torsdag 12. november 2020

Veterinærbesøk, chip og vaksine.

 Veterinary visit, microchip and vaccination


På tirsdag dro vi til veterinæren med Snøjotnekullet. De skulle få sine microchip og dermed bli ferdig registrert i NKK, en vaksine og få en helsesjekk. Alt virket bra med hele gjengen. De som ikke skal bli værende her hos oss fikk også med seg en helseattest. 

Valpene var nysgjerrige, uredde og sosiale. Bitte litt skeptiske helt i starten på dette rare, fremmede, stedet med mye uvante lukter men det gikk veldig fort over. Hyggelig veterinær og dyrepleier hos Grenland Dyreklinikk gjorde sitt til at valpene fikk en positiv opplevelse på sitt første besøk hos veterinæren. 


Tuesday we went to the veterinary with Snøjotnekullet. They were to get their microchips and by that be fully registered in NKK. They also got a vaccination and a health check up. Everything check out for the entire litter. Those puppies not staying with us got a health certificate as well. 

The puppies was curious, outgoing and social. A tiny bit skeptical at first in this strange, alien place with lots of unfamiliar smells, but it quickly past. A very nice veterinarian and assistant on Grenland Dyreklinikk made sure that the puppies got a positive experience on their first visit to the veterinary. 



Alle valpene oppførte seg fint på bordet. De fleste smakte på godisen de ble tilbudt, og kun Drífa (svart tispe) hylte når hun fikk satt in chippen. Ikke så overraskende, hun er en smule mer forsiktig av seg enn sine søsken. 

Mamma Såga fikk også en sjekk, og alt stod som forventet bra til med henne også. 


All the puppies behaved well on the table. Most of them tasted the treat they were offerend, and only Drífa (black girl) screamed when she got the chip incerted. Not a big surprise that it was her, she is a bit more careful than her siblings. 

Mum Såga got a check up as well, and  as expected all was well with her too. 




onsdag 28. oktober 2020

5 uker mye moro og mye jobb

 A lot of fun and a lot of work

Søvn må til 
Sleep is a must
 
På mandag ble Snøjotnekullet 5 uker. Tiden flyr veldig raskt. Om bare 3 små uker vil flere av dem flytte til sine nye hjem. Heldigvis skal vi fortsatt ha to av dem her hjemme, men hvilke to er enda ikke avgjort. 
Kullet er nå registrert hos NKK, og venter på microchip før de kan bli individuelt registrert. Det er først når dette er gjort de kan søkes opp i dogweb. 

De veier nå (på mandag) fra 3,6 kg  til 4,2 kg, og alle har lagt på seg over 700 gram siste uke. De er aktive i stadig lengre strekk av gangen. Spiser en god del kjøtt og supplerer med mye morsmelk.  De er nå godt kjent med stua og hagen, så den kommende uka vil vi starte å ta de med på noen korte turer i skogen. 

Valpene har også hatt sine første besøk av fremmede, og har vist at de er sosiale og nysgjerrige. Uredde og livlige.  Alle kommer logrende mot deg når du lokker på dem i samlet flokk. Det er ingen av valpene som peker seg spesielt ut i noen retning når det kommer til den delen. De har noen ulikheter, men alt i alt er de et veldig jevnt kull i personlighet.


Monday Snøjotnekullet turned 5 weeks old. Time flies quickly. In just 3 short weeks several of them will move to their new homes. Luckily two will still stay at home with us, but who they are is yet to be decided. 
The litter is now registered with NKK, and awaits their microchip before they get their individual registration numbers. It's not possible to find them in DogWeb untill this is done.

Their weights are now (on Monday) from 3,6 kg to 4,2 kg, and all of them gained 700 grams or more the previous week. They have more and more active minutes at the time. They eat a fair amount of meat, but still quite a lot of mother's milk as well. At this point in time they know the living room and garden very well. In the comming week they will get their first short visits in the forest. 

The puppies have had their first visits from unfamiliar humans, and shown that they are all outgoing and curious. Active and bold. All comes towards you with wagging tails when you call on them as a pack. None of the puppies differ greatly when it comes to temperament. They do have some differences, but all inn all they are a very even litter in personalities.



Mamma Såga er veldig flink med sine valper. Hun vil gjerne leke med dem nå som de beveger seg mye, og nå har de blitt såpass store at de blir litt med på leken til hennes store glede. Hun gir de fortsatt ganske mye melk, og selvsagt mye kjærlig omsorg. Hun er en veldig god mor. 


Their mother Såga is very good with her puppies. She would love to play with them now that they move a lot, and now they have become big enough to participate a bit in her play. She's thrilled! She still gives them quite a lot of milk, and of course a lot of loving care. She is a very good mum. 


Klikk på bildene for å se de i større format. 
Click on the photos to view them in a bigger format.


"mini Orca" - han heter midlertidig det da han ligner mye på sin onkel Orca i sine farger.  Han utforsker gjerne verden litt på egne bein, men han går ikke lengre vekk enn noen av de andre valpene. Han har nok de største ørene i søskenflokken, så de henger fortsatt men det er nok ikke så lenge før også hans ører står som de skal. Allerede dagen etter bildene ble tatt var de litt "luftigere".  


"mini Orca" - he is temporarily named that as he looks a lot like his uncle Orca in his colours. He expolres the world a bit on his own, but doesn't wander any further than the other puppies. He probably has the biggest ears in the litter as they are still hanging down a bit heavier than the other boys', but it won't last long before his ears are erect too. The day after these photos were taken they were already a bit "lighter"




Grå tispe er hun som ser minst ut i kullet, men hun veier nøyaktig det samme som sin søster. Hun er nok litt lettere i kroppen, og har også en anelse kortere pels. Men noen liten, spe, eller lettvekter er hun ikke. Grå tispe var den første som kom ut av valpekassen på egen hånd. Hun er ofte den siste som legger seg til å sove, og hun har lagt sin elsk på peiskosten som leke. Alle valpene leker gladelig med den, men grå har hatt den som favoritt i et par dager. 


Grey girl is the puppy that looks the smallest in the litter, but she weighs exactly the same as her sister. She's a bit lighter built in her body and has a touch shorter coat. However she is by no means a small, fragile or lightweight. Grey girl was the first to climb out of the puppy box on her own. She is often the last to go to sleep, and she has gotten the stove brush as her favourite toy at the moment. All the puppies enjoy playing with it, but grey has had it as a favourite the last few days. 




Svart tispe er den av valpene som oftest kommer for å sitte hos meg, og en av to valper som nesten alltid kommer når man lokker på henne. Hun er like aktiv og leken som de andre, men en smule mer opptatt av meg. Selv om alle så klart vil ha oppmerksomhet av oss tobeinte og er veldig sosiale. Svart er også hun som har lettest for å syte litt, så ganske likt sin mor og morfar der, på godt og vondt. 


