torsdag 15. november 2018

Serinas historie

Serinas story

Serina og hennes nye eier, bildet er fra avisartikkelen om dem
Serina and her new owner, the photo is from the newspaper article about them

Snøfrost Frydefulle Serina ble født i julekullet her hos oss 22. desember 2014. Hun er fra det eneste kullet vi har hatt med fødselsvansker, og vi endte opp med et keisersnitt. En dramatisk start for mor og valper.  Så snart vi kom hjem fra veterinæren gikk alt som normalt. Denali hadde hatt et kull tidligere (Værkullet) og var en like god mor denne gangen. At hun hadde fått et keisersnitt bød overhodet ikke på problemer med hverken amming eller valpestell.


Snøfrost Frydefulle Serina was born in the Christmas litter at our place the 22nd of December 2014. She is from the only litter we've ever had with birthing difficulties, and we ended up with a c-section. A dramatic start for mum and puppies. As soon as we got home from the vet, everything went as normal. Denali had a previous litter (the Weather litter) and was just as good a mother this time. There was no trouble what so ever from the c-section, nor with  feeding and caring for her puppies.


Valpene vokste som normalt og ble store og fine valper som flyttet til sine nye eiere når de var rundt 8 uker gamle, bortsett fra Stjerne som ble her hos oss. Serina flyttet da til en familie på østlandet. Denne familien skulle seinere bli kastet inn i noen endringer i livet som gjorde at de ikke hadde tid til Serina lenger, og hun endte opp som en av de få fra mitt oppdrett som har skiftet hjem. Tidligere eier tok kontakt med meg i midten av september 2017 for å hjelp til omplassering, noe jeg setter stor pris på. Det står i mine kontrakter at jeg ønsker at kjøperne gjør nettopp dette hvis de må omplassere sin hund. Og jeg verdsetter høyt at de som har måttet omplassere sine har kontaktet meg for hjelp. Med hjelp fra en annen valpekjøper møtte vi raskt på en person som virket helt perfekt som hennes nye eier, og vi tok ikke feil. Dermed ble Serina vestlending i starten av oktober 2017. Men historien slutter ikke her.

The puppies grew as normal, and became nice and big puppies who moved to their new families when they were 8 weeks old, except for Stjerne who we kept ourselves. Serina moved to a family in eastern Norway. This family should later on be thrown into some rather big changes in their lives that meant Serina needed to find a new home. She is one of the few from my breeding that has been rehomed. Her previous owner made contact with me in the middle of September 2017 to get help to find her a new home. Something I really appreciate. It says I want the buyers to do so if they ever have to rehome their dog, and I'm very happy that those few that has needed to has come to me for help.
With the help from another puppy buyer we quickly came across a person who seemed just perfect, and we weren't wrong. Serina moved to the west coast of Norway in the beginning of October 2017. However the story doesn't end here.

Serina, desember 2017, når hun hadde vært i nytt hjem ca 2 mnd.
Foto: Susanne Linnea Leer
Serina, December 2017, when she had been in her new home for about 2 months.

Den nye eieren til Serina hadde vært aktiv med løping, men på grunn av en ulykke hadde hun havnet i en rullestol en periode. Hun haltet når hun gikk og var usikker på om en hund ville være det beste. Men med støtte fra sin far som har alaskan malamutes ble det besluttet at Serina skulle bli hennes.  Hunden motiverte til å gå mer, og etter 3 mnd klarte Serinas nye eier å gå uten å halte.  Eieren selv er sikker på at hun i det minste hadde haltet mye lenger om det ikke var for Serina.

Hun måtte også jobbe litt for å få Serinas respekt og vennskap. Det gikk ikke automatisk slik på en dag eller to. Men nå er de sterkt knyttet til hverandre og eieren har prøvd en del nye ting som gir hun og Serina mestringsfølelse.


