in veteran class. She behaved well and showed the best of herself. She too was very well liked by the judge and ended with a nice cirtique and a wonderful result: 

Snøfrost Kjølige Fjellbris

 (my translation)

8 years old veteran. Very pleasing type. Very good size. Lots of substance yet feminine. Well shaped head with beautiful dark eyes. Could have a bit more defined muzzle. Good neck and shoulder. A bit straight upper arm. Could wish for more forechest. Body in excellent condition. Keeps her topline well in movement. Strong hind quarters. Coat in shedding. Substantial boning, good paws. Excellent temperament. 

 Excellent CQ 1.VETKK - Norwegian Veteran Winner 2020!



Problemet nå var at jeg hadde to tisper med CK som skulle konkurrere i beste tispeklasse. Og ingen ledige handlere som jeg kjente. Redningen kom fra en jeg visste hvem var, men ikke kjente. Så tusen takk for handlerhjelp med Fjellbris, Therese Berger! 

Fjellbris plasserte seg ikke i beste tispeklasse, og Polaris ble nr. 3. Veldig fornøyd med resultatet på jentene. Nå skulle vi kjøre til fjells og kose oss på tur. (Bare bilen ikke rota det til igjen).


Now I had another problem. Both of my girls had gotten a CQ and was to compete in best bitch class. And I didn't have any available handlers, and no one I knew was available either. The rescue came from someone I only knew by name from facebook, but didn't know at all. Thank you so much, Therese Berger, for handling Fjellbris! 

Fjellbris didn't place in the best bitch class, and Polaris was 3rd best bitch. I'm very pleased with the results on my girls. Now we were going up into the mountains and have nice time on the roadtrip. (If only the car didn't mess it up).


Camp Fagerstrand, første natt i bilen. Selv på kvelden oppi fjellene var det varmt. Men hundene trivdes og bilen hadde ingen flere problemer på turen.

Camp Fagerstrand, first night in the car. Even in the evening and up in the moutains it was warm. However the dogs loved it there and I didn't have any further car trouble on the roundtrip.

søndag 3. mai 2020

Hoggormbitt


Bildet er lånt fra snl.no

For my English speaking readers: This blog entry is only in Norwegian. But as as short recap: Beringia got bitten by a European Adder Saturday the 18th of April. She didn't have any adverse reactions, but got the typical swelling. We do not blame the Adder, it was only defendig itself.  It's the only time we've gotten one of our own dogs bitten by this non-aggressive but venomous snake.  Bloodwork after 10 days show no major reasons for concern, a bit low in red blood cell values. We expect no long term effects.


Norge har 3 viltlevende slangearter: buorm, hoggorm og den sjeldne slettsnoken,  og en beinløs firfisle: stålorm. Av disse er det kun hoggormen som er giftig.

18. april hadde vi en liten hoggorm i hundegården, trolig en hann da den var grå og svart (som den på bildet over). Hundene var nysgjerrige og prøvde også å ta den (de tar også stålorm hvis de kommer over dem). Heldigvis varslet Såga, som var i en annen hundegård, at noe spesielt var på ferde. Vi rakk likevel akkurat ikke å få hoggormen ut av hundegården i tide. Den hadde fått bitt Beringia i snuta.  Vi tok straks hundene inn, ventet noen få minutter for å se om hun fikk noen reaksjon, men så snart vi så tegn til hevelse ringte vi veterinærvakta.  Så da var det bare å få Beringia i bilen og sette kursen mot Anicura Rising Dyreklinikk som hadde veterinærvakt denne lørdagen.
Det er fullt forståelig at hoggormen ønsket å forsvare seg, og vi ønsker den ikke noe vondt. Men vil helst ikke ha den inni hundegården igjen.  Dette er første gang vi har fått en av våre egne hunder bitt av hoggorm.

Ved bitt av hoggorm er det viktig å holde hunden i ro. Ikke gjør noe med bittstedet (ingen skjæring, suging, klemming etc). Kom deg raskt til veterinær. Tidligere gav man gjerne hunden kortisontablett, såkalt "hoggormtablett", for å dempe hevelsen noe, dette har man i stor grad gått vekk fra nå. Det viktigste er å alltid komme seg til veterinær som raskt som mulig.

