søndag 18. oktober 2020

4 uker gamle Snøjotner

 4 weeks old Snøjotner

Fra første turen utendørs, 3 uker gamle
From their first time outdoors, 3 weeks old

I morgen er Snøjotnekullet 4 uker gamle, men siden det er søndag og fridag i dag benyttet jeg sjansen til å ta noen bilder av dem ute. Utviklingen går i en rivende hastighet på disse små polarhundene. De har nå fått ormekur x2 (Banminth ved 2 uker og Panacur ved 3 uker), de har fått sine klør klipt, de har fått et par turer utendørs og flere turer ned i stua. De har begynt å leke en del med hverandre, de reagerer på lyd- og synsinntrykk. De er nysgjerrige, våkne og lærer fort verden å kjenne.  De har fått sine første tenner og de spiser alle kjøtt, men morsmelk er fortsatt hovedføden. De er veldig flinke til å gjøre fra seg på kladden vi har i kassa, mens de sover på teppet. Dette gjør renholdet langt enklere for oss. Flinke små!  

I løpet av den neste uken vil de begynne å bevege seg lengre (i tid, mer enn avstand), og nærme seg "krokodillealderen". Det vil si den perioden hvor de vil smake på, bite i og henge fast i det meste som kan være interessant. De har allerede begynt å smake på både sko, jakker og en kamerastropp. 

De har også begynt å vise litt av hvem de er, men det tar helt klart fortsatt tid før vi vet hvem som blir her, og hvem som skal hvor. 


Tomorrow Snøjotnekullet turns 4 weeks old, but since it's Sunday and a day off from work, I took some new photos of them outside today. Their development goes fast with these little polar dogs. They have gotten their 1st and 2nd deworming (Banminth at 2 weeks, Panacur at 3 weeks). They've had their claws trimmed, gotten a few trips outside and more in the livingroom. They have started to play with eachother and react to sound and sight stimuli. They are curious, awake and learn the way of the world fast. They have gotten their first teeth and all eat meat, though mother's milk is still their main source of nutrition. They have gotten very good at pee and poo on the dipercloth in the whelping pen, and sleep on the carpet. This makes the cleaning a lot easier for us. Good little ones! 

During the next week they will start to move around for a longer time, and get close to the "crocodile age". By that I mean the period were they will taste, bite and latch onto pretty much everything that might be interesting. They have already tasted shoes, a jacked and a camera strap. 

They have started to show some of who they really are, but there will still be quite some time before we know who stays and who goes were.


Noen bilder fra i dag, i fødselsrekkefølge.
Some photos from today, in the same order they were born.

Svart hann "mini Orca"
Black male





Grå tispe
Grey girl


Svart tispe
Black girl

Grå hann - "Toflekk"
Grey male

Mørk grå hann - "Enflekk"
Dark grey male


onsdag 14. oktober 2020

Snøjotner, hva er egentlig det?

 Snøjotner, what does it mean?


En jotne eller jotun er vanligvis et stort vesen fra norrøn mytologi.  En kvinnelig jotne er en gyger, så egentlig skulle vel kullet blitt kalt snøjotne og snøgyger kullet. I moderne media er de ofte fremstilt som store, stygge og ikke alltid så smarte. Men dette stemmer ikke med hva man kan lese i sagn og dikt fra vikingtiden.  Ikke alle er spesielt store (selv om noen er enorme), flere er ekstremt vakre - selv om også de groteskt stygge eksisterer. Ofte er de æsene og vanenes fiender, men de kan også være deres seksualpartnere.  Mange av æsene har en jotne/gyger forelder, f.eks. får Tor sønnen Magne med gygren Jernsaksa, Loke som ofte er ansett som en gud, er en jotun som er blodsbror med Odin osv. Mange jotner har stor visdom som Vavtrudne som er den eneste som kan måle sin kløkt mot Odin, og Mime som vokter kunnskapens brønn. Mange er også knyttet til naturen på ulike vis, og er gamle naturguddommer.



A jötunn is usually a giant being from Norse mythology. A female jötunn is a gyger, so this litter should have been called "snøjotne and snøgyger kullet" (snø is norwegian for snow). In modern media they are often tranlated to "giants" and more likely than not portrayed as big, ugly and not very clever. But this is not at all true to the Norse mythology. They aren't always particularly big (though some are enormous), some are exceedingly beautiful - even though the grotesquely ugly exist as well. They are often said to be the enemies of the æser and vaner (Nors god lines), but they are also their sexual partners. Several of the gods have a jötunn/gyger parent, Thor have the son Magne with the gyger Járnsaxa. Loki is often seen as a god, but he is a jötunn who is the blood brother to Odin and so on.  Several of the jötunns have great wisdom, like Vavthrudne, the only one who are able to compete with Odin in a battle of minds, and Mimir the guardian of the well of knowledge.  Many are tied to the nature in different ways, and are old nature spirits/gods. 


Snøjotnene representerer gamle naturguddommer, og er personifiseringer av vinter, snø, frost og is. De er omtalt i flere fornaldersagaer som "Hversu Noregr byggðist" (hvordan Norge ble bebygd), "Fundinn Noregr" (Norge blir funnet)  og "Orkneyinga saga" (Orkneøyingesagaen) alle disse sagnene er å finne i som er å finne i Flateyjarbók.  Men noen av snøjotnene dukker også opp i andre sagaer og dikt fra Vikingtid skrevet ned på 12-1300-tallet. 



The snow jötunns represents old nature spirits, and are personifications of winter, snow, frost and ice. They are metioned in several legendary sagas such as "Hversu Noregr byggðist" (how Norway was inhabited), "Fundinn Noregr" (Norway is found)  and "Orkneyinga saga" (the Orkney saga) all of these are found in Flateyarbók. Some of the snow jötunns are also metioned in other sagas and poems from the Viking age written down in the 13th and 14th century.





Det er et slektskapsforhold mellom snøjotnene som blir fortalt i blant annet "Hversu Noregr byggðist". Familietreet starter med Fornjót, oftest oversatt som urjotne, men kan også bety andre ting. Han kan være synonym med jotnen Ymer. Han var far til Hlé (hav) - et annet navn på ham er Æge, Lógi (ild/flamme) og Kári (vind/vær). De hersket over henholdsvis havet, ilden og vinden. 

