søndag 12. juli 2020

4 uker og et temabytte

4 weeks old and a change of theme 



I dag er valpen til Huldra 4 uker gammel. Den siste uka har han blitt langt mer aktiv. Nå er han ute 2 ganger per dag, løper, undersøker og leker litt. Det er mange spennende lukter, og mamma Huldra virker til å bli en god lekekamerat i mangel på søsken.

Han har blitt langt mindre "pudding" og mer valp den siste uken, og fremover vil det stadig bli mer fart i beina på ham. Fast føde er derimot ikke spesielt imponerende synes han. Han har jo hele melkebaren for segselv, så ser ikke helt poenget med å spise fast føde ennå. Men han smaker litt. Vi håper han spiser stadig mer den kommende uka.


Today Hudra's puppy is 4 weeks old. The last week he has become a lot more active. He now spends time outside twice a day. He runs, explore and plays a little. There are a lot of interessting smells outside and his mother Huldra seem to become a good playmate in the lack of siblings.

He has turned less of a "pudding" and more of a puppy the last week, and in the near future he will get more and more mobile. Solid foods on the other side is not very impressive. He has the entire milk supply to himself, so he doesn't really see the point in eating meat and other solids yet. But he does taste a little bit. We hope he will eat more by the end of the week to come.






Det er også blitt foretatt et bytte av tema, og "kullet" har fått inuit mytologi som tema. Dette er fordi Qannik (farens hverdagsnavn) er inuit for "snøfnugg" og til ære for ham, siden det kun ble en sønn denne gangen, får sønnen et navn i noe samme tema. Hva navnet hans blir er ikke helt klart ennå, så vi publiserer det om noen få dager når vi har bestemt de siste detaljene. 


There has been a change of theme as well. The "litter" have now gotten inuit mythology as a theme. This is due to Qannik (the sire's everyday name) is inuit for "snowflake" and in his honor, since there only was one son this time, his son will get a name around the same theme. What his name will be isn't completely ready yet, so we wait a few days more to publish it. Have to tweak a few details. 


onsdag 1. juli 2020

Huldras valp: 2,5 uke gammel

Huldra's puppy 2,5 weeks old

Mamma Huldra passer på når jeg har "kidnappet" sønnen for en liten stund
Mum Huldra is keeping an eye on things when I have "kidnapped" her son for a little while


Nå er Huldras sønn blitt 2,5 uke gammel og han begynner å bli "valp". På søndag, da han var nøyaktig 2 uker, åpnet han øynene. I de få dagene som har gått siden har han tatt sine første steg på fire bein, han har fått klipt sine klør for første gang og i dag fikk han også sin første ormekur. Den smakte ikke noe særlig, men den gikk ned.

Han kan nå også gå på do uten hjelp fra mamma Huldra, og han kan i langt større grad regulere kroppstemperaturen sin. I løpet av de neste 2,5 ukene av hans liv vil det skje veldig mye utvikling. Det er alltid moro å følge en valp fra fødsel til voksen hund.

Navnet hans er ikke bestemt ennå. Forhåpentligvis har vi det klart før neste oppdatering om ham.

Første kloklipp
First claw trimming


Huldra's boy has turned 2,5 weeks old, and he is started to become a "puppy". On Sunday, the day he turned 2 weeks old, he opened his eyes. In the few days that has passed since he has taken his first steps on all four legs, has had his claws trimmed and today he got his first de-worming. It didn't taste great, but it ended up where it should.

He is now able to go to the toilet without the help of his mother Huldra, and he is able to regulate his own body temperature to a much higher degree. During the next 2,5 weeks a lot of development will happen. It is always fun to follow a puppy from newborn to and adult dog. 


His name has yet to be decided, hopefully we've found his name by the next update about him

Ormekur smakte ikke så godt
De-worming didn't taste great

Nesten oppe på beina
Almost up on his feet

2 uker gammel - øynene oppe
2 weeks old - eyes open

søndag 21. juni 2020

Folketrokullet: en uventet vending

The Folkelore litter: an unexpeced turn



Huldra har vært i strålende form hele drektigheten, og det var ingen ytre tegn på at noe var uvanlig med dette kullet. Eneste som fikk meg til å stusse litt var at hun ikke virket til å øke noe særlig i omfang fra 5. uke, noe som er ca halvveis i drektigheten.

Det viste seg at Huldra hadde reabsorbert de aller fleste fostrene som ble påvist på ultralyd. Det er ikke unormalt at ett og annet foster blir reabsorbert, spesielt ikke i store kull, men at nesten hele kullet forsvinner er en ny erfaring for oss. Hun fødte 2 valper. Den ene var en  bitte liten valp som ikke ville spise, selv med oppmuntring fra oss tobeinte, og dermed karte den seg ikke.  Den andre valpen er en middels stor hann som trives og vokser som ugress. Han er i dag 1 uke gammel og har mer enn doblet sin fødselsvekt.
Huldra er fortsatt i superform og tar seg godt av sin eneste valp.