Dette var merkene etter hoggormen, jeg har lagt på litt rød farge slik at det lettere vies på et bilde.

Der ble vi møtt av en hyggelig veterinær som sjekket åndedrett, puls og hjertet til Beringia før hun fikk smertestillende, og ble satt på væske. Alt virket normalt. Hun fikk først en injeksjon med metadon for smertene. Ved hoggormbitt er NSAIDs kontraindisert, det vil si at de ikke skal brukes. Vanlige NSAIDs for hunder er blant annet Metacam, Onsior og Previcox. Væsken hun fikk var Ringer Acetat (fysiologisk saltvann med buffer), gitt over ca. 3 timer. Jeg satt med Beringia hele tiden. Hun holder seg roligere vet at jeg var der enn om hun skulle bli puttet i et bur på et fremmed sted.  Mens vi var der kom flere dyr innom, inkludert flere katter som også hadde hatt et møte med hoggormen denne lørdagen. Tydelig at det varme været hadde fått de ut av vinterdvalen og antagelig på jakt etter make og føde.
Beringia fikk ikke antivenom da allmenntilstanden, åndedrett og puls hele tiden var innenfor normalen. Litt pesing og piping var det, men det kunne like gjerne være bivirkningene av metadonen (vanlig bivirkning ved opioidbruk hos hund).

Tunga er ut fordi hun slikker meg på hånda, ikke pga hevelsen.

Beringia virker til å ha hatt flaks i uflaksen. Lokal hevelse fikk hun, men ingen misfarging i huden. Hevelsen gikk også raskt ned igjen, og allerede etter 2 døgn så hun så og si normal ut igjen.  Hun fikk med seg Temgesic (et opioid) som smertebehandling i de påfølgende 2 døgnene.
Anbefalingen for aktivitet er at hunden skal holdes i fullstendig ro (burhvile eller tilsvarende ro) i minst 1 uke, gjerne 2 eller mer.  Hvorfor vites ikke med sikkerhet da faglitteraturen er veldig vag på dette punktet. Antagelig har det med at giftstoffene fortsatt kan være i kroppen, og ulike skader kan ha oppstått. Ved å holde hunden i ro gir man kroppen tid til å lege samtidig som giftstoffer i minst mulig grad sirkuleres.  Etterkontroll med blodprøve er viktig for å se etter seinvirkninger og organskader.


Bilder fra samme kveld som hun ble bitt. Hevelsen i selve snuta har gått lang tilbake, men væskeansamlingen har seget noe ned og er nå mer synlig fra siden. Dette er helt normalt.





Ca. 2 døgn etter at hun ble bitt var det ikke mye hevelse å se lengre.

Beringias "burhvile" foregikk i stua, på gulvet og i sofaen.



Beringia tok en kontroll blodprøve hos Grenland Dyreklinikk mandag 27. april. De fleste verdier var innenfor normalen. Verdiene for hematokrit (volumprosenten av røde blodlegemer), røde blodceller (RBC) og Hemoglobin (proteinet i røde blodceller som frakter oksygen til cellene) var noe lave. Eosinofile granulocytter (en type hvite blodceller) var økt. Dette er et vanlig funn ved f.eks. allergiske reaksjoner og visse typer parasitt infeksjoner.  Funnene er i tråd med hva man normalt kan finne etter hoggormbitt, både hos hund, mennesker og andre dyr.

Etter dette veterinærbesøket fikk kunne Beringia få være med flokken ute i hundegården og går rolige, relativt korte, turer i bånd. Dagen etter (tirsdag 28.) gikk jeg ca 1 times tur med henne. Det resulterte i en mild hevelse i snuteområdet som raskt gikk ned etter hjemkomst. Men etter dette bestemte vi oss for Beringias del ville turer utgå i minst 2 uker til fremover. Hun ser ut til å være langt mer tilfreds nå som hun får være i hundegården enn når hun måtte være inne og holdes i ro. Vi satser på at hun er klar for nye eventyr i midten av mai.