Black girl is the one of the puppies that most often comes to sit by my side, and one out of two that almost always comes when I call her. She is just as active and playful as the others, but a touch more found of me. All of them wants love and attention of course, and they are all very sociable and outging. Black is also the puppy that most often complains a little, fairly similar to her mother and mother's father on that point, for better or worse. 




Toflekk er størstemann i valpekullet. Han er den andre valpen som kommer oftest når man lokker på ham. Han er også den som er mest glad i å slikke. Han var den første av valpene som ville leke med noen leker, men de andre kom raskt etter. I dag er det ingen forskjell på dem når det kommer til det. Toflekk er litt lengre i kroppen enn sine brødre og har den mest korrekte halen.


Toflekk (two spots) is the biggest one in the litter. He is the 2nd puppy that almost always comes when you call him. He is the one that loves to lick you the most as well. Toflekk was the first puppy to play with some toys, but the others quickly followed. Today there are no differences between them on that point. He is a bit longer in his body that his brothers and has the most correct tail. 



Enflekk er sistemann ut. Han har en kropp og pels som er ganske lik grå tispe, men er langt mer maskulin i hodet. Enflekk er ganske selvstendig type, og den som synes det var mest ekkelt å stå på bordet, men redd og direkte usikker var han ikke.  Han er for øyeblikket den av gutta som sjeldnes kommer for å få kos, men det er nok bare fordi han har litt dårlig tid for øyeblikket. Han logrer glad og fornøyd når han får oppmerksomhet han også. 


Enflekk (one spot) is the last one out. He has a body and coat that is fairly similar to grey girl, but is far more masculine in his head. Enflekk is a fairly independent guy, and the one the one who was the least fan of standing on the table. By no means afraid or insecure, just not a big fan. At the moment he is the boy that comes to you the least to get attention, but that's probably because he is so busy doing other stuff. He wags his tail and is happy and enjoys the attention from humans just like the others. 


Valper er mye moro, men også en god del jobb

Puppies are a lot of fun, but also quite a lot of work 


Tisseflekker på gulvet er det mange av i løpet av et døgn. Vi tar valpene ut flere ganger i løpet av dagen, og de gjør fra seg ute helt fint, så det er ingen avføring inne lenger. Men tiss er ikke til å unngå med 5 aktive valper som innimellom føles som de tisser hvert 3. minutt. Det gjør de så klart ikke, men 5 valper som tisser 3 ganger hver seg i løpet av ikke altfor lang tid (noen timer) føles mye.  Vi gleder oss til blærene blir litt større og kontrollen litt bedre.  Fra de er 7 til de er 8 uker gamle har jeg en ukes ferie, så da er vi to hele tiden. 


Small puddles of pee on the floor happens several times a day. We do bring the puppies outside many times during a day, and they do their business outside with no problems. This means we seldom have them defecate inside anymore. However some pee is not to be avoided with  5 active puppies that pees every 3rd minute, or well they of course do not pee that often at all but it feels like it at times. 5 puppies peeing 3 times each during a few hours feels a lot. We are looking forward to a bit bigger bladders and more bladder controll. When they turn 7 weeks old and untill they are 8 weeks old I have a week off from work, which means we will be to humans at home all the time. 



Høyst nødvendig utstyr i valpetiden: Tissekladder, dopapir - MYE dopapir!, sprayflaske med vaskemiddel. Vaskebøtte med såpevann, og mange mopper! I gjørmesesongen som varer store deler av høsten, så trenger mang ekstra mange mopper da sølelabber også fører til nødvendig gulvvask. Se bildet, dette gulvet var rent noen timer tidligere.  

Alt i alt er vi veldig glad i valpetiden, og synes den går altfor fort. Men akkurat vaskingen savner vi ikke når valpene har blitt større.


Essential gear when having puppies: Diaper pads, toilet paper - A LOT of toilet paper!, a spray bottle with a cleaning agent. A bucket of soap water, and lots of mops. In the mud season, which last the bigger part of autumn, we need even more mops as muddy paw prints needs to a necessary floor cleaning as well. Look at the photo above, this floor was clean a few hours earlier. 

All in all we love the puppy times, and think it passes far to quickly. However the cleaning part we do not miss when the puppies have grown up.


Til slutt i dette blogginnlegget, en kort video av valpene hvor vi har gitt them noen navn bare for moroskyld. 

Last in this blog entry a short video of the puppies where we have given them some names just for fun.


søndag 18. oktober 2020

4 uker gamle Snøjotner

 4 weeks old Snøjotner

Fra første turen utendørs, 3 uker gamle
From their first time outdoors, 3 weeks old

I morgen er Snøjotnekullet 4 uker gamle, men siden det er søndag og fridag i dag benyttet jeg sjansen til å ta noen bilder av dem ute. Utviklingen går i en rivende hastighet på disse små polarhundene. De har nå fått ormekur x2 (Banminth ved 2 uker og Panacur ved 3 uker), de har fått sine klør klipt, de har fått et par turer utendørs og flere turer ned i stua. De har begynt å leke en del med hverandre, de reagerer på lyd- og synsinntrykk. De er nysgjerrige, våkne og lærer fort verden å kjenne.  De har fått sine første tenner og de spiser alle kjøtt, men morsmelk er fortsatt hovedføden. De er veldig flinke til å gjøre fra seg på kladden vi har i kassa, mens de sover på teppet. Dette gjør renholdet langt enklere for oss. Flinke små!  

I løpet av den neste uken vil de begynne å bevege seg lengre (i tid, mer enn avstand), og nærme seg "krokodillealderen". Det vil si den perioden hvor de vil smake på, bite i og henge fast i det meste som kan være interessant. De har allerede begynt å smake på både sko, jakker og en kamerastropp. 

De har også begynt å vise litt av hvem de er, men det tar helt klart fortsatt tid før vi vet hvem som blir her, og hvem som skal hvor. 


Tomorrow Snøjotnekullet turns 4 weeks old, but since it's Sunday and a day off from work, I took some new photos of them outside today. Their development goes fast with these little polar dogs. They have gotten their 1st and 2nd deworming (Banminth at 2 weeks, Panacur at 3 weeks). They've had their claws trimmed, gotten a few trips outside and more in the livingroom. They have started to play with eachother and react to sound and sight stimuli. They are curious, awake and learn the way of the world fast. They have gotten their first teeth and all eat meat, though mother's milk is still their main source of nutrition. They have gotten very good at pee and poo on the dipercloth in the whelping pen, and sleep on the carpet. This makes the cleaning a lot easier for us. Good little ones! 

During the next week they will start to move around for a longer time, and get close to the "crocodile age". By that I mean the period were they will taste, bite and latch onto pretty much everything that might be interesting. They have already tasted shoes, a jacked and a camera strap. 