Hva han skal hete har vi ikke bestemt ennå, men at han kommer til å bli en svært bortskjemt liten guttevalp både av mamma Huldra og av oss tobeinte er det vel liten tvil om. 


Huldra has been in perfect condition throughout her pregnancy, and there was no signs that there were anything unusal about this litter. The only thing that made me wonder a little bit was that she didn't seem to increase much in belly volume after the 5th week (about half way through her pregnancy).

It turned out Huldra had reabsorbed most of the fetuses we sa at the ultra sound. It isn't unusual for a bitch to reabsorbe some, especially not in a big litter, but making almost all the litter disappear was a new experience to us. She gave birth to two puppies. One was a tiny little thing that didn't want to eat, even with our help and encouragement. It didn't feed and thrive so it didn't make it. The other puppies as a medium size male who thrive and grows like weed. He is 1 week old today and has more than doubled his birth weight.
Huldra is still in super condition and takes well care of her only puppy.

What this little guy will get for a name is not yet decided, but it is beyond any doubt that he will be a very spoiled little puppy both from his mother Huldra and us two-legged ones. 



Si hei til Folketrogutten
Say hello to the Folkelore boy



Huldra lar oss låne sønnen, men må sjekke at alt er fint med ham etter få sekunder. Flink mamma!

Huldra let us loan her son, but has to check in that everything is well with him after a few seconds. Good mother!




Det er litt begrenset hvor interessante bilder er av en 1 ukes gammel valp, men det blir nok mange bilder av ham fremover når han vokst en del til, og "våkner" litt mer. Her er et par bilder fra 1 ukes dagen hans:


It's a bit limited how interessting photos of a puppy at the age of 1 week can be, but there will be a lot of photos of him when he grows a bit more and "awakens". Here is a couple of photos from his 1 week old day.



lørdag 6. juni 2020

Folketrokullet: under 2 uker igjen

the Folkelore litter: less than 2 weeks to go

Drektige hunder får litt særbehandlig, Huldra får slikke en ispinne.
Pregnant dogs get special treatment, Huldra gets to lick an icecream stick.


Det er nå under 2 uker igjen til termin. Huldra får nå mat 2 ganger i døgnet, vi har økt formengden noe. Hun begynner å bli noe roligere, men er fortsatt i veldig god form og går gjennom sin drektighet uten noen form for problemer så langt. Huldra er alltid veldig god til å spise, og drektigheten har heldigvis ikke gjort noe med appetitten i negativ retning.

I dagene som kommer skal Huldra begynne å overnatte i fødekassa si, hun skal få en markkur, og ellers få styre hverdagen sin etter eget ønske i stor grad.


It is now less than 2 weeks to term. Huldra gets a meal twice a day, we have increased the amount of food a little bit. She starts to become a bit calmer, but i still in great shape and cruises through her pregnancy with no problems to see so far. Huldra has alwas been a food hog, and the pregnancy hasn't changed that, which is very nice to see.

In the days to come Huldra will start spending the nights in the puppy box, she will get de-wormed and more or less decide in her own pace what her day to day should look like. 




Godt å konstatere at matlysten fortsatt er på topp
Nice to see that she still has great appetite. 

onsdag 27. mai 2020

Folketrokullet: Huldra er 6 uker drektig.

The Folklore litter: Huldra 6 weeks pregnant.

Huldra nesten 6 uker drektig
Huldra almost 6 weeks pregnant.


I dag er det 6 uker siden første paring. Huldra har fått en godt synlig mage, noe vi synes er ganske tidlig for et førstegangskull. Huldra spiser godt, er i god form og viser ingen andre tegn på å være drektig enn at magen vokser og hun trekker litt mindre på tur. Dette er gode tegn på at både mor og kommende valper har det bra.

Valpefostrene er nå ca. 5 cm store, de fleste organer er så og si ferdig dannet. Øyne og ører er lukket, og vil forbli lukket til rundt 2 uker etter fødselen. Tærne er skilles og klørne dannes.  Les flere detaljer om fosterutviklingen i innlegget som ble skrevet da Denali hadde 3 uker igjen med valpene som blant annet skulle bli til disse kommende valpenes mormor.


Today it is 6 weeks since the first mating. Huldra has gotten a rather big belly already, something we thing is fairly early for a first time mum. She eats well, is in good shape and shows no other signs of being pregnant than a growing belly and pulling a bit less on our walks. These are good signs that both mother and the upcomming puppies are well. 

The puppy featuses are now about 5 cm big, most organs is so to speak ready. Eyes and ears are closed, and will stay that way untill about 2 weeks after birth. The toes are getting separated and growing claws. Read more details around the development of dog featuses in the blog entry written when Denali had 3 weeks to go with the puppies who amongst others should turn out to be these puppies grandmother.