Kári hadde en sønn ved navn Jǫkull (som betyr is/isbre) et alternativt navn kan her være Frosti, som betyr frost. Navnet Frosti er fra en annen saga hvor familietreet ellers er det samme. Dette er den første av "snøjotnene" i familien. Jøkul hadde en sønn ved navn Snæs/Snær/Snjo/Snió/Snø (ulike staveformer til ulike tider) -  navnet betyr snø.  Snió den gamle var konge av Finland.  Han hadde 4 barn, sønnen Þorri - Torre på moderne norsk, navnet kan bety barfrost, men også tørrfrost eller frossen snø. Torre var en gjev konge som rådde over Jotland, Kvenland og Finland. Grensene til disse landene sammenfaller ikke med dagens områder, men det er langt mot nord.  

Hans søstre var Fönn (snøfonn), Drífa (snødrev) og Mjóll (fint snøfokk). Torre hadde selv 2 sønner: Nórr (Nor) og Górr (Gor), og en datter Gói (tynn snø/sporsnø). Her stopper slekta i snøjotnesammenheng, men den fortsetter videre for å forklare hvordan Norge ble bebygd, eller funnet (i de ulike sagnene). Hvor Nor dro sørover over lang, og Gor langs sjøen for å leite etter sin søster Gói som hadde blitt borte. I prosessen la de under seg mye land og på den måten både fant de, og bebygde de Norge. 


There is a kinship between the snow jötunns which is mentioned in "Hversu Noregr byggðist" and some in other sources as well. The family tree starts with Fornjót (usually translated as the original jötunn, but could mean other things as well. He might be synonymous with the jötunn Ymer. He was father of Hlé (ocean) - a different name would be Ægir, Lógi (fire/flame) and Kári (wind/weather). They ruled the ocean, fire and wind. 

Kári had a son named Jokull (whiche means ice/glacier) and an alternative name for him is Frosti (meaning frost). The name Frosti is from another saga, but the family tree is otherwise the same. This is the first of the "snow jötunns" in the family. Jokull had a son named Snær/Snøs/Snjo/Snió/Snø (different spelling to different times) -  the name means snow. Snió the old was king of Finland. He had 4 children.  Þorri, or Thorri in modern English. His name means dry frost, or bare frost.  Thorri was the king of Jotland, Kvenland and Finland, these areas wouldn't have had the same geography as today but they are all areas far to the north.

Thorri had three sisters as well. Fönn (snowdrift), Drífa (heavy falling snow) and Mjóll (falling powdered snow). The English translations doesn't cover the exact same type of snow as the Norwegian translations, but it is as close as I get. What we call "puddersnø" (powedered snow) is not the same as "fint snøfokk" which is the same as the Norwegian traslation of "Mjóll" for instance. But I guess it is close enough. Thorri himself had 2 sons: Nórr and Górr, and a daughter Gói (thin snow/ track snow). Here the line stoppes in relation to being snow jötunns, but it continues for generations. It goes on to next explain how Norway was inhabited or found (in different sagas). Nor went south crossing the land areas and Gor went south on the ocean to look for their sister Gói who had disappeared. In this process they conquered a lot of land and in this way the both found and inhabited Norway.


Jeg tar også med et sitat fra Gro Steinsland sin bok: "Menneske og Makter i Vikingenes Verden" fra 1994. 


 "Historien om Fornjot og hans slekt er en myte som vil gi en forklaring på det norske folks opprinnelse, og den viser hvordan vikingtiden selv oppfattet det nordiske. Myten knytter ikke - slik det var vanlig i middelalderen - folkeslagenes historie sammen med Bibelens beretninger om slektene fra Adam og Eva. I kontrast til Sydens fruktbarhet og varme tar den tvert imot sitt utgangspunkt i det ytterste nord. Fornjot og hans slekt trer ut av den nordiske vinteren, og myten gjør snøen og frosten og stormen til Nordens symboler. Med skiløp og seilkunst, spesielle nordiske ferdigheter, ble Skandinavia utforsket og vikingenes verden avgrenset." 


I include a quote from Gro Steinsland's book: "Menneske og Makter i Vikingenes Verden" from 1994, loosely translated the title of the book would be something like "People and Power in the World of the Vikings"

"The history of Fornjot and his lineage is a myth trying to explain the Norwegian people's origin, and it shows how the Nordic was perceived in the Viking age. The myth doesn't tie - as it was common practice in the middle ages - the peoples history together with the stories of the Bible and the lineage from Adam and Eve. In contrast to the southern Europe fertility and warmth it does the opposite and takes the uttermost north as its starting point. Fornjot and his lineage comes out of the Nordic winter, and the myth makes the snow and frost and storm to the symbols of the Nordic area. With skiing and sailing, special Nordic skills, Scandinavia was explored and the world of the Vikings defined"



Mye mer kan sies om disse jotnene, om noen av dem vet man mye, andre vet man mindre om. Men jeg stopper her, bortsett fra å relatere alt dette til Snøjotnekullet.

Ymer (kan være synonym med Fornjot) er navnet til Snøjotnekullets onkel (Snøfrost Ymer den Digre Orca). Mens "Snjo/Snær/Snø" og "Jøkul/Frost" er de samme ordene som i mitt kennelnavn: Snøfrost.  I tillegg er disse snøjotnene viktige personifiseringer av vinter, snø og frost som var med på å både finne og bebygge Norge i følge sagaene.

Valpene i Snøjotnekullet vil få navn etter flere av snøjotnene og en forklaring til hva deres navn betyr, men hvem som er hvem blir ikke avgjort på noen uker enda. Men navnene deres vil være:

Guttene:
Snøfrost Jøkul Is & Frost
Snøfrost Snær Kong Snø
Snøfrost Torre Barfrost

Jentene:
Snøfrost Drífa Snødrev
Snøfrost Mjóll Fint Snøfokk

Det vil komme en egen bloggpost som forklarer litt mer rundt valpenavnene.  


A lot more could be said about these jötunns, there is much know about some of them, and less about others. But I will stop here, except for relating all this to "Snøjotnekullet". 

Ymer (which could be a different name for Fornjot) is the name of the uncle of this litter (Snøfrost Ymer den Digre Orca), while "Snjo/Snær/Snø" (snow)and "Jøkul/Frost" (frost) is the same words as in my kennelname: Snøfrost (Snow frost). I additon all of these Snow jötunns are important personifications of winter, snow, and frost which took a big part in both finding and inhabiting Norway acording to the sagas.