The new owner of Serina had been an active runner, but because of an accident she had ended up in a wheel chair for a period of time. She had a limp when she walked and was uncertain if a dog would be the best for her. With support from her dad, who has Alaskan Malamuetes, it ws decided that Serina should become hers. The dog motivated her to walk more, and 3 months later Serina's owner could walk without a limp. The owner herself is sure that she at the very least would have the limp for much longer if it wasn't for Serina.

She had to work to gain Serina's respect and friendship. It didn't happen automaticly in a day or two. But they are strongly bonded now, and the owner has tried several new things that gives both her and Serina a feeling of mastering the challenge.



Deres historie har også blitt publisert i Haugesunds avis:
Their story has also been published in the Haugesund newspaper:




En av de nye tingene de har prøvd sammen er utstillinger, og de har begge gjort det kjempebra. Serina har vunnet 2x reserve CERT og 1x stor CERT og CACIB på 3 utstillinger.  Serina og hennes nye eier har også blitt kjent med Serinas bror Dovah (Snøfrost Glitrende Kongle) og hans eier. Begge bor på vestlandet, ikke så langt unna hverandre.

One of the new things they have tried out together is dog shows, and they have both done very well. Serina has won 2x res-CAC and 1x CAC and CACIB in 3 dog shows. Serina and her new owner has also gotten to know Serinas brother Dovah (Snøfrost Glitrende Kongle) and his owner.  They both live at the western coast of Norway not too far from eachother.

Serina BIR og Dovah BIM på NKK Rogaland internasjonale utstilling i september 2018
Serina BOB and Dovah BOS at NKK Rogaland International Dog show September 2018


Jeg gleder meg til å fortsette å følge Serina og hennes eier fremover også.

I look forward to continue and follow Serina and her owner in the future as well

torsdag 25. oktober 2018

NKK Nordisk i Harstad

NKK Nordic Dog Show in Harstad

Bolt med sin handler Ida-Helene Sivertsen. Foto: Monica A. Sundset


6. og 7. oktober gikk NKKs nordiske utstilling Harstad av stabelen.  På en nordisk utstilling blir det i år delt ut stor-CERT og nordisk CERT i regi av Norsk Kennel Klub (NKK). De nordiske utstillingene er ganske nye og noe som Nordisk Kennel Union (NKU) samarbeider om, de arrangeres i alle de nordiske landene. I den forbindelse er det også innført et nytt nordisk championat der man må ha 3 nordiske cert fra 3 ulike land etter at hunden først er nasjonal champion i det landet den er registrert.  Det er kun NKK som arrangerer nordiske utstillinger.


The 6th and 7th of Ocotober it was time for the NKK nordic show in Harstad. At a Nordic show this year a national CAC and a nordic CAC will be awarded. The Nordic dog shows are fairly new and something the Nordic Kennel Union (NKU) cooperates about, they excist in all the nordic countries. And there is a new nordic championship as well where you need a nordic CAC from 3 different countries after first having become a champion in the country the dog is registered. 


Denne helgen var det vår deleide hannhund i nord, Northsprings Green Lake (Bolt), som deltok på utstilling med sin deleier Monica A. Sundset som han til daglig bor hos i Tromsø, og handleren
Ida-Helene Sivertsen.

Dommer for siberian husky denne helgen var Jadranka Miljatovic fra Kroatia


This weekend our co-owned boy in the north Northsprings Green Lake (Bolt) participated in this dog show with his co-owern whom he lives with in Tromsø; Monica A. Sundset and the handler
Ida-Helene Sivertsen

The judge for siberian husky this weekend was Jadranka Miljatovic from Croatia



Bolt ble som alltid vist veldig godt av sin handler og kritikken ble som følger
Bolt was, as always, very well shown by his handler and the critique was
3 years old male. Strong good male. Strong masculine head. Would like a bit shorter and more rounded muzzle. Good neck and forechest. Good topline. Well angulated. Moves well. 
Excellet.AK 1.AKK CK CERT beste hannhund Nordisk-CERT Best i Rasen

Bolt med sin handler Ida-Helene Sivertsen. Foto: Monica A. Sundset


Bolt gikk dermed videre fra rasebedømmelsen til å konkurrere i gruppa. Gruppedommer var Annamaria Tarján fra Ungarn.
Som vanlig var det en stor gruppe i gruppe 5, hele 33 ulike raser konkurrerte mot hverandre


Bolt went on from the breed judgement to compete in the group finals. Group judge was
Annamaria Tarján from Hungary.
As usual it was a big group in group 5, 33 different breeds competed with each other.