Selv om magen begynner å bli stor, er hun fortsatt sprek og fin og leker gjerne med sin mor Naisha og Noatak i hagen.

Even though the belly is getting bigger, she is still fit as a fiddle and loves to play with her mother Naisha and Noatak in the garden.





Mor, far og stamtavle: 
Dam, sire and pedigree: 


mandag 18. mai 2020

Folketrokullet: Huldra er bekreftet drektig

The Folklore litter: Huldra is confirmed pregnant



I dag, 18. mai, ble Huldra bekreftet drektig på Grenland Dyreklinikk. Ultralyd viste valper med god hjerteaktivitet som så ut til å ha det veldig bra.  Det er et normalstort kull (over 3 valper) vi gjorde ingen ytterligere forsøk på å telle dem, da vi kun tok undersøkelsen for å få en sikker bekreftelse på drektighet.  Nå gleder vi oss til å møte valpene rundt 19. juni.


Today the 18th of May Huldra was confirmed pregnant at Grenland Dyreklinikk. Ultra sound showed puppies with a good heart activity and they seemed to thrive and grow. This is a litter with more than 3 puppies for sure, we didn't try to count them as we only wanted to know for sure. We are looking forward to meet the puppies around the 19th of June.





Qannik er sønn av vår Stjerne og Damon som er en fritidshund hos sin eier. Damon er en hund jeg vurderte å kjøpe eller deleie som valp, men hadde ikke plass og tid til en ekstra hund på det tidspunktet. Siden han utviklet seg fint benyttet jeg ham til et kull, og det resulterte i et veldig fint kull av høy kvalitet. Qannik selv klarte å skade beinet sitt som valp så han har ikke blitt stilt så mye pr i dag, kun en gang og det resulterte i hans første CERT.  Les historien om Qannik og beinet.
Han vil bli stilt mer når utstillinger igjen er en mulighet.

Qannik er en ernergisk og snill ung hann. Man kan gjøre hva man vil med ham, uten større protester. Jeg tenker da på stell av labber, tenner, pels, løfte ham osv. Han har mye felles med sin mor på dette punktet. Han liker å jobbe, og han liker å slappe av i stua. Qannik er oppvokst med en liten hund, to katter, og 3 barn/ungdommer hvorav den ene er ei med spesielle behov. Dette går veldig fint. I perioder er han her hos oss, men normalt sett bor han fast hos sine deleiere.

Qannik er øyenlyst og gonioskopert med perfekte resultater. 


Qannik is a son of our Stjerne and a family dog named Damon. Damon is a dog I considered to buy or co-own as a puppy, but at that time I didn't have room for another dog. Since he developed nicely I used him for a litter. The result was a very nice litter of high quality. Qannik himself managed to injure his leg as a puppy. It took quite a long time before he was back to normal so he has only been shown once, and that one time he got his first CAC. Read the history of Qannik and his leg.

Qannik is an energetic and kind yound male. He is easy to handle (paws, theeth, coat, carry him etc). He has grown up with a small dog, two cats and 3 children/youths where one has special needs. This is no problem. Sometimes he lives with us, but he normally stays with his co-owner.

He has been eye checked and gonioscopied with perfect results.




Huldra er ei lita, ernergisk, leken, snill og tålmodig tispe. Hun har en egen evne til å bli sølete, men heldigvis ramler det meste av uten hjelp fra oss, bare det har tørket. Hun jobber jevnt og trutt i hundespannet, og passer best i team posisjon. Hun har vist seg å være en ypperlig kløv og turhund da hun har lagt seg til å automatisk trekke litt mindre i nedoverbakker. Hun bærer like mye i kløven som våre noe større Siberians, og har Norsk Polarhundklubbs kløvmerke i bronse. Vi håper på anledning til å få tatt et par sølvmerker seinere i år, og kanskje Huldra blir en av dem? 
Vi har ikke selv barn, men hun er flink med mine nevøer som hun har møtt noen spredte ganger siden hun var valp. 
Huldra har en veldig flott konstruert front, og mange andre gode eksteriøre trekk, men kunne trengt litt mer lengde på beina. Det håper vil Qannik kan bidra til at valpene får. Hun er ingen storvinner i utstillingsringen, men vi ønsker å ta vare på en del av de kvalitetene hun har, og som vi verdsetter høyt.

Huldra er øyenlyst og gonioskopert med perfekte resultater i juni 2019.


Huldra is a small, active, playful, kind and patient girl. She has an uncanny abillity to get dirty, but luckilly most of it falls off when it has dried. She works evenly and without any fuzz in our dog team, and is best suited for the team position. She has shown herself to be an excellent pack-packing dog and hiking friend. She has all by herself figured out she should pull a bit less going down hill. In her pack-pack she carries just as much as our somewhat taller Siberians. She has gotten the Norwegian Polar Dog club's working pack dog badge in bronze. We hope to be able to take a couple of silver badges this year, and maybe Huldra will be one of them?
We don't have any children of our own, but Huldra is very good with my nephews that she has met a few times now and again since she was a puppy.
Huldra has a very nicely put together front assemby and several other good conformation qualites, but could use a bit more lenght in her legs. We hope Qannik will help out so that the puppies get a bit more legs. She is no big winner in the dog shows, but we still want to bring into the next generation several of the qualites that she has, and that we hold in high regard.