The puppies in Snøjotnekullet will be named after several of the snow jötunns, and an explanation of what their name means. We do not yet know which puppy will be given what name, and it won't be decided of a few more weeks.  But their names will be:

The boys:
Snøfrost Jøkul Is & Frost (Jøkul Ice & Frost)
Snøfrost Snær Kong Snø (Snjo King Snow)
Snøfrost Torre Barfrost (Torre bare frost)

The girls: 
Snøfrost Drífa Snødrev (Drífa Heavy Falling Snow)
Snøfrost Mjóll Fint Snøfokk (Mjóll Falling Powdered Snow)

I will make another blog entry explaining a bit more around the puppy names.


lørdag 3. oktober 2020

Snøjotnekullet: litt om foreldrene

 The Snøjotne litter: a little bit about the parents



For de fleste kull så presenterer jeg foreldrene lenge før kullet blir født, men nå ble det andre veien denne gangen da vi ville være sikre på at det faktisk ble valper før vi kunngjorde noe om foreldrene. 


For most of our litters I present the parents long before the litter is born, however this time it is the other way around as we wanted to be sure there actually were any puppies before we announced it.


Jericho, Blackjack's Jericho of Jedeye som hans fulle navn er, var en hannhund født i 1999 i Minnesota i USA. Hans foreldre kommer fra en lang rekke lederhunder. Det viste seg tidlig at Jericho selv var den fødte lederhund, hans søstre ble også ledere etter litt trening. Jericho har 3 kull i USA, og flere tidligere kull her i Norge. Hans siste kull etter en naturlig paring ble født i 2008.  Heldigvis for meg var det noen som sparte noe sæd etter ham i NKKs sædbank. Disse stråene med sæd fikk jeg kjøpe da tidligere eier sluttet med Siberian Husky i 2016, og siden da har jeg ventet på det rette tidspunktet å bruke den. Sæden ble brukt en gang før jeg kjøpte det som var igjen, og det resulterte i en valp.

Jericho var en snill, grei og ukomplisert hund. Han har gått noen løp i led. John Beargrease Marathon på ca 300 miles (ca 483 km) i 2005, og Beargrease 150 i 2006. Dette var før han kom til Norge. Han var også øyelyst og gonioskopert uten anmerkning etter ACVO (American College of Veterinary Ophthalmologists) retningslinjer. 

Til Norge kom han som 8 år gammel. Han gikk ingen løp her, men ble stilt ut et par ganger med
1. premiering (dette var før vi fikk premiegraderingen som brukes under grunnbedømmelsen dag).

Jeg har snakket med en av hans norske eiere, flere eiere av hans valper eller "valpers valper" fra ham, og ikke minst hans oppdretter og tidligere eier og kjører i USA og har fått et veldig godt inntrykk av ham. Jeg er ikke i tvil om at han var en svært god hund, selv om ikke alle er like fornøyd med hans avkom. Sånn vil det alltid være.


Jericho, Blackjack's Jericho of Jedeye as his full name is, was a dog born in 1999 in Minnesota, USA. His parents were from a long line of lead dogs. He early on showed that he was a natural born leader himself. His sisters became leaders as well after a bit of training. Jericho has 3 litters in USA, and several earlier litters born in Norway. His last litter born from a natural mating was born in 2008. Luckily for me someone collected him and froze several straws to be stored in NKK's sperm-bank. I got to buy these straws in 2016, and since then I've waited for the right time to use them. The collected sperm was used once before I bought what was left, that time it resultet in one puppy. 

Jericho was a gentle, uncomplicated and easygoing dog. He ran some races in lead, John Beargrease Marathon at 300 miles (about 483 km) in 2005, and Beargrease 150 in 2006. This was prior to him comming to Norway. He was eye checked including gonioscopy without any remarks by ACVO (American College of Veterinary Ophthalmologists) guidelines. 

He came to Norway as an 8 years old dog. He didn't run any races here, but he was shown a couple of times with 1st price as a result (this was during the old grading system). 

I have spoken to one of  his Norwegian owners, several owners of puppies or grand puppies from him and not the least his breeder and previous owner and racer in USA. I  have gotten a really nice impression of him, and do not doubt that he was a great dog, even though not everybody are equally pleased with his offspring. There will always be some.



Såga, Snøfrost Såga den Vise, er en tispe fra vårt Norrønkull. I tillegg til hjemmesiden, så følg taggen Norrønkullet for å lese mer om dette kullet og hvor de er nå i denne bloggen. Hun er ikke selv noen lederhund, men hennes far gikk som kommandoleder i vårt hobbyspann da han var yngre.  Hun er, og har alltid vært, en kruttønne av en hund. Hun elsker å bevege seg. Raser rundt i hagen og har helt siden hun var liten valp lekt røft med sin kullbror Orca.  Såga kan være litt skeptisk til fremmede mennesker, men er veldig kosete ovenfor oss eiere, og andre hun blir kjent med først. Dette er en tispe som jobber godt i selen, enten det er i et spann, foran sykkel eller bare mens man går tur.  Hun er også en av våre beste arbeidere i spannet.  Sågas stamtavle innehar hunder fra ulike linjer. Noen av linjene følger hunder som har mest å vise til i utstillingsringen, mens spesielt hennes morfar har linjer til hunder som har mest å vise til i trekksammenheng. 

Såga selv har ikke gått noen løp. Hun har blitt stilt ut noen ganger med varierende resultater. Beste resultat er CERT og BIR, og hun har flest Excellent. (5 av 7 utstillinger).  Hun ble øyelyst og gonioskopert i mars 2017 uten anmerkninger, noe som betyr at hun har friske øyne.



Såga, Snøfrost Såga den Vise, is a girl from our "Norrrønkullet" (the Norse litter).  Follow the tag Norrønkullet to read more about this litter and were they are now in this blog. She isn't a lead dog herself, but her father was a command leader in our hobby team when he was younger.  She is, and has always been, a "barrel of gunpowder" of a dog. She loves to move. Running crazy around the garden and has every since she was a young puppy played rough with her brother Orca. Såga may be a bit sceptical to strangers, but is very happy for cuddle time with the humans she knows. This is a girl that works very well in harness, no matter if it is in a team, infront of a bicycle or just walking on your feet. She is one of our best workers in the team. Sågas pedigree has dogs from different lines within the breed. Some lines consists of dogs wich primarily has merits form the show ring, while especially her mothers sire's side has a line of dogs with most merits from harness work. 