Blot ble/Bolt was:
Best i Gruppen nr. 3 

Et kjemperesultat for vår unge hannhund fra Northsprings kennel i Serbia. Veldig moro å følge med på der jeg var opptatt på et helt annet sted denne helgen. 

Bolt er nå fullcertet og må bli trekkhundprøve meritert for å innløse sitt norske championat.

A magnificent result for our young boy from Northsprings kennel in Serbia. It was very exciting and fun to follow the results as I was busy a completely different place this weekend. 

Bolt is now fully certificated and needs to do the working tests in harness on snow to become a norwegian show champion.


Bolt med sin handler Ida-Helene Sivertsen. Foto: Monica A. Sundset

torsdag 4. oktober 2018

Titopper'n: Valleråsen og Årdalsåsen

Ten Peaks: Valleråsen and Årdalsåsen


Høyde / altitude: 258 m.o.h.
Høydemeter /climb:  220 m
lengde /length: 9 km

Denne blogposten skulle vært publisert før den om Geitebuvarden, men den ble litt glemt. Så bedre seint enn aldri?

9. september 2018 tok vi turen til 2 topper: Valleråsen og Årdalsåsen. Vi har tatt denne turen en gang før, i 2015.  Dette er en ganske fin tur, selv om vi til tider var litt undrende om hvorvidt vi hadde gått rett i alle kryssene. Utsikten fra toppen av Årdalsåsen er veldig fin, og turen anbefales absolutt.


This blog entry should have been published prior to the one about Geitebuvarden, but it was forgotten. Better late than never?

The 9th of September we went for a hike to two peaks: Valleråsen and Årdalsåsen. We've walked this one once before, in 2015.  This is a fairly nice hike, even though we at times wondered wether or not we had taken a right turn at a crossing.  The view from the top of Årdalsåsen is a very nice one, and the hike is very much recomended.



Turen ligger i bymarka i Porsgrunn, vi startet fra Moheim og gikk til Valleråsen først.
Vi hadde med oss Orca og Huldra med kløv, samt Gaia og Naisha som fikk gå uten kløv.

This hike is in Porsgrunn, we started out at Moheim and went to Valleråsen first. We brought with us Orca and Huldra with backpacks and Gaia and Naisha without backpacks for this hike.


Turen går hovedsakelig i skogsterreng, med litt varierende underlag. Noen litt utfordrende partier, spesielt for hunder med kløv. Men ingen store problemer med å komme forbi. 

The hike mainly goes through the forest, with a bit of changing substrate to walk on. Some challinging parts, especially for the dogs with backpacks, but nothing very difficult to get past.



Litt klatring blir det også underveis. Da er det greit for kløvhundene å få litt hjelp av oss tobeinte innimellom, andre ganger klarer de det fint på egenhånd. 

There are some climbing along the way. At these parts it is the backpacking dogs sometimes require a bit of help, other times they get up all on their own.


Toppen av Valleråsen. Ikke så fin utsikt herfra, men en topp er det jo.
At the peak of Valleråsen. Not the greatest view, but it is a peak.

Etter Valleråsen gikk turen videre til Svinholt via Svinholtdammen. Svinholt er en gård som vi går rett forbi før turen fortsetter opp i skogen ovenfor gården. 

After Valleråsen the hike goes on to Svinhold by the Svinholt pond. Svinholt is the name of a farm that we walk right past before we continue up into the forest above the farm.