They have started to show some of who they really are, but there will still be quite some time before we know who stays and who goes were.


Noen bilder fra i dag, i fødselsrekkefølge.
Some photos from today, in the same order they were born.

Svart hann "mini Orca"
Black male





Grå tispe
Grey girl


Svart tispe
Black girl

Grå hann - "Toflekk"
Grey male

Mørk grå hann - "Enflekk"
Dark grey male


onsdag 14. oktober 2020

Snøjotner, hva er egentlig det?

 Snøjotner, what does it mean?


En jotne eller jotun er vanligvis et stort vesen fra norrøn mytologi.  En kvinnelig jotne er en gyger, så egentlig skulle vel kullet blitt kalt snøjotne og snøgyger kullet. I moderne media er de ofte fremstilt som store, stygge og ikke alltid så smarte. Men dette stemmer ikke med hva man kan lese i sagn og dikt fra vikingtiden.  Ikke alle er spesielt store (selv om noen er enorme), flere er ekstremt vakre - selv om også de groteskt stygge eksisterer. Ofte er de æsene og vanenes fiender, men de kan også være deres seksualpartnere.  Mange av æsene har en jotne/gyger forelder, f.eks. får Tor sønnen Magne med gygren Jernsaksa, Loke som ofte er ansett som en gud, er en jotun som er blodsbror med Odin osv. Mange jotner har stor visdom som Vavtrudne som er den eneste som kan måle sin kløkt mot Odin, og Mime som vokter kunnskapens brønn. Mange er også knyttet til naturen på ulike vis, og er gamle naturguddommer.



A jötunn is usually a giant being from Norse mythology. A female jötunn is a gyger, so this litter should have been called "snøjotne and snøgyger kullet" (snø is norwegian for snow). In modern media they are often tranlated to "giants" and more likely than not portrayed as big, ugly and not very clever. But this is not at all true to the Norse mythology. They aren't always particularly big (though some are enormous), some are exceedingly beautiful - even though the grotesquely ugly exist as well. They are often said to be the enemies of the æser and vaner (Nors god lines), but they are also their sexual partners. Several of the gods have a jötunn/gyger parent, Thor have the son Magne with the gyger Járnsaxa. Loki is often seen as a god, but he is a jötunn who is the blood brother to Odin and so on.  Several of the jötunns have great wisdom, like Vavthrudne, the only one who are able to compete with Odin in a battle of minds, and Mimir the guardian of the well of knowledge.  Many are tied to the nature in different ways, and are old nature spirits/gods. 


Snøjotnene representerer gamle naturguddommer, og er personifiseringer av vinter, snø, frost og is. De er omtalt i flere fornaldersagaer som "Hversu Noregr byggðist" (hvordan Norge ble bebygd), "Fundinn Noregr" (Norge blir funnet)  og "Orkneyinga saga" (Orkneøyingesagaen) alle disse sagnene er å finne i som er å finne i Flateyjarbók.  Men noen av snøjotnene dukker også opp i andre sagaer og dikt fra Vikingtid skrevet ned på 12-1300-tallet. 



The snow jötunns represents old nature spirits, and are personifications of winter, snow, frost and ice. They are metioned in several legendary sagas such as "Hversu Noregr byggðist" (how Norway was inhabited), "Fundinn Noregr" (Norway is found)  and "Orkneyinga saga" (the Orkney saga) all of these are found in Flateyarbók. Some of the snow jötunns are also metioned in other sagas and poems from the Viking age written down in the 13th and 14th century.





Det er et slektskapsforhold mellom snøjotnene som blir fortalt i blant annet "Hversu Noregr byggðist". Familietreet starter med Fornjót, oftest oversatt som urjotne, men kan også bety andre ting. Han kan være synonym med jotnen Ymer. Han var far til Hlé (hav) - et annet navn på ham er Æge, Lógi (ild/flamme) og Kári (vind/vær). De hersket over henholdsvis havet, ilden og vinden. 

Kári hadde en sønn ved navn Jǫkull (som betyr is/isbre) et alternativt navn kan her være Frosti, som betyr frost. Navnet Frosti er fra en annen saga hvor familietreet ellers er det samme. Dette er den første av "snøjotnene" i familien. Jøkul hadde en sønn ved navn Snæs/Snær/Snjo/Snió/Snø (ulike staveformer til ulike tider) -  navnet betyr snø.  Snió den gamle var konge av Finland.  Han hadde 4 barn, sønnen Þorri - Torre på moderne norsk, navnet kan bety barfrost, men også tørrfrost eller frossen snø. Torre var en gjev konge som rådde over Jotland, Kvenland og Finland. Grensene til disse landene sammenfaller ikke med dagens områder, men det er langt mot nord.  

Hans søstre var Fönn (snøfonn), Drífa (snødrev) og Mjóll (fint snøfokk). Torre hadde selv 2 sønner: Nórr (Nor) og Górr (Gor), og en datter Gói (tynn snø/sporsnø). Her stopper slekta i snøjotnesammenheng, men den fortsetter videre for å forklare hvordan Norge ble bebygd, eller funnet (i de ulike sagnene). Hvor Nor dro sørover over lang, og Gor langs sjøen for å leite etter sin søster Gói som hadde blitt borte. I prosessen la de under seg mye land og på den måten både fant de, og bebygde de Norge. 


There is a kinship between the snow jötunns which is mentioned in "Hversu Noregr byggðist" and some in other sources as well. The family tree starts with Fornjót (usually translated as the original jötunn, but could mean other things as well. He might be synonymous with the jötunn Ymer. He was father of Hlé (ocean) - a different name would be Ægir, Lógi (fire/flame) and Kári (wind/weather). They ruled the ocean, fire and wind. 

Kári had a son named Jokull (whiche means ice/glacier) and an alternative name for him is Frosti (meaning frost). The name Frosti is from another saga, but the family tree is otherwise the same. This is the first of the "snow jötunns" in the family. Jokull had a son named Snær/Snøs/Snjo/Snió/Snø (different spelling to different times) -  the name means snow. Snió the old was king of Finland. He had 4 children.  Þorri, or Thorri in modern English. His name means dry frost, or bare frost.  Thorri was the king of Jotland, Kvenland and Finland, these areas wouldn't have had the same geography as today but they are all areas far to the north.

Thorri had three sisters as well. Fönn (snowdrift), Drífa (heavy falling snow) and Mjóll (falling powdered snow). The English translations doesn't cover the exact same type of snow as the Norwegian translations, but it is as close as I get. What we call "puddersnø" (powedered snow) is not the same as "fint snøfokk" which is the same as the Norwegian traslation of "Mjóll" for instance. But I guess it is close enough. Thorri himself had 2 sons: Nórr and Górr, and a daughter Gói (thin snow/ track snow). Here the line stoppes in relation to being snow jötunns, but it continues for generations. It goes on to next explain how Norway was inhabited or found (in different sagas). Nor went south crossing the land areas and Gor went south on the ocean to look for their sister Gói who had disappeared. In this process they conquered a lot of land and in this way the both found and inhabited Norway.