Huldra was eye checked and gonioscopied with perfect results in June 2019




I denne kombinasjonen håper vi på noen valper som er eksteriørt godt satt sammen. Vi håper å kunne bevare den gode fronten til Huldra, kombinert med litt mer lengde på beina. Planen er å beholde en tispe fra dette kullet i et fôrhjem.
Selvsagt satser vi på at alle valpene blir sunne og friske, trivelige, snille og greie. Slik som sine foreldre. Ypperlige turhunder til allsidig bruk. 

Fargemessig er det størst sannsynlighet for grå/hvite som foreldrene. Huldra bærer både svart og rødt, men det vites ikke om Qannik er bærer av noen av disse genvariantene. Så det er bare å vente i spenning på resultatet.

Tema for kullet vil være norsk folketro, så alle valpene vil få navn knyttet opp mot dette. Hva navnene blir har vi ikke avgjort ennå.



In this combination we hope to get puppies that are well put together conformation wise. We hope to preserve the good front assembly on Huldra, combined with a bit more lenght of legs. We plan to keep one girl on breeding terms.
Of course we hope that all the puppies will be healthy, sound, pleasant, kind and easy to handle, like their parents. Excellent dogs to bring on your next trip in the forest or to the mountains. 


When it comes to colours the most likely outcome is grey/white puppies like their parents. Huldra carries for both black and red (brown), but we do not know if Qannik does too. All we are able to do is wait for the puppies to be born.

This litter's theme is Norwegian folklore, meaning all the puppies will get names contected to that theme. However we haven't decided on the specific names yet. 

søndag 3. mai 2020

Hoggormbitt


Bildet er lånt fra snl.no

For my English speaking readers: This blog entry is only in Norwegian. But as as short recap: Beringia got bitten by a European Adder Saturday the 18th of April. She didn't have any adverse reactions, but got the typical swelling. We do not blame the Adder, it was only defendig itself.  It's the only time we've gotten one of our own dogs bitten by this non-aggressive but venomous snake.  Bloodwork after 10 days show no major reasons for concern, a bit low in red blood cell values. We expect no long term effects.


Norge har 3 viltlevende slangearter: buorm, hoggorm og den sjeldne slettsnoken,  og en beinløs firfisle: stålorm. Av disse er det kun hoggormen som er giftig.

18. april hadde vi en liten hoggorm i hundegården, trolig en hann da den var grå og svart (som den på bildet over). Hundene var nysgjerrige og prøvde også å ta den (de tar også stålorm hvis de kommer over dem). Heldigvis varslet Såga, som var i en annen hundegård, at noe spesielt var på ferde. Vi rakk likevel akkurat ikke å få hoggormen ut av hundegården i tide. Den hadde fått bitt Beringia i snuta.  Vi tok straks hundene inn, ventet noen få minutter for å se om hun fikk noen reaksjon, men så snart vi så tegn til hevelse ringte vi veterinærvakta.  Så da var det bare å få Beringia i bilen og sette kursen mot Anicura Rising Dyreklinikk som hadde veterinærvakt denne lørdagen.
Det er fullt forståelig at hoggormen ønsket å forsvare seg, og vi ønsker den ikke noe vondt. Men vil helst ikke ha den inni hundegården igjen.  Dette er første gang vi har fått en av våre egne hunder bitt av hoggorm.

Ved bitt av hoggorm er det viktig å holde hunden i ro. Ikke gjør noe med bittstedet (ingen skjæring, suging, klemming etc). Kom deg raskt til veterinær. Tidligere gav man gjerne hunden kortisontablett, såkalt "hoggormtablett", for å dempe hevelsen noe, dette har man i stor grad gått vekk fra nå. Det viktigste er å alltid komme seg til veterinær som raskt som mulig.

Dette var merkene etter hoggormen, jeg har lagt på litt rød farge slik at det lettere vies på et bilde.