Såga herself has not done any racing. She has been shown a few times with variable results, best result is CAC and BOB, and she mostly has Excellents (5 out of 7 dog shows). She was eye checked and gonioscopied in March 2017 with no remarks, which means her eyes are healthy.


Vi håper de 5 valpene fortsetter sin gode utvikling og blir trygge, sosiale, fine og omgjengelige valper. Store utstillingsstjerner er ikke det vi har satset på, men de bør kunne bli fint bygget og med et rasetypisk eksteriør. Nå tar det fortsatt flere uker før vi vet noe om hvilken valp som skal hvor, men håper vår vil bli en fremtidig lederhund i vårt hobbyspann. Foreløpig vet vi navnet og kjønnet, men ikke hvem det blir.


We hope that the 5 puppies in this litter continues their good progress and will become outgoing, confident, human loving and easygoing puppies. We do not expect big show stars, as that is not our goal with this litter, but they should be well put together with a breed typical look. It will still be several weeks before we know who is going where, but we hope for that the one that stays will be our future lead dog for our hobby team. For now we know the name and gender, but not which one it is.

onsdag 30. september 2020

Den lange veien til et kull

The long road to a litter

 
For my English speaking readers: This post is only in Norwegian. But to put it short: This litter has been planned since April 2016 and are very much welcome after a few hiccups along the way.


Dette er et kull jeg har ventet svært lenge på. Jeg kjøpte sperm etter Jericho i april 2016, og har siden da ventet på det rette tidspunktet. Planen var hele tiden å bruke Såga, men at hun først skulle ha et annet kull. Det kullet ble det imidlertid ikke noe av. Så først år ble den brukt. 

Frossen sperm er noe jeg ikke har brukt før, og etter hva man leser i ulike kilder så kan man ofte forvente et noe lavere antall valper. I tillegg var ikke Såga en tispe med kjent status hva fertilitet angår. Så det var bare å krysse alt av fingre og håpe på det beste. 

Foruten kjøpet av spermen i 2016 og drømmen om valpene siden da. Så var det ganske mye som skulle klaffe for å få dette til. For å ikke ta noen sjanser ble det bestilt herpesvaksine for første gang hos oss, og den var klar før Såga fikk sin løpetid. Da Såga fikk løpetid ble hun nøye overvåket av oss tobeinte, og vi tok det vi antok ville være første av flere progesteronprøver fredag 17. juli. Vi ble overrasket over resultatet som viste 15,5 nmol/L (kjørt på en Idexx Catalyst One maskin), utstryket viste også overveiende forhornede epitelceller fra skjedeutstryket.  Disse resultatene betyr nær forestående eggløsning, naturlig paring i løpet av helgen og inseminering mandag. (skriver mer om dette i en seinere blogspost)

Da var det bare å kaste seg over mobilen og kontakte Ragnar Thomassen på ReproHund, for avtale tur innover på mandag. Ragnar mente det kunne være noe tidlig, og at vi antagelig burde inseminere mandag og tirsdag.  Heldigvis har jeg kollegaer som stilte opp slik at jeg fikk dratt tidlig fra jobb og kom meg til ReproHund før kl 16 på mandag 20. juli.  Der måtte vi vente litt til det var vår tur. 
Thomassen tok en progesteronprøve som vil kom til å få svar på først påfølgende dag, dette var for å vite om vi burde ta turen også tirsdag. Han kjente på henne og tok vaginalutstryk og syntes dette kjentes veldig bra ut, dvs klar for inseminering. Vi brukte 5 strå, og spermen viste en kvalitet på 60%. 



Så da var det bare å dra hjem. Dagen etter kom resultatet fra progesterontesten tatt hos ReproHund, 83 nmol/L. Overraskende høyt sa Thommassen, og ingen poeng i en ny inseminering. Da var det bare å krysse fingrene for resultater om 9 uker.





Før vi visste noe om resultatene gikk turen til Grenland Dyreklinikk for den 1. herpes-vaksinen.  Tanken var å ikke ta ultralyd denne gangen, men spenningen ble for stor, og når det var 5 uker og 1 dag siden inseminering tok vi likevel en ultralyd. Det var valper!
Og det var mer enn 1-2. Vi hadde ikke våget å håpe på flere. Hvor mange forsøkte vi ikke å telle, men det var i alle fall et kull der inne. 

Første glimt av valpene på ultralyd.

 




ca 1 uke før fødselen var det på tide med herpesvaksine nr. 2.  Så var det bare å vente de siste dagene. Etter alle kalkuleringer skulle hun hatt eggløsning en eller gang i løpet av lørdagen før insemineringen, og dermed skulle valpene bli født lørdag 9 uker (63 dager) seinere. 

Såga derimot synes de skulle være inne litt lengre. Hun startet å være urolig, grave og vandre. Vanskelig å finne roen på fredag kveld, men ingen tydelige tegn til oppblokking. Hele lørdagen gikk med til å følge med på henne som en hauk. En natt inne på valperommet uten god madrass og ut ørten ganger i løpet av natten resulterte i ca 1,5 times søvn. Men ingen valper kom hverken lørdag eller søndag. Natt til mandag var ikke noe roligere. Og når mandagen kom tok vi derfor en telefon til veterinæren. Hun var nå på dag 65 etter eggløsning, maks antall dager før man bør sjekke at alt er OK.  Det var det heldigvis. Ingen tegn til stress verken hos Såga eller valper, og pulsen på de begge var som det skulle være (ca 200 slag  i minuttet hos valpene, det dobbelte av moren). 

Kl 15 på mandag fikk hun endelig de første pressveene, men det skulle fortsatt vare lengre enn komfortabelt før første valp kom ut. Så det ble en telefon til Rolf Thore på Grenland Dyreklinikk som gav noen råd. Kort tid etter kom første valpen til syne. Et par litt hovne bakføtter på noe som så ut som en stor valp. Etter litt pressing og et par hyl fra Såga var han ute, og han var både levende og sprelsk. Heldigvis!   