Jeg tar også med et sitat fra Gro Steinsland sin bok: "Menneske og Makter i Vikingenes Verden" fra 1994. 


 "Historien om Fornjot og hans slekt er en myte som vil gi en forklaring på det norske folks opprinnelse, og den viser hvordan vikingtiden selv oppfattet det nordiske. Myten knytter ikke - slik det var vanlig i middelalderen - folkeslagenes historie sammen med Bibelens beretninger om slektene fra Adam og Eva. I kontrast til Sydens fruktbarhet og varme tar den tvert imot sitt utgangspunkt i det ytterste nord. Fornjot og hans slekt trer ut av den nordiske vinteren, og myten gjør snøen og frosten og stormen til Nordens symboler. Med skiløp og seilkunst, spesielle nordiske ferdigheter, ble Skandinavia utforsket og vikingenes verden avgrenset." 


I include a quote from Gro Steinsland's book: "Menneske og Makter i Vikingenes Verden" from 1994, loosely translated the title of the book would be something like "People and Power in the World of the Vikings"

"The history of Fornjot and his lineage is a myth trying to explain the Norwegian people's origin, and it shows how the Nordic was perceived in the Viking age. The myth doesn't tie - as it was common practice in the middle ages - the peoples history together with the stories of the Bible and the lineage from Adam and Eve. In contrast to the southern Europe fertility and warmth it does the opposite and takes the uttermost north as its starting point. Fornjot and his lineage comes out of the Nordic winter, and the myth makes the snow and frost and storm to the symbols of the Nordic area. With skiing and sailing, special Nordic skills, Scandinavia was explored and the world of the Vikings defined"



Mye mer kan sies om disse jotnene, om noen av dem vet man mye, andre vet man mindre om. Men jeg stopper her, bortsett fra å relatere alt dette til Snøjotnekullet.

Ymer (kan være synonym med Fornjot) er navnet til Snøjotnekullets onkel (Snøfrost Ymer den Digre Orca). Mens "Snjo/Snær/Snø" og "Jøkul/Frost" er de samme ordene som i mitt kennelnavn: Snøfrost.  I tillegg er disse snøjotnene viktige personifiseringer av vinter, snø og frost som var med på å både finne og bebygge Norge i følge sagaene.

Valpene i Snøjotnekullet vil få navn etter flere av snøjotnene og en forklaring til hva deres navn betyr, men hvem som er hvem blir ikke avgjort på noen uker enda. Men navnene deres vil være:

Guttene:
Snøfrost Jøkul Is & Frost
Snøfrost Snær Kong Snø
Snøfrost Torre Barfrost

Jentene:
Snøfrost Drífa Snødrev
Snøfrost Mjóll Fint Snøfokk

Det vil komme en egen bloggpost som forklarer litt mer rundt valpenavnene.  


A lot more could be said about these jötunns, there is much know about some of them, and less about others. But I will stop here, except for relating all this to "Snøjotnekullet". 

Ymer (which could be a different name for Fornjot) is the name of the uncle of this litter (Snøfrost Ymer den Digre Orca), while "Snjo/Snær/Snø" (snow)and "Jøkul/Frost" (frost) is the same words as in my kennelname: Snøfrost (Snow frost). I additon all of these Snow jötunns are important personifications of winter, snow, and frost which took a big part in both finding and inhabiting Norway acording to the sagas.


The puppies in Snøjotnekullet will be named after several of the snow jötunns, and an explanation of what their name means. We do not yet know which puppy will be given what name, and it won't be decided of a few more weeks.  But their names will be:

The boys:
Snøfrost Jøkul Is & Frost (Jøkul Ice & Frost)
Snøfrost Snær Kong Snø (Snjo King Snow)
Snøfrost Torre Barfrost (Torre bare frost)

The girls: 
Snøfrost Drífa Snødrev (Drífa Heavy Falling Snow)
Snøfrost Mjóll Fint Snøfokk (Mjóll Falling Powdered Snow)

I will make another blog entry explaining a bit more around the puppy names.


lørdag 3. oktober 2020

Snøjotnekullet: litt om foreldrene

 The Snøjotne litter: a little bit about the parents



For de fleste kull så presenterer jeg foreldrene lenge før kullet blir født, men nå ble det andre veien denne gangen da vi ville være sikre på at det faktisk ble valper før vi kunngjorde noe om foreldrene. 


For most of our litters I present the parents long before the litter is born, however this time it is the other way around as we wanted to be sure there actually were any puppies before we announced it.


Jericho, Blackjack's Jericho of Jedeye som hans fulle navn er, var en hannhund født i 1999 i Minnesota i USA. Hans foreldre kommer fra en lang rekke lederhunder. Det viste seg tidlig at Jericho selv var den fødte lederhund, hans søstre ble også ledere etter litt trening. Jericho har 3 kull i USA, og flere tidligere kull her i Norge. Hans siste kull etter en naturlig paring ble født i 2008.  Heldigvis for meg var det noen som sparte noe sæd etter ham i NKKs sædbank. Disse stråene med sæd fikk jeg kjøpe da tidligere eier sluttet med Siberian Husky i 2016, og siden da har jeg ventet på det rette tidspunktet å bruke den. Sæden ble brukt en gang før jeg kjøpte det som var igjen, og det resulterte i en valp.

Jericho var en snill, grei og ukomplisert hund. Han har gått noen løp i led. John Beargrease Marathon på ca 300 miles (ca 483 km) i 2005, og Beargrease 150 i 2006. Dette var før han kom til Norge. Han var også øyelyst og gonioskopert uten anmerkning etter ACVO (American College of Veterinary Ophthalmologists) retningslinjer. 

Til Norge kom han som 8 år gammel. Han gikk ingen løp her, men ble stilt ut et par ganger med
1. premiering (dette var før vi fikk premiegraderingen som brukes under grunnbedømmelsen dag).

Jeg har snakket med en av hans norske eiere, flere eiere av hans valper eller "valpers valper" fra ham, og ikke minst hans oppdretter og tidligere eier og kjører i USA og har fått et veldig godt inntrykk av ham. Jeg er ikke i tvil om at han var en svært god hund, selv om ikke alle er like fornøyd med hans avkom. Sånn vil det alltid være.