Der ble vi møtt av en hyggelig veterinær som sjekket åndedrett, puls og hjertet til Beringia før hun fikk smertestillende, og ble satt på væske. Alt virket normalt. Hun fikk først en injeksjon med metadon for smertene. Ved hoggormbitt er NSAIDs kontraindisert, det vil si at de ikke skal brukes. Vanlige NSAIDs for hunder er blant annet Metacam, Onsior og Previcox. Væsken hun fikk var Ringer Acetat (fysiologisk saltvann med buffer), gitt over ca. 3 timer. Jeg satt med Beringia hele tiden. Hun holder seg roligere vet at jeg var der enn om hun skulle bli puttet i et bur på et fremmed sted.  Mens vi var der kom flere dyr innom, inkludert flere katter som også hadde hatt et møte med hoggormen denne lørdagen. Tydelig at det varme været hadde fått de ut av vinterdvalen og antagelig på jakt etter make og føde.
Beringia fikk ikke antivenom da allmenntilstanden, åndedrett og puls hele tiden var innenfor normalen. Litt pesing og piping var det, men det kunne like gjerne være bivirkningene av metadonen (vanlig bivirkning ved opioidbruk hos hund).

Tunga er ut fordi hun slikker meg på hånda, ikke pga hevelsen.

Beringia virker til å ha hatt flaks i uflaksen. Lokal hevelse fikk hun, men ingen misfarging i huden. Hevelsen gikk også raskt ned igjen, og allerede etter 2 døgn så hun så og si normal ut igjen.  Hun fikk med seg Temgesic (et opioid) som smertebehandling i de påfølgende 2 døgnene.
Anbefalingen for aktivitet er at hunden skal holdes i fullstendig ro (burhvile eller tilsvarende ro) i minst 1 uke, gjerne 2 eller mer.  Hvorfor vites ikke med sikkerhet da faglitteraturen er veldig vag på dette punktet. Antagelig har det med at giftstoffene fortsatt kan være i kroppen, og ulike skader kan ha oppstått. Ved å holde hunden i ro gir man kroppen tid til å lege samtidig som giftstoffer i minst mulig grad sirkuleres.  Etterkontroll med blodprøve er viktig for å se etter seinvirkninger og organskader.


Bilder fra samme kveld som hun ble bitt. Hevelsen i selve snuta har gått lang tilbake, men væskeansamlingen har seget noe ned og er nå mer synlig fra siden. Dette er helt normalt.





Ca. 2 døgn etter at hun ble bitt var det ikke mye hevelse å se lengre.

Beringias "burhvile" foregikk i stua, på gulvet og i sofaen.



Beringia tok en kontroll blodprøve hos Grenland Dyreklinikk mandag 27. april. De fleste verdier var innenfor normalen. Verdiene for hematokrit (volumprosenten av røde blodlegemer), røde blodceller (RBC) og Hemoglobin (proteinet i røde blodceller som frakter oksygen til cellene) var noe lave. Eosinofile granulocytter (en type hvite blodceller) var økt. Dette er et vanlig funn ved f.eks. allergiske reaksjoner og visse typer parasitt infeksjoner.  Funnene er i tråd med hva man normalt kan finne etter hoggormbitt, både hos hund, mennesker og andre dyr.

Etter dette veterinærbesøket fikk kunne Beringia få være med flokken ute i hundegården og går rolige, relativt korte, turer i bånd. Dagen etter (tirsdag 28.) gikk jeg ca 1 times tur med henne. Det resulterte i en mild hevelse i snuteområdet som raskt gikk ned etter hjemkomst. Men etter dette bestemte vi oss for Beringias del ville turer utgå i minst 2 uker til fremover. Hun ser ut til å være langt mer tilfreds nå som hun får være i hundegården enn når hun måtte være inne og holdes i ro. Vi satser på at hun er klar for nye eventyr i midten av mai.



Fakta om hoggorm

Hoggorm, Vipera berus, er Norges eneste giftige slange. Den er normalt ikke aggressiv, men vil forsvare seg hvis den blir plaget. De fleste individer er 50-70 cm lange, noen få kan bli større.  Den er mest kjent for å ha et sikk-sakk mønster på lysere bakgrunn.
Hanner er ofte grå med et svart mønster, mens hunner ofte er i bruntoner.
Det finnes mange ulike fargenyanser, inkludert helt svarte hoggormer.   De spiser hovedsakelig smågnagere, frosk, firfirsler og stålorm.
Hoggormen blir kjønnsmoden som 3-5 år gammel, og paringen foregår på våren. Hunnen er drektig i 90-100 dager, noe som gjør at ungene fødes rundt august-september.
Opp til 30% av hoggormbitt er tørre, det vil si at hoggormen ikke sprøyter inn noe gift. Giften er "kostbar" for slangen og den sløser ikke med den. De juvenile hoggormene/nyfødte har ikke lært seg å kontrollere giftinnsprøytningen ennå og kan derfor ende med å sprøyte inn mer gift enn en voksen hoggorm selv om den er mindre og har mindre gift totalt sett.
Hoggorm er fredet og skal ikke bekjempes uten videre.