Ved Svinholtdammen
By Svinholtdammen

Orca og Truls i skogen
Orca and Truls in the forest

Årdalsåsen og den flotte utsikten herfra.
Årdalsåsen and the great view from the top


Første steg ned fra toppen er litt bratt, men det er litt kjetting som assistanse
The first part down from the peak is a bit steep, but there are some chains there to use as assitance.

Resten av turen går gjennom skogen og ned igjen til Moheim.
The rest of the hike  goes through the forest and down again to Moheim

Titopper'n: Geitebuvarden

Ten Peaks: Geitebuvarden

Utsikten fra varden
The veiw from the cairn

Høyde / altitude: 525 m.o.h.
Høydemeter /climb:  280 m
lengde /length: ca 7,6 km

27. september tok vi turen til Geitebuvarden. Denne toppen har vi ikke vært på før. Terrenget var lett stigende hele veien, og selv om det var litt glatt å gå denne dagen i lett yr og tåke så var turen ganske fin. Utsikten, som skal være flott, var derimot ikke så mye å skryte av i tåka.  Vi får prøve å ta turen en dag i klarvær ved en seinere anledning. 


The 27th of Septeber we went for a hike to Geitebuvarden. This was a new peak to us. The terrain was a slow slope all the way, and even if it was a bit slippery on this day in a drissle of rain and fog, the hike was a pretty nice one. The view was supposed to be a good one, but not much to brag about in the fog. We'll have to take another hike to this peak in clearer weather on day. 

Denali, Dalbris og Fjellbris var med på denne turen
Denali, Dalbris and Fjellbris came along for this hike


Deler av stien var svaberg, andre deler steinete
Some of the path was of bare rock, other parts was full of larger stones.


Fjellbris ved varden
Fjellbris by the old cairn

Dalbris og Denali

På vei ned igjen lettet tåka litt, og vi fikk litt utsikt nedover dalen
On the return the fog lifted a little and we got a little bit of view down the valley

onsdag 19. september 2018

Storm har fine øyne!

Storm has clear eyes! 

Foto: Storms eiere
Foto: Storm's owners

I dag, 19 september, ble Snøfrost Sterke Storm øyenlyst og gonioskopert med flott resultat, ingenting å utsette på øynene hans. Storm er dermed den andre valpen fra Vindkullet som har sjekket sine øyne uten anmerkning.

Tusen takk til hans eiere som sjekket øyenene hans! 



Today, the 19th of September, Snøfrost Sterke Storm was eye checked with a regular screening and gonioscopy, and passed with flying colours. Storm is with this the 2nd puppy from the Wind litter to have his eyes checked with no remarks.

Thank you so much to his owners who took him for a screening!

mandag 17. september 2018

Titopper'n: Fantekjerringkollen

Ten Peaks: Fantekjerringkollen

Orca med kløven på Fantekjerringkollen
Orca with his backpack at Fantekjerringkollen

Høyde / altitude: 246 m.o.h.
Høydemeter /climb:  150 m
lengde /length: ca 6 km

5. september tok vi turen til Fantekjerringkollen i Gulsetmarka. Her har vi vært flere ganger før blandt annet; 2011, 2015 og 2017.  Vi hadde tenkt å ta turen inn til Tvittingen, men det ble litt fortere skumring da vi tok turen etter at jeg hadde vært på jobb, så det får bli en annen gang.
Turen er en fin tur, men med noen ganske så bratte partier på vei opp og ned fra toppen. Det var spesielt utfordrende for hundene med kløv, som denne dagen var Huldra, Orca og Såga.


The 5th of September we went for a hike to Fantekjerringkollen in the Gulset area. We've been here several times before, among them; 20112015 og 2017. This time we planned to hike in to Tvittingen, but it started to go dark a bit sooner than we hoped as we started the walk after I had been to work. Tvittingen will have to wait for another time.
This is a nice hike, but with some steep parts on the way up and down from the peak itself. It was in particular challinging for the dogs with backpacks. This day Huldra, Orca and Såga carried backpacks.