Fakta om hoggorm

Hoggorm, Vipera berus, er Norges eneste giftige slange. Den er normalt ikke aggressiv, men vil forsvare seg hvis den blir plaget. De fleste individer er 50-70 cm lange, noen få kan bli større.  Den er mest kjent for å ha et sikk-sakk mønster på lysere bakgrunn.
Hanner er ofte grå med et svart mønster, mens hunner ofte er i bruntoner.
Det finnes mange ulike fargenyanser, inkludert helt svarte hoggormer.   De spiser hovedsakelig smågnagere, frosk, firfirsler og stålorm.
Hoggormen blir kjønnsmoden som 3-5 år gammel, og paringen foregår på våren. Hunnen er drektig i 90-100 dager, noe som gjør at ungene fødes rundt august-september.
Opp til 30% av hoggormbitt er tørre, det vil si at hoggormen ikke sprøyter inn noe gift. Giften er "kostbar" for slangen og den sløser ikke med den. De juvenile hoggormene/nyfødte har ikke lært seg å kontrollere giftinnsprøytningen ennå og kan derfor ende med å sprøyte inn mer gift enn en voksen hoggorm selv om den er mindre og har mindre gift totalt sett.
Hoggorm er fredet og skal ikke bekjempes uten videre.


Referanser: 
Bremsjö, Ellinor. Omvårdan ved huggormsbett på hund, Sveriges Lantbruksuniversität, 2016

Moe, Lars og Harjen, Hannah: Bitt av hoggorm, NMBU, Published 12. April 2018 - 15:55 - Updated 23. April 2019 - 13:12
https://www.nmbu.no/fakultet/vet/aktuelt/node/34612


Veterinærkatalogen: Hoggormbitt, hentet: 29. april 2020
https://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/forgiftninger/generell/huggormbitt

Wight, Julian og Meier, Jürg: Handbook of Clinical Toxicology of Animal Venoms and Poisons, Informa Health Care USA 2008, chapter 13

torsdag 30. april 2020

Flere fine, friske Snøfrost øyne

More beautiful, healthy Snøfrost eyes.

Qannik


Frøya, Snøfrost Ville Aniakchak, fikk sine øyne undersøkt med øyelysning og gonioskopi 17.04.2020 av Dagny Spanne Kjær med flott resultat. Ingen anmerkninger på selve øyelysningen. Gonioskopien gav ingen anmerkninger på selve vinkelen (ICA), hun hadde et lite felt, ca 10% med pektinaligamentdysplasi (PLD) laminae som gir grad: mild. Dette vil ikke ha noe å si for henne og er på ingen måte avlsekskluderende.

Frøya, Snøfrost Ville Aniakchak, got her eyes screened the 17th of April 2020 by Dagny Spanne Kjær with a very good result. The main eye screening reveled healthy eyes. The gonioscopy showed a normal iridocorneal angle (ICA), but she had a small field of about 10% with laminae wich gives her the result PLD: mild. This won't affect her at all and is in no way a hindrance for breeding. 


I går, 29.04.2020, var det Qannik, Snøfrost Lysende Aldebaran, sin tur. Han ble øyelyst og gonioskopert av Johanne Teige Bøe med helt perfekte resulater. Ingen anmerkninger på hverken øyelysningen eller gonioskopien.  Riktignok med en enkelt fibrae latae dorsalt, men dette er ingen diagnose.

Yesterday, the 29th of April 2020, it was Qannik's, Snøfrost Lysende Aldebaran, turn. He was eye screened and gonioscopied by Johanne Teige Bøe with a perfect result. All clear on eyes, ICA and PLD.  He had one single fibrae latae dorsally, but this is no diagosis.


Dalbris øye som liten valp
Dalbris' eye as a young puppy

For vår del kommer vi også til å sjekke øynene til Dalbris og Polaris i løpet av et par mnd, og noen av våre eldre hunder vil få en siste sjekk.

Later this year we will check the eyes of Dalbris and Polaris, and some of our older dogs will get their last eye check. 


søndag 19. april 2020

Valpeplaner som ikke går som planlagt.