Referanser: 
Bremsjö, Ellinor. Omvårdan ved huggormsbett på hund, Sveriges Lantbruksuniversität, 2016

Moe, Lars og Harjen, Hannah: Bitt av hoggorm, NMBU, Published 12. April 2018 - 15:55 - Updated 23. April 2019 - 13:12
https://www.nmbu.no/fakultet/vet/aktuelt/node/34612


Veterinærkatalogen: Hoggormbitt, hentet: 29. april 2020
https://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/forgiftninger/generell/huggormbitt

Wight, Julian og Meier, Jürg: Handbook of Clinical Toxicology of Animal Venoms and Poisons, Informa Health Care USA 2008, chapter 13

torsdag 30. april 2020

Flere fine, friske Snøfrost øyne

More beautiful, healthy Snøfrost eyes.

Qannik


Frøya, Snøfrost Ville Aniakchak, fikk sine øyne undersøkt med øyelysning og gonioskopi 17.04.2020 av Dagny Spanne Kjær med flott resultat. Ingen anmerkninger på selve øyelysningen. Gonioskopien gav ingen anmerkninger på selve vinkelen (ICA), hun hadde et lite felt, ca 10% med pektinaligamentdysplasi (PLD) laminae som gir grad: mild. Dette vil ikke ha noe å si for henne og er på ingen måte avlsekskluderende.

Frøya, Snøfrost Ville Aniakchak, got her eyes screened the 17th of April 2020 by Dagny Spanne Kjær with a very good result. The main eye screening reveled healthy eyes. The gonioscopy showed a normal iridocorneal angle (ICA), but she had a small field of about 10% with laminae wich gives her the result PLD: mild. This won't affect her at all and is in no way a hindrance for breeding. 


I går, 29.04.2020, var det Qannik, Snøfrost Lysende Aldebaran, sin tur. Han ble øyelyst og gonioskopert av Johanne Teige Bøe med helt perfekte resulater. Ingen anmerkninger på hverken øyelysningen eller gonioskopien.  Riktignok med en enkelt fibrae latae dorsalt, men dette er ingen diagnose.

Yesterday, the 29th of April 2020, it was Qannik's, Snøfrost Lysende Aldebaran, turn. He was eye screened and gonioscopied by Johanne Teige Bøe with a perfect result. All clear on eyes, ICA and PLD.  He had one single fibrae latae dorsally, but this is no diagosis.


Dalbris øye som liten valp
Dalbris' eye as a young puppy

For vår del kommer vi også til å sjekke øynene til Dalbris og Polaris i løpet av et par mnd, og noen av våre eldre hunder vil få en siste sjekk.

Later this year we will check the eyes of Dalbris and Polaris, and some of our older dogs will get their last eye check. 


søndag 19. april 2020

Valpeplaner som ikke går som planlagt.


Akkurat nå synes jeg verden er litt dum. Det er et par valpeplaner som må endres på, da naturen ville det annerledes.  Det første gjelder et kull planlagt nå i våres, Natthimmelkullet


Stjerne fikk en kryptisk løpetid i våres. Hun startet normalt, men blødningene stoppet opp. Hun utviste aldri noen interesse for hannhunder eller noen stå-refleks for disse. Vi tok en blodprøve på torsdag 16. april, og de viste at det var for seint for inseminering (eventuelt helt på kanten). Vi tok en ekstra sjekk inne hos Ragnar Thomassen fredag 17. april for å være helt sikre. Der viste både vaginalutstryk og progesteronprøve at det nok var for seint.  Selv om dette ikke hadde vært tilfellet så ville jeg nok følt det var litt feil å inseminere på denne løpetiden siden hun selv tydelig sa at hun ikke var klar for noen naturlig paring, så føles det feil å inseminere.   Dette kullet er dermed satt på hold inntil videre, og kanskje gjør vi litt om på planene i fremtiden. Nå har vi ca. 4-6 mnd på og finne ut hva vi ønsker. (4 mnd pga kanskje benyttelse av annen tispe).




Vi hadde også en plan om å pare Beringia på hennes neste løpetid, denne var ventet i juni/juli.  Beringia ser derimot ut til å ha andre planer.


I går (18. april) møtte hun på en hoggorm som beit henne i snuta. Det ser ut til å gå bra med henne. Ingen endring i allmenntilstanden og ingen misfarging rundt bittstedet. Hun har selvsagt vært innom veterinær umiddelbart etter hun ble bitt (mer om dette i en annen blogpost).  Nå håper vi hun ikke får noen seinskader på nyrer og/eller hjertet.
I tillegg virker hun til å ha startet på sin løpetid nå. Vi vurderer å ta en progesterontest for å se om dette er en pseudobrunst uten eggløsning. I så tilfellet kan det være hun løper på nytt til normal tid.  Uansett vil det selvsagt være helt uaktuelt å pare henne på nåværende tidspunkt. 
Beringia er planlagt paret med Bolt dersom hun ikke får noen seinskader av hoggormbittet. Når dette vil skje får tiden vise.