Jericho, Blackjack's Jericho of Jedeye as his full name is, was a dog born in 1999 in Minnesota, USA. His parents were from a long line of lead dogs. He early on showed that he was a natural born leader himself. His sisters became leaders as well after a bit of training. Jericho has 3 litters in USA, and several earlier litters born in Norway. His last litter born from a natural mating was born in 2008. Luckily for me someone collected him and froze several straws to be stored in NKK's sperm-bank. I got to buy these straws in 2016, and since then I've waited for the right time to use them. The collected sperm was used once before I bought what was left, that time it resultet in one puppy. 

Jericho was a gentle, uncomplicated and easygoing dog. He ran some races in lead, John Beargrease Marathon at 300 miles (about 483 km) in 2005, and Beargrease 150 in 2006. This was prior to him comming to Norway. He was eye checked including gonioscopy without any remarks by ACVO (American College of Veterinary Ophthalmologists) guidelines. 

He came to Norway as an 8 years old dog. He didn't run any races here, but he was shown a couple of times with 1st price as a result (this was during the old grading system). 

I have spoken to one of  his Norwegian owners, several owners of puppies or grand puppies from him and not the least his breeder and previous owner and racer in USA. I  have gotten a really nice impression of him, and do not doubt that he was a great dog, even though not everybody are equally pleased with his offspring. There will always be some.



Såga, Snøfrost Såga den Vise, er en tispe fra vårt Norrønkull. I tillegg til hjemmesiden, så følg taggen Norrønkullet for å lese mer om dette kullet og hvor de er nå i denne bloggen. Hun er ikke selv noen lederhund, men hennes far gikk som kommandoleder i vårt hobbyspann da han var yngre.  Hun er, og har alltid vært, en kruttønne av en hund. Hun elsker å bevege seg. Raser rundt i hagen og har helt siden hun var liten valp lekt røft med sin kullbror Orca.  Såga kan være litt skeptisk til fremmede mennesker, men er veldig kosete ovenfor oss eiere, og andre hun blir kjent med først. Dette er en tispe som jobber godt i selen, enten det er i et spann, foran sykkel eller bare mens man går tur.  Hun er også en av våre beste arbeidere i spannet.  Sågas stamtavle innehar hunder fra ulike linjer. Noen av linjene følger hunder som har mest å vise til i utstillingsringen, mens spesielt hennes morfar har linjer til hunder som har mest å vise til i trekksammenheng. 

Såga selv har ikke gått noen løp. Hun har blitt stilt ut noen ganger med varierende resultater. Beste resultat er CERT og BIR, og hun har flest Excellent. (5 av 7 utstillinger).  Hun ble øyelyst og gonioskopert i mars 2017 uten anmerkninger, noe som betyr at hun har friske øyne.



Såga, Snøfrost Såga den Vise, is a girl from our "Norrrønkullet" (the Norse litter).  Follow the tag Norrønkullet to read more about this litter and were they are now in this blog. She isn't a lead dog herself, but her father was a command leader in our hobby team when he was younger.  She is, and has always been, a "barrel of gunpowder" of a dog. She loves to move. Running crazy around the garden and has every since she was a young puppy played rough with her brother Orca. Såga may be a bit sceptical to strangers, but is very happy for cuddle time with the humans she knows. This is a girl that works very well in harness, no matter if it is in a team, infront of a bicycle or just walking on your feet. She is one of our best workers in the team. Sågas pedigree has dogs from different lines within the breed. Some lines consists of dogs wich primarily has merits form the show ring, while especially her mothers sire's side has a line of dogs with most merits from harness work. 

Såga herself has not done any racing. She has been shown a few times with variable results, best result is CAC and BOB, and she mostly has Excellents (5 out of 7 dog shows). She was eye checked and gonioscopied in March 2017 with no remarks, which means her eyes are healthy.


Vi håper de 5 valpene fortsetter sin gode utvikling og blir trygge, sosiale, fine og omgjengelige valper. Store utstillingsstjerner er ikke det vi har satset på, men de bør kunne bli fint bygget og med et rasetypisk eksteriør. Nå tar det fortsatt flere uker før vi vet noe om hvilken valp som skal hvor, men håper vår vil bli en fremtidig lederhund i vårt hobbyspann. Foreløpig vet vi navnet og kjønnet, men ikke hvem det blir.


We hope that the 5 puppies in this litter continues their good progress and will become outgoing, confident, human loving and easygoing puppies. We do not expect big show stars, as that is not our goal with this litter, but they should be well put together with a breed typical look. It will still be several weeks before we know who is going where, but we hope for that the one that stays will be our future lead dog for our hobby team. For now we know the name and gender, but not which one it is.

onsdag 30. september 2020

Den lange veien til et kull

The long road to a litter

 
For my English speaking readers: This post is only in Norwegian. But to put it short: This litter has been planned since April 2016 and are very much welcome after a few hiccups along the way.


Dette er et kull jeg har ventet svært lenge på. Jeg kjøpte sperm etter Jericho i april 2016, og har siden da ventet på det rette tidspunktet. Planen var hele tiden å bruke Såga, men at hun først skulle ha et annet kull. Det kullet ble det imidlertid ikke noe av. Så først år ble den brukt. 

Frossen sperm er noe jeg ikke har brukt før, og etter hva man leser i ulike kilder så kan man ofte forvente et noe lavere antall valper. I tillegg var ikke Såga en tispe med kjent status hva fertilitet angår. Så det var bare å krysse alt av fingre og håpe på det beste. 

Foruten kjøpet av spermen i 2016 og drømmen om valpene siden da. Så var det ganske mye som skulle klaffe for å få dette til. For å ikke ta noen sjanser ble det bestilt herpesvaksine for første gang hos oss, og den var klar før Såga fikk sin løpetid. Da Såga fikk løpetid ble hun nøye overvåket av oss tobeinte, og vi tok det vi antok ville være første av flere progesteronprøver fredag 17. juli. Vi ble overrasket over resultatet som viste 15,5 nmol/L (kjørt på en Idexx Catalyst One maskin), utstryket viste også overveiende forhornede epitelceller fra skjedeutstryket.  Disse resultatene betyr nær forestående eggløsning, naturlig paring i løpet av helgen og inseminering mandag. (skriver mer om dette i en seinere blogspost)

Da var det bare å kaste seg over mobilen og kontakte Ragnar Thomassen på ReproHund, for avtale tur innover på mandag. Ragnar mente det kunne være noe tidlig, og at vi antagelig burde inseminere mandag og tirsdag.  Heldigvis har jeg kollegaer som stilte opp slik at jeg fikk dratt tidlig fra jobb og kom meg til ReproHund før kl 16 på mandag 20. juli.  Der måtte vi vente litt til det var vår tur. 
Thomassen tok en progesteronprøve som vil kom til å få svar på først påfølgende dag, dette var for å vite om vi burde ta turen også tirsdag. Han kjente på henne og tok vaginalutstryk og syntes dette kjentes veldig bra ut, dvs klar for inseminering. Vi brukte 5 strå, og spermen viste en kvalitet på 60%. 