Akkurat nå synes jeg verden er litt dum. Det er et par valpeplaner som må endres på, da naturen ville det annerledes.  Det første gjelder et kull planlagt nå i våres, Natthimmelkullet


Stjerne fikk en kryptisk løpetid i våres. Hun startet normalt, men blødningene stoppet opp. Hun utviste aldri noen interesse for hannhunder eller noen stå-refleks for disse. Vi tok en blodprøve på torsdag 16. april, og de viste at det var for seint for inseminering (eventuelt helt på kanten). Vi tok en ekstra sjekk inne hos Ragnar Thomassen fredag 17. april for å være helt sikre. Der viste både vaginalutstryk og progesteronprøve at det nok var for seint.  Selv om dette ikke hadde vært tilfellet så ville jeg nok følt det var litt feil å inseminere på denne løpetiden siden hun selv tydelig sa at hun ikke var klar for noen naturlig paring, så føles det feil å inseminere.   Dette kullet er dermed satt på hold inntil videre, og kanskje gjør vi litt om på planene i fremtiden. Nå har vi ca. 4-6 mnd på og finne ut hva vi ønsker. (4 mnd pga kanskje benyttelse av annen tispe).




Vi hadde også en plan om å pare Beringia på hennes neste løpetid, denne var ventet i juni/juli.  Beringia ser derimot ut til å ha andre planer.


I går (18. april) møtte hun på en hoggorm som beit henne i snuta. Det ser ut til å gå bra med henne. Ingen endring i allmenntilstanden og ingen misfarging rundt bittstedet. Hun har selvsagt vært innom veterinær umiddelbart etter hun ble bitt (mer om dette i en annen blogpost).  Nå håper vi hun ikke får noen seinskader på nyrer og/eller hjertet.
I tillegg virker hun til å ha startet på sin løpetid nå. Vi vurderer å ta en progesterontest for å se om dette er en pseudobrunst uten eggløsning. I så tilfellet kan det være hun løper på nytt til normal tid.  Uansett vil det selvsagt være helt uaktuelt å pare henne på nåværende tidspunkt. 
Beringia er planlagt paret med Bolt dersom hun ikke får noen seinskader av hoggormbittet. Når dette vil skje får tiden vise.



Vi får forhåpentligvis et annet kull i sommer, mer om dette kommer i en annen blogpost om noen få dager.

mandag 13. april 2020

Historien om Qannik og beinet

The history of Qannik and the leg

Lek med søster Polaris ca. 4 mnd gammel (Qannik bakerst)
Playtime with his sister Polaris, about 4 months old (Qannik is the one in the back)


Snøfrost Lysende Aldebaran er en hann vi har beholdt på deleie fra Lucidakullet. Han bor normalt sett i Skien med sine deleiere.  Her kan du lese om han som liten valp. Når han var rundt 4,5 mnd klarte han å skade beinet sitt. Vi vet ikke helt hvordan det skjedde, men antagelig har han slått kneet hardt inn i en hard kant på trappa til sine deleiere når han skulle hoppe opp. Det var vinter og mye snø og dermed kan underlaget han satset fra ha sviktet litt.

Mine mistanker gikk raskt til et skadet korsbånd da det nesten ikke var noe motstand ved å manipulere beinet manuelt (bøy og strekk). Qannik selv var fortsatt glad og fornøyd, men dette måtte selvsagt utredes. Første steg var en tur til dyreklinikken vi normalt sett bruker, Grenland Dyreklinikk. Det  var hans deleier som tok ham med dit. Beinet ble undersøkt og røntgen tatt. Det var ikke lett å se noen feil med vanlige røntgen og spørsmålet var da om vi måtte ta CT eller MR for å få bekreftet nøyaktig hva skaden bestod i. Veterinærene fikk også sett en video jeg hadde tatt av ham for å se hvordan beinet fungerte under forsøk på trav.