På dette tidspunktet var kl. 17:42. De følgende valpene kom med ganske gode mellomrom, og sistemann ble født 01:30. Det kom hele 5 valper, og det er vi strålende fornøyde med! 

Dette er fødselsrekkefølgen på Sågas valper: 

valp 1: kl. 17:42, svart/hvit hann på ca. 470g
valp 2: kl. 19:05, grå/hvit tispe på ca. 420g
valp 3: kl. 20:10, svart/hvit tispe på ca. 456g
valp 4: kl. 22:17, grå/hvit hann på ca. 476g
valp 5: kl. 01:30, mørkgrå/hvit hann på ca. 445g


Såga med sin førstefødte, mens han ennå ventet på sine søsken.




Da hele kullet endelig var ute, og Såga hadde roet seg fint ned med dem var jeg så trøtt og i ørska at søvn var høyst nødvendig for oss begge. Heldigvis er vi to mennesker her i huset så mannen hjalp til med å jevnlig sjekke dem. Det var også han som tok imot den siste som kom ut. 


Såga med hele kullet som nyfødte.


Snøjotnene viste seg straks å være livskraftige, vitale og sterke valper med god appetitt. De gikk alle opp godt fra første levedøgn og allerede 3 dager gamle var flere av dem oppe på alle fire beina med litt støtte fra en av mors kroppsdeler. Det er absolutt ikke noe jeg oppelver med alle kull.


Snøjotnene 3 dager gamle, tispene øverst og hannene i nederst.



1 uke gamle Snøjotner

På mandag var de 5 små naturkreftene 1 uke gamle, en av dem hadde allerede rundet kiloen, og i dag - onsdag - har alle gjort det. De har god appetitt vokser og gror. Er fornøyde og det er stort sett stille i valpekassa. 


Snøjotner: svart tispe og grå hann. 1 uke gamle med god appetitt

1 uke gamle. De to tispene øverst og de tre hannene nederst.



Vi gleder oss til fortsettelsen! 

tirsdag 22. september 2020

Stjerne oppdatering

Update on Stjerne


Som det ble skrevet i "2020 så langt et dårlig år" fjernet Stjerne en jurtumor 8. september. Den ble sendt inn til analyse, og nå har vi svaret. Det var for det meste gode nyheter. Tumoren var ikke helt godartet, men av det snilleste og mest saktevoksende slaget som kan gi videre problemer. I tillegg så var det ingen tegn til endrede celler i marginene av det de hadde tatt ut, så veterinæren fikk tatt alt. Det er derfor lite trolig at den kommer tilbake og/eller sprer seg.  Vi må passe på å sjekke henne månedlig så vi oppdager det tidlig hvis noe kommer tilbake. Det gjør vi jo uansett med  alle våre hunder, så det vil ikke være noen ekstra belastning.


As was written in "2020 so far a bad year" , Stjerne removed a mammary tumor on the 8th of September. It was sent for analyzes, and now we have the answer. It was mostly good news. The tumor wasn't completely benign, but the of the kindest and most slow growing kind that might give further problems. I addition there was no signs of cell changes in the margines of what was cut out. The veterinary had gotten it all. It is not likely to grow back or spread for that reason. We still have to monitor her a bit an check her monthly to catch it early on if something grows back. That however is something we do with all our dogs anyway and won't be any hassle.

søndag 13. september 2020

Valpeplaner Bolt x Beringia

 Puppy plans Bolt x Beringia


Mange har spurt om det blir noe av denne kombinasjonen, så jeg skriver en kort blogpost om den. Det er en god stund jeg først skrev om planene. Vi har fortsatt alle intensjoner om å gjennomføre denne paringen. Enn så lenge venter vi fortsatt på løpetid. Løpetiden til Beringia var forventet i juli. Dessverre ble hun bitt i snuta av en hoggorm i april, og samme dag klarte hun å starte på en løpetid. Snakk om dårlig tidspunkt!  Den løpetiden utgikk selvsagt. Lenge var jeg usikker på om dette var en ekte løpetid, eller en slags mellomløpetid trigget av hoggormbittet.  Nå virker det som om den kan ha ført til eggløsning med tanke på at resten av flokken har hatt løpetid, men Beringia gjenstår. Hun pleier å løpe samtidig med de andre - som løp i juli/august. Det kan derfor være at hun ikke får løpetid før godt ut i oktober. Men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves heter det, så vi satser på at det er tilfellet også her. 


Since several people have asked if this combination is going to happen I'm making a short blog entry about it. There has been some time since I first announced the plans. We still have every intention to do this mating. At the moment we are still waiting for Beringia to get into heat. She was expected to come into heat in July. Unfortunatly she got a viper bite in her nose in April, and at the very same day she started a heat. Talk about poor timing! This heat was of course not something we considered to do a mating on, and for a while we were uncertain if this was a real heat or a mock heat triggered by the viper bite. It does seem like she ovulated in April as she didn't come into heat together with the rest of the pack in July/August. This means she might not be in heat until the middle-end of October.  A Norwegian proverb says that whoever waits for something good, waits not in vain. We are hoping that to be true in this case as well.

lørdag 12. september 2020

Utstilling på Sanda Camping

 Dogshow at Sanda Camping


Etter en noe deprimerende post i går deler jeg i dag de siste utstillingsresultatene. 23. august var vi på Norsk Chow Chow Klubbs utstilling på Sanda Camping i Bø. Dette var vår 3., og muligens siste, utstilling i år. Planen var å dra til Rogaland helgen etter, men av ulike årsaker utgikk den turen. Andre utstillinger som var vurdert er avlyst. Planer vi hadde om å stille ut i utlandet i år er lagt på hylla for lengst pga Covid-19. Jeg vet det er noen som reiser, men vi har tatt beslutningen om å ikke gjøre det i år, blant annet fordi vi har familiemedlemmer vi gjerne vil omgås med som selv er svært forsiktige i denne situasjonen og pga min jobb som ikke gir noen mulighet for hjemmekontor.  

After the somewhat depressing blog entry yesterday, I will share the latest dog show results today. The 23rd of August we went to the Norwegian Chow Chow Clubs national dog show at Sanda Camping in Bø. This was our third, and maybe last, dog show this year. The plan was to go to Rogaland the next weekend but due to different circumstances that didn't happen. Other considered dog shows this year were all cancelled. We did have plans to show our dogs abroad this year as well, but that was postponed several months ago due to Covid-19. I know some are travelling, but we decided not to, not this year. We have family members that are very careful that we'd like to be able to see, and my work doesn't make home office a possibility, so better not risk a quarantine or infection more than absolutely necessary.