Truls, Orca og Såga på vei opp en av de bratte skrentene.
Truls, Orca and Såga on their way up one of the steep hills.

Naisha viser hvor bratt det er opp her
Naisha shows how steep it is up this part.


Toppunktet kommer ganske tidlig på denne turen, men det er flott utsikt herfra og som en bonus så er resten av turen lettere å gå.

The peak is fairly early in this hike, but there is a nice view from Fantekjerringkollen, and as an added bonus the rest of the hike is easier to walk.

Huldra med kløv
Huldra with her backpack



Nedover bratte lier er det fint å ha hunder som har lært seg kommandoen "gå bak". Riktignok hender det at de prøver å gå forbi, men stort sett er de ganske flinke til å gå bak nedover bratte bakker.

Down steep slopes it is nice to have dogs who has learnt the command "walk behind". It happens that they try to walk past you, but most of the time they are pretty good to stay behind in steep slopes and hills.




Videre bortover var det relativt flatt og fint terreng, vi gikk innom toppen Solifjell og Omdalsmyr. Men da ikke helt til Tvittingen, før vi tok turen tilbake mot Gulset.

Further on it is a lot more level terrain, and we went by the peak Solifjell and the marsh Omdalsmyr, but not all the way to Tvittingen, before we turned back towards Gulset.






Siste stykket bort til parkeringen går på en grusvei. Alt i alt er dette en fin runde og det blir nok mange flere turer hit i årene som kommer. Og neste gang drar vi tidligere så vi rekker å gå lengre utover i marka.

The last part towards the parking is on a gravel road. All in all this is a nice hike, and most likely we will visit the area several times more. Next time we'll try to get an earlier start so we'll be able to walk further into the woods.


mandag 10. september 2018

Norsk Chow Chow Klubb 25. og 26. august

NCCK Dogshows the 25th and 26th of August
Truls med Fjellbris, jeg med Dalbris, Grete med Beringia og Hege med Polaris.
Dommer: Arne Foss, Foto: Marianne Stoa
Takk til handlere, dommer og fotograf!

Truls with Fjellbris, me with Dalbris, Grete with Beringia and Hege with Polaris.
Judge. Arne Foss, Foto: Marianne Stoa
Thanks to handlers, judge and photographer! 



Lørdag 25. august

Dommer/judge: Arne Foss, Norge

Polaris
10 mnd. En meget god kvalitet junior. Helt korrekte proposoner. Vakkert uttrykt. Velformet skalle, velbårne ører. Passe stopp. utmerkede poter. Korrekte vinkler. Utmerket kroppsform. Bra overlinje. OK haleføring. Lette og effektive bevegelser. Ikke i full pels, men god struktur. Supert temperament. Velvist.   
My translation: 10 months. A very good quality junior. All the way correct proportions. Beautiful expression. Well shaped skull, well set ears. Good stop. Excellent paws. Correct angulations. Excellent body shape. Excellent topline. OK tail carriage. Easy and effective movements. Not in full coat, but good structure. Superb temperament. Well presented.
Excellent CK BIR junior beste tispe BIR 

Hun gikk videre til å bli: 
She went on to become: 


Best i gruppen (BIG) junior  Best In Show 2 junior

BIG 2 voksen


Dalbris

Feminin ungdommelig av meget god type. Feminint velformet hode med gode proposjoner. Fint uttrykk, velformede øyne. Typiske ører. Passe benstamme. OK vinkler fram, bra bak. Typisk haleform og bærer den korrekt. Ikke i full pels, men bra struktur. Gode sidebevegelser. Trivelig temperament.
My translation: Feminine youthful of very good type. Feminine well shaped head with good proportions. Nice expression, well shaped eyes. Typical ears. Good bones. OK angualtions in front, good in rear. Typical tail shape and carries it correct. Not inn full coat, but good structure. Good sidegait. Nice temperament.