Det ble videre tatt kontakt med Thomas Sissner på Din Dyreklinikk i Sandefjord.  Han er en av Norges fremste eksperter på denne typen skader. Det ble avtalt at vi skulle dra til ham i mai for å operere beinet. Utgangspunktet var at han trang en TPLO operasjon som måtte tilpasses en såpass ung hund så den ikke forstyrret epifysene (vekstormrådet i beinet). Hvis han mot formodning skulle finne ut at det var noe helt annet som var galt ved åpning så skulle han ringe før han fortsatte jobben.

Det viste seg at Qannik hadde en avspreningsfraktur, og at leddbåndet var helt med festet slått av. Operasjonen ble den samme. Se bildet for diagnose og beskrivelse fra veterinæren.



Snøfrost Lysende Aldebaran is a male we kept on co-ownership from the Lucida litter. He normally lives in Skien with his co-owner. Read about him as a young puppy here. When he was about 4,5 months old he injured his leg. We do not know exactly how it happened, but most likely he slammed his knee hard into a sharp edge on the stairs in the middle of a jump. It was winter and lots of snow, and the ground he pushed off from may have given a little bit in.

I quickly suspected a cruciate ligament injury as it was virtually no resistance when manipulating his leg manually (bend and stretch). Qannik was his normal happy self, but of course this had to be dealt with. First step was a trip to the veterinary clinic we normally use. It was his co-owner that took him there. His leg was looked at, x-rays taken. It wasn't easy to see anything wrong, and the question was wether or not we needed a CT or MRI to find the exact inury. The veterinaries also got a video that I had taken to see what the leg looked like when he attemted a trot.

We then contacted a specialist in this type of injuries, Thoams Sissner. He is one of the best in the country. We agreed to come to him in May for an operation of the leg. Expected to do a version of the TPLO adjusted so it didn't hinder the epiphyseal plates in order for the leg to continue to grow as norrmal. If he found something unexpected we agreed he should call me before he continued the operation.

It turned out Qannik had a small fracture that had resulted in the cruciate ligament lost it's point of attachement. The ligament itself was not injured. The operation would be the same though.  The picture above shows the diagosis and description from the veterinary himself, in Norwegian.




Jeg ble også fortalt dagen for operasjonen at vinkelen i kneet til Qannik var veldig god, og at dette ikke var de forhold han normalt sett så hos hunder hvor leddbåndene ryker pga belastning over tid. (Dårlig vinklede knær, ofte på store og tunge raser).

I was told on the day of the operation that the angulations in the knee itself was very good, and this was not the case in the typical cruciate ligament candidates. In those dogs the ligament iself tears often due to poor angulation in the knee and normally in bigger and heavier breeds.

Røntgen av beinet rett etter operasjon
X-ray of the leg right after the operation


Operasjonen gikk bra, og nå startet den lange rekonvalenstiden. Vi fikk nøye instrukser og oppfølging av opererende veterinær. De første 6 ukene skulle han hovedsakelig ligge i ro i bur, kun luftes i kort bånd 5-10 minutter 3-5 ganger om dagen. Ikke lett for en aktiv valp.  Etter 6 uker skulle det tas et røntgenbilde for å se at beinet gror som det skal. På dette tidspunktet ville også operasjonssåret ha lukket seg.


The operation went well, and now the long way back to normal function of the leg started. We got a lot of instructions and follow ups from the veterinary who did the operation. The first 6 weeks he should mostly just stay in a bigger crate and keep calm. Only to go for some toilet breaks of 5-10 minutes 3-5 times a day. Not easy for an active puppy. After 6 weeks we should do another x-ray to see if the leg healed like it should. At this time the cuts after the operation would have healed and closed up as well. 

Buksa er for å beskytte operasjonssåret
His trousers are to protect the operation wound.

Han lå mye utenfor bur så lenge noen kunne passe på at han lå stille
He stayed a lot outside his crate as long as somebody was there to
make sure he didn't move around too much.


Heldigvis var alt bra etter 6 uker, og Qannik kunne starte med fysioterapi. De første ukene 2 ganger i uka. Det var jeg som tok ham med til Fysiovet, Merete Serkland. Vanntredemølle, kavaletti og massage var viktige deler av rehabiliteringen. Etter som ukene gikk fikk han stadig mer utfordrende "hjemmelekser". Gå i trapper, sitte, stå, sitte gjenntatte ganger, lengre turer, helst i sele så han måtte bruke sitt venstre bakbein og ikke bare avlaste med det høyre osv.