23. august dro vil til Sanda med tre hunder: Dalbris og Beringia i åpen klasse og Fjellbris i veteranklasse. Dommer for dagen var Mona Selbach. 

The 23rd of August we went to Sanda with three dogs: Dalbris and Beringia in open class and Fjellbris in veteran class. Judge of the day was Mona Selbach.


Først ut var Snøfrost Varme Dalbris, med følgende kritikk: 

3 år, meget god type, bra proporsjoner, bra bitt, fine ører, god overlinje og kropp, tilstrekkelige vinkler, bra bevegelser, god pels og farge, behøver litt mer ringtrening.

Excellent, CK, beste tispe, CERT, Best i Rasen

I beste tispe og best i rasen ble hun handlet av Truls. Dette var Dalbris sitt 2. CERT 


First out was Snøfrost Varme Dalbris, with this critique: 

My translation: 3 years, very good type, goo proportions, good bite, nice ears, good topline and body. Enough angulation, good movements, good coat and colour, needs a bit more ring training.

Excellent, CQ, best bitch, CAC, Best of Breed

My husband Truls handled her for best bitch and best of breed. This was Dalbris' 2nd CAC. 


Neste av våre var Snøfrost Unike Beringia. Hun ville dessverre ikke være på utstilling denne dagen, og i alle fall ikke la dommeren ta på henne. Så det endte med en KIP (kan ikke premieres). Det er litt usikkert hvorfor hun reagerte så sterkt denne dagen, hun har ikke gjort det tidligere. Men vi prøver igjen på et seinere tidspunkt. 

5 år, meget feminin, bra hode, bra bitt, fine ører, god hals og overlinje, god kropp, vil for dagen ikke bli tatt på, men er ikke sint. KIP


The next of our dogs in the ring was Snøfrost Unike Beringia. Unfortunatly she didn't want to be on a dog show this day, and not at all let the judge touch her. She ended up with a CNBJ (cannot be judged). I don't really know why she reacted so strongly this day, she hasn't done so previously. But we'll give it another try later on. 

My translation: 5 years old, very feminine, good head, good bite, nice ears, good neck and topline, good body, do not want to be touched today but is not angry. CNBJ.


Sist, men ikke minst så var det Snøfrost Kjølige Fjellbris sin tur. Fjellbris har etterhvert blitt ganske rutinert på utstillinger oppførte seg som normalt veldig fint. 

8,5 år, meget vel bibeholdt veteran, meget bra hode og uttrykk, bra bitt, tilstrekkelige vinkler, kunne vært litt fastere i overlinjnen, for dagen mangler hun litt for mye underull, OK bevegelser

Excellent, Beste veteran


Last, but not least Snøfrost Kjølige Fjellbris had her turn in the ring. Fjellbris have become fairly used to dog shows and behaved very well as usual. 

My translation: 8,5 years old. Very well kept veteran with good head and expression, good bite, enough angulation, could have a bit firmer toppline. Today lacking in undercoat.

ExcellentBest veteran 


Vi ble værende igjen til gruppe og BIS finalene. Dalbris ble handlet av Truls i gruppefinalen. Hun ble ikke plassert, men vi er strålende fornøyd med hennes resultater denne dagen. 

Fjellbris overrasket stort når hun ble ropt opp som Best In Show 3 veteran! 

En fin dag på Sanda, selv om Covid-19 restriksjoner gjorde utstillingen litt annerledes enn den pleier å være. Vi håper og komme tilbake neste år.


We stayed for the group and BIS finals. Dalbris was handled by Truls in the group final. She wasn't placed, but we are really happy with her results this day. 

Fjellbris suprised us a lot when she was called as Best In Show #3 veteran!

It was a nice day at Sanda, even if the Covid-19 restrictions made the show a bit different from what it usually is. We hope to be back next year.



fredag 11. september 2020

2020, så langt et dårlig år.

 2020 so far a bad year.

Dette er ingen lett bloggpost å skrive, men den må skrives så vi kan legge deler av det bak oss og se fremover mot bedre tider.


This is not an easy blog entry to write, but it has to be written in order to put it in the past an move on to better times in the future.


2020 er, og har vært, et utfordrende år for de fleste med tanke på Covid-19. Viruset har gjort mange smittet, syke og døde rundt om i verden. I Norge har vi vært heldige, men også her har det hatt en stor inngripen i folks liv. Ferier ble kansellert eller endret, mange har blitt permittert  eller mistet jobben, enda flere har hatt hjemmekontor i flere måneder og lite interaksjon med andre på arbeidsplassen, arrangementer er avlyst eller har drastisk endret karakter for å kunne gjennomføre i henhold til nye smittevernregler, man skal holde avstand, vaske eller sprite hender og generelt omgås lite mennesker. Personlig har jeg vært heldig. Hverken jeg, eller noen i nær familie eller nære venner har blitt smittet, mistet jobben eller generelt fått en langt dårligere hverdag. Sånn sett kan jeg ikke klage. 


2020 is, and has been, a challenging year for most when it comes to Covid-19. This virus has made many become infected, sick and dead all over the world. I Norway we've been lucky, but here too it has changed peoples lives. Holidays are cancelled or changed, a lot of people have lost their jobs temporary or permanently, all kinds of activities and culture have been cancelled or changed completely to be able to meet the new rules and guidelines. You should keep your distance, wash or disinfect your hands and not be around a lot of people.  On a personal front nobody close to me, family and friends, have become infected, lost their jobs or gotten a much more difficult daily life. I cannot really complain.


Men så var det den andre delen av livet: hundene. Der har dette året slettes ikke vært av det gode. En ting er at nesten alle utstillinger er avlyst, planer om utenlandsturer med hundene kansellert og mine første dommeroppdrag avlyst. Det er kjedelig nok, men det stopper dessverre ikke der.  


But then there is the other part of life: the dogs. From that point of view it certainly hasn't been a good year. One thing is that almost all dog shows are cancelled, plans about going abroad to show some dogs are cancelled and my first judging assignments are cancelled. That's no fun, but unfortunately it doesn't stop there.