Excellent CK 2. beste tispe CERT


Beringia

Ungdommelig feminin tispe. Energisk med god type. Hodet har god lengde og er feminint. Bra ører. OK øyenfarge. Korrekt bitt. Passe beinstamme. Fremdeles i utvikling. Bra over og underlinje. Gode sidebevegelser. Stabil framme. Ikke i aller beste pels. Supert temperament. 
My translation: Youthful feminine bitch. Energic with good type. The head has good lenght and is feminine. Good ears, OK eye colour. Correct bite. Fitting bones. Still in development. Good top- and under line. Good sidegait. Stable in front. Not in the best coat. Superb temeperament.

Excellent


Fjellbris

Velbygget feminin tispe. Bra proposjoner. Sterk uten å være for grov. Bra pigment. Velbårne ører. Passe beinstamme. Bra poter. Tilstrekkelig vinklet frem. Utmerket hale. Ganske bra overlinje. Meget gode sidebevegelser. Stabil framme. Trivelig temperament. Velvist.
My translation: Well built feminine bitch. Good proportions. Strong without becomming too heavy. Good pigmentation. Well set ears. Fitting bones. Good paws. Enough angulated in front. Excellent tail. Fairly good topline. Very good sidegait. Stable in front. Nice temperament. Well presented.


Excellent CK 4. beste tispe


Denali

9 år ung, feminin og velbygget. God kondisjon. Utmerket velholdte tenner. Velbårne ører, OK øyenfarge. Sterke fine poter. Passende beinstamme. OK lend. Ivrige lette effektive bevegelser. Sommerpels. Supert temperament.
My translation: 9 years young. Feminine and well bulit. Good condition. Excellent well kept teeth. Well set ears. OK eye colour. Nice strong paws. Fitting bones. OK loin. Eager, easy and effective movements. Summer coat. Superb temperament.


Excellent CK 3. beste tispe BIR-veteran


Snøfrost Oppdrett / Snøfrost Breeder Group

4 kombinasjoner. En fin gruppe. 4 tisper velbygde og typete hunder. Jevnt over med gode proposjoner i hode og kropp. Meget typelike og gode hoder. Fine ører. Meget gode poter. Passe benstamme. Meget gode sidebevegelser. Jevt over bra haleføring. Utmerket temperament. Sommerpelser med bra struktur og velfjortjent HP til en gruppe hunder som både er fine i typen og som helt sikkert kan gjøre et god dags arbeid.
My translation: 4 combinations. A nice group. 4 bitches that are well built and typy dogs. Even with good proportions in head and body. Very even in type and good heads. Nince ears. Very good paws. Fitting bones. Very good side gaits. Good tail carriage. Excellent temperament. Summer coats with good structure and a well earned HP to a group of dogs that are both nice in type and probably can do a good days work.



HP (hederspris/honorary price), beste oppdrett / best breeders group og 


Best In Show oppdrett.


Søndag 26. august

Denne dagen kunne ikke resultatene måle seg med lørdagens fantastiske resulater. For Dalbris sin del så var det noe som skremte henne rett før hun skulle i ringen, og hun viste seg derfor langt ifra fra sin beste side.  Ellers fikk hun en flott kritikk.
Polaris var fortsatt litt sliten etter gårsdagen og vi valgte å ikke delta i finalene med henne og Denali og heller dra på tur til Øvrumskollen.


This day the results couldn't measure up to the fabolous results from Saturday. Dalbris was spooked by something which frightened her right before she entered the ring. This made her show herself far from her best. She got a nice critique otherwise.
Polaris was still tired from yesterday, and we chose to not participate in the finals with her and Denali and rather
go for a walk to Øvrumskollen

Dommer/judge: Irina V. Poletaeva, Finland

Polaris


10 months old. Correct type, wel balanced for the age. Lovely female head. Correct dentition, good neck. Typicial topline. Enough chest for the age. Enough angulation in front. Wel angulated behind. Good coat. Lovely temperament

Excellent CK BIR junior beste tispe  BIR


Dalbris

Generally correct type, unfortunatly too shy. Correct head and expression. Scissors bite. Good topline and tailset. Good cheat for the age. Moderate angulated. Could show more stability in movement. I hope temperament will improve with age. Excellent coat. 