Everything looked good after 6 weeks, and Qannik started on his physiotherapy. In the beginning we did so twice a week. I brought him to physio. A water treadmill, cavalettin and massage was imporant components of his rehabilitation. As the weeks passed he got more and more challenging "home work". Walk in stairs, sit, stand up, sit repeats, longer walks - prefrabl in harness so he had to use his left hind leg and not just his right one and so on.

kavaletti
cavaletti

Vanntredemølle
Water treadmill

I august, 3 mnd etter operasjonen så vi virkelig fremskritt sammenlignet med startspunktet. Han kunne nå trave uten å halte og kunne belastes stadig mer. Riktignok var han fortsatt ikke sterk nok i sitt venstre bakbein til å stå "med ett bein i hvert hjørne" over tid uten støtte, men nå var det hovedsakelig opptrening som skulle til, uten veldig mye begrensninger.


In August, 3 months after the operation, we really saw some good results. He could trot without limping, and continued to more and more worked normally with his left hind leg as well. Still not strong enough to stand with "a leg in each corner" (4 point stack) for a long time without support though, but from now on it was mostly exercise and not so many restrictions.



Etter 6 mnd var han i all hovedsak rehabilitert, men vi kunne fortsatt se tegn til litt feilbelastninger, litt svakhet i bakparten osv. Noe som gjorde at vi fortsatt ventet med å kjøre ham i spann men oppfordret deleier til å la ham trekke med sykkel og ski. Noe han gjorde. I tillegg lot ham Qannik blant annet løpe hopp en bratt skrent opp på et berg. Han ble stadig sterkere og bedre, og i sommeren/høsten 2019 kunne vi ikke lenger se noen forskjell på Qannik og hunder som har fått en normal utvikling uten kompliserte operasjoner.

Qannik har fortsatt TPLO plata i beinet sitt, så lenge den ikke er plagsom på noen som helst måte kan den bli værende. Dersom han derimot begynner å halte på kalde dager, eller vise annet ubehag med sitt venstre bein så kan den fjernes. Grunnen til halting på kalde dager kan være som en "heatsink" og dermed gjøre at beinet føles veldig kaldt hvis han er lenge ute i mange minusgrader.  Per i dag har vi ikke sett noen tendeser til dette.


After 6 months he was by most means rehabilitated, but we could still see some signs of letting the right hind leg support the left. We decided to still take it a bit slow and not try him out in a dog team before next season. We urged his co-owner to let him work in harness though, by bicycling and skiing, which he did. He also found a steep hill that he let him run up and down several times a week, a great way to make him work with his hind quarters.  Summer/autumn 2019 we could no longer see any difference between Qannik and dogs that didn't have this unfortunate injury.

Qannik still has his TPLO plate in his leg, but as long as he isn't bothered with it, it could be left in there. If he starts to limp on his left hind leg on cold days, or show some other discomfort with the leg, it could be taken out.  The reason for limping on cold days could be due to the plate working as a "heat sink". So far we haven't seen any such tendencies. 



Qannik er nå helt rehabilitert og trenger ingen spesielle tilpasninger. Siden dette var en uheldig skade vil det ikke være noe som potensielt kan påvirke fremtidige valper fra ham.

Qannik is now fully rehabilitated and doesn't need any special measures. Since this was an unfortunate injuriy there won't be any potential risks to his future puppies. 

Mars 2020

Fjelltur med kløv, høsten 2019
A hike in the mountains as a working pack dog, autumn 2019

Styrketrening med dekk, vinteren 2020
Strenghtening exercise with a tyre, winter 2020

Jobber i spannet, Qannik er høyre wheel (bakerst)
Working in the team, Qannik is in right wheel (furthes back).