Vi får forhåpentligvis et annet kull i sommer, mer om dette kommer i en annen blogpost om noen få dager.

mandag 13. april 2020

Historien om Qannik og beinet

The history of Qannik and the leg

Lek med søster Polaris ca. 4 mnd gammel (Qannik bakerst)
Playtime with his sister Polaris, about 4 months old (Qannik is the one in the back)


Snøfrost Lysende Aldebaran er en hann vi har beholdt på deleie fra Lucidakullet. Han bor normalt sett i Skien med sine deleiere.  Her kan du lese om han som liten valp. Når han var rundt 4,5 mnd klarte han å skade beinet sitt. Vi vet ikke helt hvordan det skjedde, men antagelig har han slått kneet hardt inn i en hard kant på trappa til sine deleiere når han skulle hoppe opp. Det var vinter og mye snø og dermed kan underlaget han satset fra ha sviktet litt.

Mine mistanker gikk raskt til et skadet korsbånd da det nesten ikke var noe motstand ved å manipulere beinet manuelt (bøy og strekk). Qannik selv var fortsatt glad og fornøyd, men dette måtte selvsagt utredes. Første steg var en tur til dyreklinikken vi normalt sett bruker, Grenland Dyreklinikk. Det  var hans deleier som tok ham med dit. Beinet ble undersøkt og røntgen tatt. Det var ikke lett å se noen feil med vanlige røntgen og spørsmålet var da om vi måtte ta CT eller MR for å få bekreftet nøyaktig hva skaden bestod i. Veterinærene fikk også sett en video jeg hadde tatt av ham for å se hvordan beinet fungerte under forsøk på trav.

Det ble videre tatt kontakt med Thomas Sissner på Din Dyreklinikk i Sandefjord.  Han er en av Norges fremste eksperter på denne typen skader. Det ble avtalt at vi skulle dra til ham i mai for å operere beinet. Utgangspunktet var at han trang en TPLO operasjon som måtte tilpasses en såpass ung hund så den ikke forstyrret epifysene (vekstormrådet i beinet). Hvis han mot formodning skulle finne ut at det var noe helt annet som var galt ved åpning så skulle han ringe før han fortsatte jobben.

Det viste seg at Qannik hadde en avspreningsfraktur, og at leddbåndet var helt med festet slått av. Operasjonen ble den samme. Se bildet for diagnose og beskrivelse fra veterinæren.



Snøfrost Lysende Aldebaran is a male we kept on co-ownership from the Lucida litter. He normally lives in Skien with his co-owner. Read about him as a young puppy here. When he was about 4,5 months old he injured his leg. We do not know exactly how it happened, but most likely he slammed his knee hard into a sharp edge on the stairs in the middle of a jump. It was winter and lots of snow, and the ground he pushed off from may have given a little bit in.

I quickly suspected a cruciate ligament injury as it was virtually no resistance when manipulating his leg manually (bend and stretch). Qannik was his normal happy self, but of course this had to be dealt with. First step was a trip to the veterinary clinic we normally use. It was his co-owner that took him there. His leg was looked at, x-rays taken. It wasn't easy to see anything wrong, and the question was wether or not we needed a CT or MRI to find the exact inury. The veterinaries also got a video that I had taken to see what the leg looked like when he attemted a trot.

We then contacted a specialist in this type of injuries, Thoams Sissner. He is one of the best in the country. We agreed to come to him in May for an operation of the leg. Expected to do a version of the TPLO adjusted so it didn't hinder the epiphyseal plates in order for the leg to continue to grow as norrmal. If he found something unexpected we agreed he should call me before he continued the operation.

It turned out Qannik had a small fracture that had resulted in the cruciate ligament lost it's point of attachement. The ligament itself was not injured. The operation would be the same though.  The picture above shows the diagosis and description from the veterinary himself, in Norwegian.




Jeg ble også fortalt dagen for operasjonen at vinkelen i kneet til Qannik var veldig god, og at dette ikke var de forhold han normalt sett så hos hunder hvor leddbåndene ryker pga belastning over tid. (Dårlig vinklede knær, ofte på store og tunge raser).

I was told on the day of the operation that the angulations in the knee itself was very good, and this was not the case in the typical cruciate ligament candidates. In those dogs the ligament iself tears often due to poor angulation in the knee and normally in bigger and heavier breeds.

Røntgen av beinet rett etter operasjon
X-ray of the leg right after the operation


Operasjonen gikk bra, og nå startet den lange rekonvalenstiden. Vi fikk nøye instrukser og oppfølging av opererende veterinær. De første 6 ukene skulle han hovedsakelig ligge i ro i bur, kun luftes i kort bånd 5-10 minutter 3-5 ganger om dagen. Ikke lett for en aktiv valp.  Etter 6 uker skulle det tas et røntgenbilde for å se at beinet gror som det skal. På dette tidspunktet ville også operasjonssåret ha lukket seg.