Very Good


Fjellbris

Correct type, enough bones. Skull could be cleaner in lines. Correct dentition. Excellent neck, a bit soft back. Good tail carriage. Excellent fore chest. Well angulated from both ends, enough drive in movement. Could be a bit stronger in hocks. Excellent temperament. 
Excellent


Beringia
Very good type. Extremly feminine, enough bones. Head suits to the body. Correct dentition. High set neck. Topline should be more stable in movement. Chest should be better developed for the age. Could have better front angulation and front movement. Enough rear angulation. Enough drive in movement. Summer coat. 
Very Good


Denali

9 years old. Excellent physical condition for the age. Very happy old lady. Shape of head could be more typical. Scissors bite. Excelent pigmentation. Good neck. Excellent withers, a bit soft back. Good tailset, Chest could be better developed. Still excellent mover. Summer coat. Exellent temperament and presented. 
Excellent BIR-veteran




torsdag 6. september 2018

Titopper'n: Øvrumskollen

Ten peaks: Øvrumskollen

Dalbris, Polaris, Fjellbris, Beringia, Denali og meg på toppen
Høyde / altitude: 327 m.o.h.
Høydemeter /climb:  ca 154 m
lengde /length: ca 5,3 km


Søndag 26. august tok vi en tur til Øvrumskollen etter to dager på utstilling i Øvrebø (mer om dette i egen blogpost seinere). Vi hadde gått denne turen en gang før og synes terrenget og naturstien her var fint. Det var ikke helt samme opplevelsen i år da de hadde drevet med en del skogshogst.
Det var allikevel en fin tur på slutten av en utstillingshelg. 


Største minuset var at et par av hundene totalt klikket i jaktinstinkt over noen unge griser som gikk der (innenfor gjerde). Akkurat da var man ikke en stolt polarhundeier! Resten av turen gikk fint. Folk av alle aldre og fasonger er aldri noe problem, og hunder var heller ikke noe problem å passere selv om spesielt den ene var ganske høy på adrenalin etter "grisejakten" i starten av turen. 


Sunday the 26th of August we went for a hike to Øvrumskollen, after two days at a dog show in Øvrebø (more about this in a blog entry later on). We had walked this route once before and thought the terrain and nature path here was a nice one. It wasn't the same this year as they had done a bit of logging in the area. It was  still a nice end to a dog show weekend.

The most negative part was that a couple of the dogs got completely crazy in hunting mode towards some young pigs (that was inside a fence). At that moment we weren't proud owners of Polar dogs... The rest of the hike went well. People of all ages was passed without trouble as always and other dogs weren't a problem either. Even if one of our dogs was very high on adrenaline after her "pig hunt" at the beginning of the hike.



Opp langs skogshogstveien
Up through the logging road

Utsikten fra denne toppen er ikke allverdens å skryte av, og man har mer følelsen av å gå en tur i skogen hvor en bit går opp en li. Men alt i alt en fin tur, selv om vi kanskje ikke velger denne toppen neste år. 

The view from this peak isn't a gerat one, and we have the feeling of taking a walk in the forest where a bit is up a steep hill. All in all it is a nice hike, though we may not choose this one next year. 

Fjellbris ved utsiktspunktet
Fjellbris by the point with the best view.

onsdag 29. august 2018

Titopper'n: Sandseterfjellet

Ten Peaks: Sandseterfjellet



Høyde / altitude: 348 m.o.h.
Høydemeter /climb:  274 m
lengde /length: ca 8,5 km

Fredag 24. august gikk turen til Sandseterfjellet. Det fjellet i Titopper'n Grenland som desidert ligger nærmest oss. Vi har besøkt toppen en gang tidligere i 2015. Det er en fin tur, men en god del oppover i starten av turen. For sånne som oss, som ikke er så spreke, var turen opp lia ganske tung. Men vi kom opp og bortover de flatere partiene er det veldig fint.