Jeg har også laget en video om Qannik sin "beinhistorie"
I've also made a video of  Qannik's "leghistory" 





søndag 29. mars 2020

Paringsplaner og Coronavirus

Mating plans and the Corona virus


Denne kombinasjonen har jeg sett frem til en stund. Den krever inseminering med frossen sperm, og denne ligger i sin tur i en beholder i NKKs sædbank.  I disse Corona-tider skal man jo helst ikke foreta noen fritidsreiser utenfor egen kommune, så dermed er det per dags dato litt usikkert om vi får gjennomført denne insemineringen.  Jeg krysser fingrene og håper at Thomassen, som vil gjøre selve insemineringsjobben, vil ha muligheten til å gjøre det.  Dersom det viser seg umulig å gjennomføre i våres, så vil det antagelig bli et forsøk ved en seinere anledning.


I have looked forward to this combination for a while now. It is a frozen semen insemination, and this sperm is stored in a container in the NKK sperm bank. In these Corona-times it is adviced not to do any recreational traveling outside your own county. This means it is uncertain if this is at all possible to do this spring. I have my fingers crossed and hope Thomassen, he who will to the veterinary work, will be able to do so. If it isn't possible we will most likely try at another time.

søndag 1. mars 2020

Hipp Hurra for 8 år!


29. februar ble valpene fra mitt første kull, Værkullet, 8 år gamle, og dermed veteraner i hundesportsammenheng.  Gamle hunder er de derimot ikke. Siberians er en rase som ofte er i god kondisjon opp til ganske høy alder, og disse er ikke noe unntak.  To av de seks tispene i kullet bor her hos oss, og 8-års dagen ble feiret med tørrfisk til hele flokken. 

The 29th of February the puppies from my first litter, the Weather litter, turned 8 years old. They are now considered veterans in dog sports. However they are by no means old dogs. Siberians are a breed often keeping their good condition untill a fairly high age, and these are no different. Two of the six girls in this litter lives here with us, and their 8-years day was celebrated with dried fish to the entire pack. 

Søfrost Lune Fønvind - Lune
Snøfrost Glitrende Iskrystall - Naisha
Snøfrost Plaskende Regn - Maya
Snøfrost Isende Rim - Rim
Snøfrost Svale Dis - Dis
Snøfrost Kjølige Fjellbris - Fjellbris

Dessverre mangler Rim i denne verden, hun dro så alt for tidlig. Borte, men aldri glemt. 
Unfortunatly Rim is missing in this world, she left far too soon. Gone, but never forgotten. 


Fjellbris er valpen som valgte meg, og jeg valgte henne fra dette kullet. Hun har alltid betydd veldig mye for meg og det er derfor med blandede følelser jeg feirer at hun nå har blitt 8 år gammel. Dette er en hund jeg gjerne skulle hatt resten av mitt liv.  Hun er myk mot mennesker, konprinsessa i flokken, leder i spannet, en god mor til to kull med valper - hvor en datter er her hos oss, er fullcertet på utstillinger og er generelt en helt herlig hund å ha for meg. 

Fjellbris is the puppy who chose me, and I chose her, from this litter. She has always meant a lot to me, and it is with mixed feelings I now celebrate that she has turned 8 years old. This is a dog I would have loved to have for the rest of my life. She is soft towards humans, the crown princess in the pack, lead dog in my team, a good mother to two litters of puppies - and one daughter lives with us, has all the CACs towards a championship and is in genereal a wonderful dog to me.




Naisha flyttet som 8 uker gammel valp. Som 1 åring var hun her hos meg i noen måneder før hun dro hjem igjen til sin eier. Dessverre skjedde ting i livet til eier og det ble uforenelig med hundehold. Da kom Naisha tilbake til oss som nesten 4 år gammel, og siden har hun vært her hos oss.  Hun er en grei og enkel hund. Liker godt å jobbe, men gå i spann er ikke noe for henne. Hun har fått et kull valper, hvor vi beholdt en datter.