The operation went well, and now the long way back to normal function of the leg started. We got a lot of instructions and follow ups from the veterinary who did the operation. The first 6 weeks he should mostly just stay in a bigger crate and keep calm. Only to go for some toilet breaks of 5-10 minutes 3-5 times a day. Not easy for an active puppy. After 6 weeks we should do another x-ray to see if the leg healed like it should. At this time the cuts after the operation would have healed and closed up as well. 

Buksa er for å beskytte operasjonssåret
His trousers are to protect the operation wound.

Han lå mye utenfor bur så lenge noen kunne passe på at han lå stille
He stayed a lot outside his crate as long as somebody was there to
make sure he didn't move around too much.


Heldigvis var alt bra etter 6 uker, og Qannik kunne starte med fysioterapi. De første ukene 2 ganger i uka. Det var jeg som tok ham med til Fysiovet, Merete Serkland. Vanntredemølle, kavaletti og massage var viktige deler av rehabiliteringen. Etter som ukene gikk fikk han stadig mer utfordrende "hjemmelekser". Gå i trapper, sitte, stå, sitte gjenntatte ganger, lengre turer, helst i sele så han måtte bruke sitt venstre bakbein og ikke bare avlaste med det høyre osv.


Everything looked good after 6 weeks, and Qannik started on his physiotherapy. In the beginning we did so twice a week. I brought him to physio. A water treadmill, cavalettin and massage was imporant components of his rehabilitation. As the weeks passed he got more and more challenging "home work". Walk in stairs, sit, stand up, sit repeats, longer walks - prefrabl in harness so he had to use his left hind leg and not just his right one and so on.

kavaletti
cavaletti

Vanntredemølle
Water treadmill

I august, 3 mnd etter operasjonen så vi virkelig fremskritt sammenlignet med startspunktet. Han kunne nå trave uten å halte og kunne belastes stadig mer. Riktignok var han fortsatt ikke sterk nok i sitt venstre bakbein til å stå "med ett bein i hvert hjørne" over tid uten støtte, men nå var det hovedsakelig opptrening som skulle til, uten veldig mye begrensninger.


In August, 3 months after the operation, we really saw some good results. He could trot without limping, and continued to more and more worked normally with his left hind leg as well. Still not strong enough to stand with "a leg in each corner" (4 point stack) for a long time without support though, but from now on it was mostly exercise and not so many restrictions.



Etter 6 mnd var han i all hovedsak rehabilitert, men vi kunne fortsatt se tegn til litt feilbelastninger, litt svakhet i bakparten osv. Noe som gjorde at vi fortsatt ventet med å kjøre ham i spann men oppfordret deleier til å la ham trekke med sykkel og ski. Noe han gjorde. I tillegg lot ham Qannik blant annet løpe hopp en bratt skrent opp på et berg. Han ble stadig sterkere og bedre, og i sommeren/høsten 2019 kunne vi ikke lenger se noen forskjell på Qannik og hunder som har fått en normal utvikling uten kompliserte operasjoner.

Qannik har fortsatt TPLO plata i beinet sitt, så lenge den ikke er plagsom på noen som helst måte kan den bli værende. Dersom han derimot begynner å halte på kalde dager, eller vise annet ubehag med sitt venstre bein så kan den fjernes. Grunnen til halting på kalde dager kan være som en "heatsink" og dermed gjøre at beinet føles veldig kaldt hvis han er lenge ute i mange minusgrader.  Per i dag har vi ikke sett noen tendeser til dette.


After 6 months he was by most means rehabilitated, but we could still see some signs of letting the right hind leg support the left. We decided to still take it a bit slow and not try him out in a dog team before next season. We urged his co-owner to let him work in harness though, by bicycling and skiing, which he did. He also found a steep hill that he let him run up and down several times a week, a great way to make him work with his hind quarters.  Summer/autumn 2019 we could no longer see any difference between Qannik and dogs that didn't have this unfortunate injury.

Qannik still has his TPLO plate in his leg, but as long as he isn't bothered with it, it could be left in there. If he starts to limp on his left hind leg on cold days, or show some other discomfort with the leg, it could be taken out.  The reason for limping on cold days could be due to the plate working as a "heat sink". So far we haven't seen any such tendencies. 



Qannik er nå helt rehabilitert og trenger ingen spesielle tilpasninger. Siden dette var en uheldig skade vil det ikke være noe som potensielt kan påvirke fremtidige valper fra ham.

Qannik is now fully rehabilitated and doesn't need any special measures. Since this was an unfortunate injuriy there won't be any potential risks to his future puppies. 

Mars 2020

Fjelltur med kløv, høsten 2019
A hike in the mountains as a working pack dog, autumn 2019

Styrketrening med dekk, vinteren 2020
Strenghtening exercise with a tyre, winter 2020

Jobber i spannet, Qannik er høyre wheel (bakerst)
Working in the team, Qannik is in right wheel (furthes back).


Jeg har også laget en video om Qannik sin "beinhistorie"
I've also made a video of  Qannik's "leghistory"