Friday the 24th of August we went for a hike to Sandseterfjellet. The peak in Ten Peaks Grenland that is by far the closest to our home. We have visited the peak once before in 2015. It is a nice hike, but a lot of climbing in the start of the hike. For those who are like us, not the fittest of people, the climb up the hill is fairly heavy. But we got up and across the more level parts it is beautiful.



Høstfarger i august, et uvanlig syn i dette området. Det er den tørre sommeren som er årsaken.
Autumn colours in August is a rare sight in this area, the reason is the dry Summer we've had.


Etter dette flate partiet er det en ny li, men en betraktelig kortere en, før man kommer til selve toppunktet.  Vel oppe på toppen tok vi oss en pause, og litt "lunsj".

After this level part there is another climb, but a lot shorter one, before you reach the peak itself. Finally at the top we made break and some "luch".

ut på tur, alltid sur :(
In Norway we have the proverb "out on a hike never cross", now Laban - a Norwegian brand of jelly and marshmellow men, have made a bag called "out on a hike always cross". The word "sur" in Norwegian means both sour (as these marshmellow men are) and the mood cross.

Kvikklunsj, tursjokoladen må med. Ikke den sunneste lunsjen (og ikke alt ble spist opp)
Kvikklunsj the hiking chocolate have to come with us. Not the healthiest of luches (and not everything was eaten)

Hundene og jeg på toppen: Stjerne, Freke, Polaris og Huldra
The dogs and me at the peak point: Stjerne, Freke, Polaris and Huldra

Som forrige gang, som var litt over 3 år siden, valgte vi å gå videre til Sandseter og Trytetjenn før vi endte opp tilbake på stien ned til Steinhaug, gården som er utgangspunktet for denne turen.
Lia ned på andre siden av Sandseterfjellet er ganske så bratt, men ikke noe problematisk å gå ned. Å ha med seg trekkende hunder gjør det litt mer utfordrende, men bak-kommandoen sitter ganske bra hos de fleste av hundene. Det gjør det hele mye lettere.

As last time, a bit more than 3 years ago, we chose to walk on to Sandseter and Trytetjenn before we ended up back at the path to Steinhaug, the farm which is the starting point for this hike. The first hill down on the other side of Sandseterfjellet is fairly steep, but not a big problem to get down. To bring pulling dogs makes a bit more of a challenge, but the "behind- command" is pretty well followed by most of the dogs. It makes it a lot easier to get down. 


Stien fortsetter så videre gjennom skogterreng for det meste, med et lite stykke traktorvei akkurat rundt Sandseter. 

The path continues through the woods for the most part, with a short passage on a tractor road around Sandseter.





Etter en lang og tørr sommer så er det fortsatt lite vann i terrenget, men nå er det noe å drikke for hundene her og der. Samt at temperaturene er lavere som også gjør det lettere å gå litt mer krevende turer med de firbeinte. 

After a long and dry Summer it still is little water to be found, but at least it is something to drink for the dogs here and there. The temperatures have dropped as well, wich makes it easier to bring them on hikes that is a bit more demanding. 


Vel tilbake ved bilen er de likevel tørste, så vi har alltid med vann til hundene. Utsikten fra parkeringen er også ganske fin på denne turen.  Vi kommer nok til å ta denne turen flere ganger. Med litt "flaks" (les: trim) er vi kanskje litt sprekere neste gang også?

Back at the car they are still thristy, so we always bring with us some water for the dogs. The view from the parking is a nice one as well on this hike. We will most likely do this hike more times. With a bit of "luck (read: exercise) we might be a bit more fit next time as well?