På valpefronten har det bare vært tragisk så langt. 2020 var året vi skulle ha en "valpesommer" etter nesten 3 år uten noen valper. Men slik ble det overhodet ikke. Først hadde Stjerne en noe kryptisk (skjult) løpetid, så hun var vi altfor seint ute med. Deretter ble Beringia bitt i nesa av en hoggorm og fikk løpetid samme dag, den løpetiden utgikk så klart.  

Huldra så det bedre ut med. Hun fikk en normal løpet, ble paret enkelt og greit, ble drektig med et normalstort kull (4+) og alt virket bra. Men så gikk det nedover også med dette kullet. Huldra la ikke videre på seg som forventet, og hun endte med å føde 2 valper. 1 litt under middels tilsynelatende frisk og fin hannvalp og en bitteliten tispe som ikke ville spise uansett hva vi gjorde. Hun klarte seg selvsagt ikke.  Hannvalpen utviklet seg normalt en god stund, men viste liten interesse for mat ved 3-4 ukers alder. Vi tenkte det hadde sammenheng med at han hadde hele melkebaren for segselv. Så ved 4 uker og et par dager begynte han å miste kontrollen over bakbeina, og viste også noen hoderystelser når han ble giret over noe. På dagen 5 uker gammel fikk han et epileptisk lignende anfall. Da valgte vi å la ham slippe.  Dette er ordene jeg skrev om ham på facebook, og de kan fint gjentas her: 


When it comes to puppies, it has just been a tragic year so far. 2020 was the year we planned to have a "puppy Summer" after almost 3 years without any litters. But this didn't happen what so ever. First Stjerne got a cryptic (hidden) heat, so we were too late for that one. Then Beringia got bitten by a viper and got her heat the same day, so of course no mating on that heat.

We seemed to be better off with Huldra. She had a normal heat, was mated with no fuss and became pregnant with a normal size litter (4+), all seemed to be good. But then it started to go down hill with this litter as well. Huldra didn't gain as expected and ended up giving birth to two puppies. 1 a little under medium size male that seemed healthy, and a female that didn't want to eat no matter what we did. She of course didn't make it. The male developed nicely for a good while, but showed little interesst for solid foods at 3-4 weeks of age. We thought it had to do with him having the milk all to himself.  Then a few days after turning 4 weeks he started to lose control over his hind legs, he also showed some head shakings when he was eager about something. The day he turned 5 weeks old he got an epileptic-like seizure. Then we decided to let him go.  These words I wrote about him on facebook, and they may be repeated here:


Den fine, skjønne, tøffe og viljesterke valpen til Huldra var ikke ment for denne verden. Vi tok beslutningen om å la han få slippe. 💔🐾
Vi orker ikke si noe mer om ham pr nå. 

 

Huldras beautiful, wonderful and strong willed puppy wasn't meant for this world.  
We let him go today.  
Right now we do not have it in us to say more about him


Det er fortsatt vondt og ha mistet denne lille fyren, og har det har helt klart lagt en demper på fremtidige kull. Vi håper og aldri oppleve det igjen.  Han ble obdusert, og det viste seg at han hadde feil på mange organer, men ikke noe direkte nevrologisk. De symptomene kom som en følge av alt annet som var galt. Det er nok ikke arvelig, men bare et ekstremt uheldig kull.

Huldra taklet dette langt bedre enn oss, og var sitt glade smågale seg hele tiden. Men hun klarte å pådra seg seg våteksem noe seinere. Første gang vi har hatt noe sånt på noen av våre hunder. Men det ble raskt bedre etter barbering av pels, vasking med klorhexidin som desinfisering, og påføring av sinkliniment (hvitvask) for å holde det tørt.


It still hurts to have lost this little guy, and it has certainly put a damper on future litters. We hope to never experience something like this again. He was sent to necropsy, and it showed failure in several organs, but nothing neurological. Those symptoms was a result of everything else that was wrong. It's most likely not inheritable, just an extremely unlucky litter.

Huldra handled this far better than us, and was as happy and crazy as always. She did however get a hot spot later on. It's the first time we've ever had something like this in any of our dogs. It quickly healed after some shaving of coat, washing with chlorhexidine for disinfection and applying of as zinc liniment to keep it dry.


Som ikke dette var nok fant vi en kul i ene juret til Stjerne. Jurtumorer er slettes ikke sjeldne på voksne tisper, og Stjerne blir 6 år om noen måneder, men dette var absolutt ikke noe vi trengte nå. Kulen ble fjernet på tirsdag 8. september og sendt inn til analyse. Alt gikk fint med fjerningen og det ble ikke funnet noen flere på røtgenbilder. Stjerne er sitt vanlige glade seg, og veldig fornøyd med all ekstra oppmerksomhet i disse dager.


As if this wasn't enough, we found a lump in one of Stjerne's mammary glands. Mammary glad tumors aren't rare in adult bitches, and Stjerne will turn 6 years old in a few months, but this we certainly didn't need at this point. She removed the lump on the 8th of September and it was sent in for analyzes. Everything went well with the removal and no more lumps were found on x-rays. Stjerne is her happy self, and is very pleased with all the extra attention these days.


Vi håper på noen positive hundenyheter i nær fremtid! 

We hope for some positive dog news in the near future!


tirsdag 25. august 2020

Norsk Vinnerutstilling med forviklinger

 Norwegian Winner Show with entanglements


På grunn av den pågående Covid-19 situasjonen ble Norsk Vinnerutstilling i år flyttet fra Dogs4All som er avlyst til NKK Lillehammer 15.-16.august på  Birkebeineren stadion. Siberian husky hadde oppmøtetid kl.12:30, og som en tilpasning til coronasituasjonen fikk vi ikke komme inn på området før oppmøtetid. Rasens tid i ringen skulle være 30 minutter etter oppmøtetid. Etter rasens bedømmelse må man reise igjen med annet hunden blir BIR, da får man være igjen på et bestemt sted til gruppefinalen. Best in show blir ikke avholdt i disse tider på NKKs utstillinger.  Og det er ikke tilgang for publikum. 

Lillehammer ligger noen timers kjøring hjemmefra, men med såpass seint oppmøte fikk vi likevel en ganske rolig og normal start på dagen. Jeg hadde meldt på tre hunder, men tok med meg kun to: Polaris og Fjellbris. Jeg skulle videre for å hente en vogn, og dermed heller ikke hadde en handler til den tredje påmeldte. 