Så da var det bare å dra hjem. Dagen etter kom resultatet fra progesterontesten tatt hos ReproHund, 83 nmol/L. Overraskende høyt sa Thommassen, og ingen poeng i en ny inseminering. Da var det bare å krysse fingrene for resultater om 9 uker.





Før vi visste noe om resultatene gikk turen til Grenland Dyreklinikk for den 1. herpes-vaksinen.  Tanken var å ikke ta ultralyd denne gangen, men spenningen ble for stor, og når det var 5 uker og 1 dag siden inseminering tok vi likevel en ultralyd. Det var valper!
Og det var mer enn 1-2. Vi hadde ikke våget å håpe på flere. Hvor mange forsøkte vi ikke å telle, men det var i alle fall et kull der inne. 

Første glimt av valpene på ultralyd.

 




ca 1 uke før fødselen var det på tide med herpesvaksine nr. 2.  Så var det bare å vente de siste dagene. Etter alle kalkuleringer skulle hun hatt eggløsning en eller gang i løpet av lørdagen før insemineringen, og dermed skulle valpene bli født lørdag 9 uker (63 dager) seinere. 

Såga derimot synes de skulle være inne litt lengre. Hun startet å være urolig, grave og vandre. Vanskelig å finne roen på fredag kveld, men ingen tydelige tegn til oppblokking. Hele lørdagen gikk med til å følge med på henne som en hauk. En natt inne på valperommet uten god madrass og ut ørten ganger i løpet av natten resulterte i ca 1,5 times søvn. Men ingen valper kom hverken lørdag eller søndag. Natt til mandag var ikke noe roligere. Og når mandagen kom tok vi derfor en telefon til veterinæren. Hun var nå på dag 65 etter eggløsning, maks antall dager før man bør sjekke at alt er OK.  Det var det heldigvis. Ingen tegn til stress verken hos Såga eller valper, og pulsen på de begge var som det skulle være (ca 200 slag  i minuttet hos valpene, det dobbelte av moren). 

Kl 15 på mandag fikk hun endelig de første pressveene, men det skulle fortsatt vare lengre enn komfortabelt før første valp kom ut. Så det ble en telefon til Rolf Thore på Grenland Dyreklinikk som gav noen råd. Kort tid etter kom første valpen til syne. Et par litt hovne bakføtter på noe som så ut som en stor valp. Etter litt pressing og et par hyl fra Såga var han ute, og han var både levende og sprelsk. Heldigvis!   

På dette tidspunktet var kl. 17:42. De følgende valpene kom med ganske gode mellomrom, og sistemann ble født 01:30. Det kom hele 5 valper, og det er vi strålende fornøyde med! 

Dette er fødselsrekkefølgen på Sågas valper: 

valp 1: kl. 17:42, svart/hvit hann på ca. 470g
valp 2: kl. 19:05, grå/hvit tispe på ca. 420g
valp 3: kl. 20:10, svart/hvit tispe på ca. 456g
valp 4: kl. 22:17, grå/hvit hann på ca. 476g
valp 5: kl. 01:30, mørkgrå/hvit hann på ca. 445g


Såga med sin førstefødte, mens han ennå ventet på sine søsken.




Da hele kullet endelig var ute, og Såga hadde roet seg fint ned med dem var jeg så trøtt og i ørska at søvn var høyst nødvendig for oss begge. Heldigvis er vi to mennesker her i huset så mannen hjalp til med å jevnlig sjekke dem. Det var også han som tok imot den siste som kom ut. 


Såga med hele kullet som nyfødte.


Snøjotnene viste seg straks å være livskraftige, vitale og sterke valper med god appetitt. De gikk alle opp godt fra første levedøgn og allerede 3 dager gamle var flere av dem oppe på alle fire beina med litt støtte fra en av mors kroppsdeler. Det er absolutt ikke noe jeg oppelver med alle kull.


Snøjotnene 3 dager gamle, tispene øverst og hannene i nederst.



1 uke gamle Snøjotner

På mandag var de 5 små naturkreftene 1 uke gamle, en av dem hadde allerede rundet kiloen, og i dag - onsdag - har alle gjort det. De har god appetitt vokser og gror. Er fornøyde og det er stort sett stille i valpekassa. 


Snøjotner: svart tispe og grå hann. 1 uke gamle med god appetitt

1 uke gamle. De to tispene øverst og de tre hannene nederst.



Vi gleder oss til fortsettelsen! 

tirsdag 22. september 2020

Stjerne oppdatering

Update on Stjerne


Som det ble skrevet i "2020 så langt et dårlig år" fjernet Stjerne en jurtumor 8. september. Den ble sendt inn til analyse, og nå har vi svaret. Det var for det meste gode nyheter. Tumoren var ikke helt godartet, men av det snilleste og mest saktevoksende slaget som kan gi videre problemer. I tillegg så var det ingen tegn til endrede celler i marginene av det de hadde tatt ut, så veterinæren fikk tatt alt. Det er derfor lite trolig at den kommer tilbake og/eller sprer seg.  Vi må passe på å sjekke henne månedlig så vi oppdager det tidlig hvis noe kommer tilbake. Det gjør vi jo uansett med  alle våre hunder, så det vil ikke være noen ekstra belastning.


As was written in "2020 so far a bad year" , Stjerne removed a mammary tumor on the 8th of September. It was sent for analyzes, and now we have the answer. It was mostly good news. The tumor wasn't completely benign, but the of the kindest and most slow growing kind that might give further problems. I addition there was no signs of cell changes in the margines of what was cut out. The veterinary had gotten it all. It is not likely to grow back or spread for that reason. We still have to monitor her a bit an check her monthly to catch it early on if something grows back. That however is something we do with all our dogs anyway and won't be any hassle.

søndag 13. september 2020

Valpeplaner Bolt x Beringia

 Puppy plans Bolt x Beringia


Mange har spurt om det blir noe av denne kombinasjonen, så jeg skriver en kort blogpost om den. Det er en god stund jeg først skrev om planene. Vi har fortsatt alle intensjoner om å gjennomføre denne paringen. Enn så lenge venter vi fortsatt på løpetid. Løpetiden til Beringia var forventet i juli. Dessverre ble hun bitt i snuta av en hoggorm i april, og samme dag klarte hun å starte på en løpetid. Snakk om dårlig tidspunkt!  Den løpetiden utgikk selvsagt. Lenge var jeg usikker på om dette var en ekte løpetid, eller en slags mellomløpetid trigget av hoggormbittet.  Nå virker det som om den kan ha ført til eggløsning med tanke på at resten av flokken har hatt løpetid, men Beringia gjenstår. Hun pleier å løpe samtidig med de andre - som løp i juli/august. Det kan derfor være at hun ikke får løpetid før godt ut i oktober. Men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves heter det, så vi satser på at det er tilfellet også her. 