Naisha moved to her new home as an 8 weeks old puppy. When she was 1 year old she came back to me for a few months before she went back home to her owner. Unfortunatly things happened in the life of the owner and he could no longer have a dog in his life. Naisha came back to us for good as a 4 years old dog. She is an easy dog to have. She likes to work, but not run in a dog team. She had one litter of puppies and we kept a daughter.





torsdag 13. februar 2020

Hverdager i 2020

"Every days" in 2020

Såga på Tjuvskuta 4. januar 2020, første tur i år
Såga at the top of Tjuvskuta, the 4th of January 2020, first hike to this peak of the year.

Så langt i 2020 har vi ikke gjort noe organisert eller spesielt med våre hunder. Dagene går og hundene gjør sine vanlige aktiviteter. Dessverre har vinteren vært veldig problematisk med tanke på spannkjøring. Her hjemme har det vært holke siden november, og pga andre forhold har jeg ikke hatt mulighet til å kjøre til hverken barmark eller snø. Vi koser oss derfor på fotturer.  Har fått et nytt mål for året. 50 turer til toppen av Tjuvskuta (en liten topp i skogen her vi bor).  Og i dag var jeg på tur nr. 5 til toppen.

So far in 2020 we haven't done anything organised or specia with our dogs. The days passes by and the dogs do their day to day activities. Unfortunatly the winter has been rather poor when it comes to driving my team. Here at home it has been icy roads since November, and due to other circumstances I haven't had the uppertunety to drive to get to either gravel nor snow. We are enjoying our hikes on foot though. I have gotten a new goal for the year. 50 hikes to Tjuvskuta, a little peak in the forest were we live. And today I went for the 5th time.

Denali og Fjellbris på en av våre turer så langt i år.
Denali and Fjellbris on one of our hikes so far this year.


Vi har for tiden 2 "bonushunder" her hjemme også. Snøfrost Lysende Aldebaran, Qannik, som vi deleier med en familie i Skien og Snøfrost Enesteående Noatak. Noatak kommer til å bli her en god stund, så får vi se hva som skjer videre. Det er ikke avklart ennå.

At the moment we have two "extra dogs" at home as well. Snøfrost Lysende Aldebaran, Qannik, who we co-own with a family in Skien, and Snøfrost Enestående Noatak. Noatak will be staying for a good while, then we'll see what will happen later on. We haven't decided on that yet.

Qannik trener litt ekstra på en gåtur ved å trekke dekk.
Qannik making a bit of extra exercise out of  a walk by pulling on a tire.

Årets første utstilling, NKK Bø, står snart for tur. Det vil si at denne uka går med til å forberede hundene til utstillingen i tillegg til det vanlige vi gjør sammen.

The first dog show of the year, NKK Bø, is soon here. That means that this week we are preparing the dogs for this show in addition to everything else. 


Det var planlagt å pare Beringia på hennes første løp i 2020 som var foreventet i april. Dessverre løp hun allerede i februar. Noe som ikke var et godt tidspunkt for oss med tanke på valper født allerede i april, ikke pga tiden på året enn pga andre omstendigheter. Hun vil derfor pares først på neste løpetid.

Stjerne vil derimot pares når hun starter sitt løp (også forventet i april). Så da blir det forhåpentligvis noen sommervalper etter henne. Men først skal tidspunktet stemme, drektighet oppnås og valpene fødes. Vi skal bruke frossen sperm som gjør utfallet mer usikkert enn om vi brukte en levende hannhund.


We planned to mate Beringia on her first heat in 2020, which was expected in April. Unfortunatly she got her heat in February already. This wasn't a good timing for us as the puppies would be born in April, and that's too soon for us this year. She will be mated on her next heat instead. 

Stjerne will be mated on her next heat (also expected in April) so hopefully we will have some puppies this Summer. First the timing has to be right, she has to get pregnant and the puppies have to be born. We are planning to use frozen sperm, which makes the result a bit more uncertain than if we had used a living male dog.


Tjuvskuta, tur nr. 4 hvor en kollega hennes kjæreste og min mann var med. Vi lånte for anledningen ut to hunder så vi hadde med 6 hunder totalt sett. Trivelig tur i fint vær.

Tjuvskuta, hike no. 4. A work friend and her boyfriend, as well as my husband came with us. We lend out two of our dogs for the occation and brought 6 to Tjuvskuta. A lovely hike in nice weather.