Since several people have asked if this combination is going to happen I'm making a short blog entry about it. There has been some time since I first announced the plans. We still have every intention to do this mating. At the moment we are still waiting for Beringia to get into heat. She was expected to come into heat in July. Unfortunatly she got a viper bite in her nose in April, and at the very same day she started a heat. Talk about poor timing! This heat was of course not something we considered to do a mating on, and for a while we were uncertain if this was a real heat or a mock heat triggered by the viper bite. It does seem like she ovulated in April as she didn't come into heat together with the rest of the pack in July/August. This means she might not be in heat until the middle-end of October.  A Norwegian proverb says that whoever waits for something good, waits not in vain. We are hoping that to be true in this case as well.

lørdag 12. september 2020

Utstilling på Sanda Camping

 Dogshow at Sanda Camping


Etter en noe deprimerende post i går deler jeg i dag de siste utstillingsresultatene. 23. august var vi på Norsk Chow Chow Klubbs utstilling på Sanda Camping i Bø. Dette var vår 3., og muligens siste, utstilling i år. Planen var å dra til Rogaland helgen etter, men av ulike årsaker utgikk den turen. Andre utstillinger som var vurdert er avlyst. Planer vi hadde om å stille ut i utlandet i år er lagt på hylla for lengst pga Covid-19. Jeg vet det er noen som reiser, men vi har tatt beslutningen om å ikke gjøre det i år, blant annet fordi vi har familiemedlemmer vi gjerne vil omgås med som selv er svært forsiktige i denne situasjonen og pga min jobb som ikke gir noen mulighet for hjemmekontor.  

After the somewhat depressing blog entry yesterday, I will share the latest dog show results today. The 23rd of August we went to the Norwegian Chow Chow Clubs national dog show at Sanda Camping in Bø. This was our third, and maybe last, dog show this year. The plan was to go to Rogaland the next weekend but due to different circumstances that didn't happen. Other considered dog shows this year were all cancelled. We did have plans to show our dogs abroad this year as well, but that was postponed several months ago due to Covid-19. I know some are travelling, but we decided not to, not this year. We have family members that are very careful that we'd like to be able to see, and my work doesn't make home office a possibility, so better not risk a quarantine or infection more than absolutely necessary.


23. august dro vil til Sanda med tre hunder: Dalbris og Beringia i åpen klasse og Fjellbris i veteranklasse. Dommer for dagen var Mona Selbach. 

The 23rd of August we went to Sanda with three dogs: Dalbris and Beringia in open class and Fjellbris in veteran class. Judge of the day was Mona Selbach.


Først ut var Snøfrost Varme Dalbris, med følgende kritikk: 

3 år, meget god type, bra proporsjoner, bra bitt, fine ører, god overlinje og kropp, tilstrekkelige vinkler, bra bevegelser, god pels og farge, behøver litt mer ringtrening.

Excellent, CK, beste tispe, CERT, Best i Rasen

I beste tispe og best i rasen ble hun handlet av Truls. Dette var Dalbris sitt 2. CERT 


First out was Snøfrost Varme Dalbris, with this critique: 

My translation: 3 years, very good type, goo proportions, good bite, nice ears, good topline and body. Enough angulation, good movements, good coat and colour, needs a bit more ring training.

Excellent, CQ, best bitch, CAC, Best of Breed

My husband Truls handled her for best bitch and best of breed. This was Dalbris' 2nd CAC. 


Neste av våre var Snøfrost Unike Beringia. Hun ville dessverre ikke være på utstilling denne dagen, og i alle fall ikke la dommeren ta på henne. Så det endte med en KIP (kan ikke premieres). Det er litt usikkert hvorfor hun reagerte så sterkt denne dagen, hun har ikke gjort det tidligere. Men vi prøver igjen på et seinere tidspunkt. 

5 år, meget feminin, bra hode, bra bitt, fine ører, god hals og overlinje, god kropp, vil for dagen ikke bli tatt på, men er ikke sint. KIP


The next of our dogs in the ring was Snøfrost Unike Beringia. Unfortunatly she didn't want to be on a dog show this day, and not at all let the judge touch her. She ended up with a CNBJ (cannot be judged). I don't really know why she reacted so strongly this day, she hasn't done so previously. But we'll give it another try later on. 

My translation: 5 years old, very feminine, good head, good bite, nice ears, good neck and topline, good body, do not want to be touched today but is not angry. CNBJ.


Sist, men ikke minst så var det Snøfrost Kjølige Fjellbris sin tur. Fjellbris har etterhvert blitt ganske rutinert på utstillinger oppførte seg som normalt veldig fint. 

8,5 år, meget vel bibeholdt veteran, meget bra hode og uttrykk, bra bitt, tilstrekkelige vinkler, kunne vært litt fastere i overlinjnen, for dagen mangler hun litt for mye underull, OK bevegelser

Excellent, Beste veteran


Last, but not least Snøfrost Kjølige Fjellbris had her turn in the ring. Fjellbris have become fairly used to dog shows and behaved very well as usual. 

My translation: 8,5 years old. Very well kept veteran with good head and expression, good bite, enough angulation, could have a bit firmer toppline. Today lacking in undercoat.

ExcellentBest veteran 


Vi ble værende igjen til gruppe og BIS finalene. Dalbris ble handlet av Truls i gruppefinalen. Hun ble ikke plassert, men vi er strålende fornøyd med hennes resultater denne dagen. 

Fjellbris overrasket stort når hun ble ropt opp som Best In Show 3 veteran! 

En fin dag på Sanda, selv om Covid-19 restriksjoner gjorde utstillingen litt annerledes enn den pleier å være. Vi håper og komme tilbake neste år.


We stayed for the group and BIS finals. Dalbris was handled by Truls in the group final. She wasn't placed, but we are really happy with her results this day. 

Fjellbris suprised us a lot when she was called as Best In Show #3 veteran!

It was a nice day at Sanda, even if the Covid-19 restrictions made the show a bit different from what it usually is. We hope to be back next year.



fredag 11. september 2020

2020, så langt et dårlig år.

 2020 so far a bad year.

Dette er ingen lett bloggpost å skrive, men den må skrives så vi kan legge deler av det bak oss og se fremover mot bedre tider.


This is not an easy blog entry to write, but it has to be written in order to put it in the past an move on to better times in the future.


2020 er, og har vært, et utfordrende år for de fleste med tanke på Covid-19. Viruset har gjort mange smittet, syke og døde rundt om i verden. I Norge har vi vært heldige, men også her har det hatt en stor inngripen i folks liv. Ferier ble kansellert eller endret, mange har blitt permittert  eller mistet jobben, enda flere har hatt hjemmekontor i flere måneder og lite interaksjon med andre på arbeidsplassen, arrangementer er avlyst eller har drastisk endret karakter for å kunne gjennomføre i henhold til nye smittevernregler, man skal holde avstand, vaske eller sprite hender og generelt omgås lite mennesker. Personlig har jeg vært heldig. Hverken jeg, eller noen i nær familie eller nære venner har blitt smittet, mistet jobben eller generelt fått en langt dårligere hverdag. Sånn sett kan jeg ikke klage. 


2020 is, and has been, a challenging year for most when it comes to Covid-19. This virus has made many become infected, sick and dead all over the world. I Norway we've been lucky, but here too it has changed peoples lives. Holidays are cancelled or changed, a lot of people have lost their jobs temporary or permanently, all kinds of activities and culture have been cancelled or changed completely to be able to meet the new rules and guidelines. You should keep your distance, wash or disinfect your hands and not be around a lot of people.  On a personal front nobody close to me, family and friends, have become infected, lost their jobs or gotten a much more difficult daily life. I cannot really complain.


Men så var det den andre delen av livet: hundene. Der har dette året slettes ikke vært av det gode. En ting er at nesten alle utstillinger er avlyst, planer om utenlandsturer med hundene kansellert og mine første dommeroppdrag avlyst. Det er kjedelig nok, men det stopper dessverre ikke der.  


But then there is the other part of life: the dogs. From that point of view it certainly hasn't been a good year. One thing is that almost all dog shows are cancelled, plans about going abroad to show some dogs are cancelled and my first judging assignments are cancelled. That's no fun, but unfortunately it doesn't stop there.


På valpefronten har det bare vært tragisk så langt. 2020 var året vi skulle ha en "valpesommer" etter nesten 3 år uten noen valper. Men slik ble det overhodet ikke. Først hadde Stjerne en noe kryptisk (skjult) løpetid, så hun var vi altfor seint ute med. Deretter ble Beringia bitt i nesa av en hoggorm og fikk løpetid samme dag, den løpetiden utgikk så klart.  

Huldra så det bedre ut med. Hun fikk en normal løpet, ble paret enkelt og greit, ble drektig med et normalstort kull (4+) og alt virket bra. Men så gikk det nedover også med dette kullet. Huldra la ikke videre på seg som forventet, og hun endte med å føde 2 valper. 1 litt under middels tilsynelatende frisk og fin hannvalp og en bitteliten tispe som ikke ville spise uansett hva vi gjorde. Hun klarte seg selvsagt ikke.  Hannvalpen utviklet seg normalt en god stund, men viste liten interesse for mat ved 3-4 ukers alder. Vi tenkte det hadde sammenheng med at han hadde hele melkebaren for segselv. Så ved 4 uker og et par dager begynte han å miste kontrollen over bakbeina, og viste også noen hoderystelser når han ble giret over noe. På dagen 5 uker gammel fikk han et epileptisk lignende anfall. Da valgte vi å la ham slippe.  Dette er ordene jeg skrev om ham på facebook, og de kan fint gjentas her: 


When it comes to puppies, it has just been a tragic year so far. 2020 was the year we planned to have a "puppy Summer" after almost 3 years without any litters. But this didn't happen what so ever. First Stjerne got a cryptic (hidden) heat, so we were too late for that one. Then Beringia got bitten by a viper and got her heat the same day, so of course no mating on that heat.

We seemed to be better off with Huldra. She had a normal heat, was mated with no fuss and became pregnant with a normal size litter (4+), all seemed to be good. But then it started to go down hill with this litter as well. Huldra didn't gain as expected and ended up giving birth to two puppies. 1 a little under medium size male that seemed healthy, and a female that didn't want to eat no matter what we did. She of course didn't make it. The male developed nicely for a good while, but showed little interesst for solid foods at 3-4 weeks of age. We thought it had to do with him having the milk all to himself.  Then a few days after turning 4 weeks he started to lose control over his hind legs, he also showed some head shakings when he was eager about something. The day he turned 5 weeks old he got an epileptic-like seizure. Then we decided to let him go.  These words I wrote about him on facebook, and they may be repeated here:


Den fine, skjønne, tøffe og viljesterke valpen til Huldra var ikke ment for denne verden. Vi tok beslutningen om å la han få slippe. 💔🐾
Vi orker ikke si noe mer om ham pr nå. 

 

Huldras beautiful, wonderful and strong willed puppy wasn't meant for this world.  
We let him go today.  
Right now we do not have it in us to say more about him


Det er fortsatt vondt og ha mistet denne lille fyren, og har det har helt klart lagt en demper på fremtidige kull. Vi håper og aldri oppleve det igjen.  Han ble obdusert, og det viste seg at han hadde feil på mange organer, men ikke noe direkte nevrologisk. De symptomene kom som en følge av alt annet som var galt. Det er nok ikke arvelig, men bare et ekstremt uheldig kull.

Huldra taklet dette langt bedre enn oss, og var sitt glade smågale seg hele tiden. Men hun klarte å pådra seg seg våteksem noe seinere. Første gang vi har hatt noe sånt på noen av våre hunder. Men det ble raskt bedre etter barbering av pels, vasking med klorhexidin som desinfisering, og påføring av sinkliniment (hvitvask) for å holde det tørt.


It still hurts to have lost this little guy, and it has certainly put a damper on future litters. We hope to never experience something like this again. He was sent to necropsy, and it showed failure in several organs, but nothing neurological. Those symptoms was a result of everything else that was wrong. It's most likely not inheritable, just an extremely unlucky litter.

Huldra handled this far better than us, and was as happy and crazy as always. She did however get a hot spot later on. It's the first time we've ever had something like this in any of our dogs. It quickly healed after some shaving of coat, washing with chlorhexidine for disinfection and applying of as zinc liniment to keep it dry.


Som ikke dette var nok fant vi en kul i ene juret til Stjerne. Jurtumorer er slettes ikke sjeldne på voksne tisper, og Stjerne blir 6 år om noen måneder, men dette var absolutt ikke noe vi trengte nå. Kulen ble fjernet på tirsdag 8. september og sendt inn til analyse. Alt gikk fint med fjerningen og det ble ikke funnet noen flere på røtgenbilder. Stjerne er sitt vanlige glade seg, og veldig fornøyd med all ekstra oppmerksomhet i disse dager.


As if this wasn't enough, we found a lump in one of Stjerne's mammary glands. Mammary glad tumors aren't rare in adult bitches, and Stjerne will turn 6 years old in a few months, but this we certainly didn't need at this point. She removed the lump on the 8th of September and it was sent in for analyzes. Everything went well with the removal and no more lumps were found on x-rays. Stjerne is her happy self, and is very pleased with all the extra attention these days.


Vi håper på noen positive hundenyheter i nær fremtid! 

We hope for some positive dog news in the near future!