Due to the ongoing Covid-19 situation the Norwegian Winner Show was moved from Dogs4All, which is cancelled, to NKK Lillehammer the 15th and 16th of August at Birkebeineren stadium this year. Siberian Husky had a meeting time at 12:30 (p.m.), and as a corona measurement we weren't allowed into the area before the meeting time. The breed should start 30 minutes later. After the breed judgement you had to leave the area, unless the dog became BOB, then you were to stay in a designated area untill the group finals. Best in Show is not run in these corona times at NKK shows. And there is no admission for the public. 

Lillehammer is situated a few hours drive from our home, but with such a late meeting time we still got a fairly normal start to the day. I had entered three dogs, but only brought two: Polaris and Fjellbris. I was continuing further away after the show to pick up a training cart, and as such didn't have a handler for the thrid entered dog.


Turen oppover med henger på slep gikk som forventet. Litt tregere enn google maps antok oppover fra Hokksund til Hønefoss. I Hønefossområdet kjøres det en kort strekning på E16, og der hører jeg plutselig et "bang" og så en grov lyd som tilsier at noe blir slept i bakken. Hadde eksosanlegget ramlet ned? Det har jeg opplevd på en tidligere bil gjentatte ganger, men eksosen hørtes helt normal ut. Ved utgangen av en tunnel var det en SOS lomme, så da var det bare å stoppe og få sjekket opp i dette bråket. Det viste seg at støttebeinet til hengeren som anvendes når den er parkert hadde ramlet ned. Da var gode råd dyre for å unngå at det skulle skje igjen. Heldigvis var det et fint hull i selve foten på det beinet, så jeg fant en taustump i bilen og bandt det fast i draget. Da var det bare å kjøre videre, og jeg hadde tross alt ikke brukt så mye ekstra tid på dette. Fortsatt god tid til å rekke utstillingen.


The drive with a trailer in tail started out as expected. A bit slower than google maps suggested from Hokksund to Hønefoss. Around Hønefoss I were to drive a short stretch at E16, and then I hear a sudden "bang" and then a coarse sound suggesting something is dragged after my car on the tarmac. Had parts of the exhaust system fallen off? I have experience with that from a previous car, however the exhaust sounded completely normal. At the exit of a tunnel there was an SOS place were I could stop the car and have a look. It was a supporting leg on the trailer, meant to be used when the trailer is parked, that had fallen down. What to do? If I just put it back in place, what would keep it where it should be this time? Luckilly the foot of the leg had a hole in it, so I found a piece of rope and tied it up to the frame of the trailer.  Back on the road, and I hadn't spent that much time on this. Still good time to reach the show.


Noen mil seinere begynte varsellampene i bilen å gå av. Fikk beskjed om at det var noe feil med temperaturen og motoren måtte umiddelbart slås av. Midt i 80-sona er ikke det så lett å gjennomføre, men flaks i uflaksen så var det en avkjøring like etterpå så jeg fikk svingt av og ned på en sidevei der bilen ble ufrivillig parkert i et kryss. Hva nå? Jeg skulle jo kjøre langt, og dette var overhodet ikke lovende hverken for utstillingen eller resten av turen. Bilen hadde nettopp vært på service og den hadde fått ny registerreim, så dette var ekstremt irriterende! 

Jeg ringte først mannen som ringte pappa, og deretter Falck. Pappa ringte meg rett etterpå.  Hodet mitt fungerte ikke særlig godt i denne situasjonen for nå var jeg både sur og gretten. Da er det veldig fint å ha pappaer man kan ringe som har et hode som fungerer i situasjonen. Han ba meg sjekke kjølevæske tanken, og den kunne jeg rapportere at var tom! Det skal den jo ikke være.  Etter å ha fylt på 2 liter, latt motoren gå i 5-10 minutter, fylt på ytterligere 0,5 liter  og latt motoren gå enda noen minutter virket problemet til å være løst. Da var det bare å ringe tilbake til Falck og meddele at problemet var løst, krysse fingrene og håpe at bilen gikk resten av turen problemfritt.  Men kom jeg til å rekke utstillingen tro? Jeg kom garantert ikke til å være der før kl 13, noe avhengig av trafikken. Sendte melding til en annen jeg visste skulle være der med samme rase så det i alle fall kunne gis beskjed til ringpersonellet hvis jeg ikke rakk frem.  


Several kilometres later the warning lamps in my car went off. I got a message saying something was wrong with the temperature and I had to turn off the engine imediatly. Well that's not so easy in an 80 km/h zone. However I got lucky, there was a place to turn off from the road just a few seconds later, and I parked my car in at an intersection. Not by choice, but I didn't dare drive any further and my car with trailer shouldn't be to any hindrance for other traffic at this spot.  What to do now? I was supposed to drive far, an this was not at all promising for the show nor the rest of the trip. The car had just been having a service so this was beyound irritating!

My first call went to my husband who called my dad, then I called Falck (car rescue). My dad called me shortly after. My head didn't work very well in this situation as I now was both grumpy and fairly mad. It's nice to have dads on the phone who has heads that works in this type of situations. I asked me to check on the cooling liquid, and I couldn't see any!  It's not supposed to be empty. After filling it up with 2 liters, let the motor run for 5-10 minutes, and the top it off with another 0,5 litre the problem seemed to be solved. I called Falck back to let them know the issue had been solved, and then I crossed the fingers and hoped the car would run without a hitch the reminder of my planned trip. Would I reach the show in time? Well that was another question all together. I certainly weren't going to be there before 13:00 (1 p.m.), depending on the traffic. I messaged another exhibitor I knew was going to be there with the same breed, at least she could let the ring steward know if I didn't get there in time.


Klokka 13:02 rullet jeg inn på korrekt parkeringsplass, bilen hadde oppførte seg normalt så langt, og hengeren hadde ikke funnet på flere sprell. Ut med hunder, vann, silvershade og et bur. Rasen hadde nettopp startet: junior hann, det vil si den første klassen. Jeg hadde åpenklasse og veteranklasse tisper så fortsatt noen minutter igjen til det var min tur. Puh!. Da var det bare å la hundene få strekke på beina, få gått på do, bli tilbudt vann. Finne frem utstillingsbånd og nummerlapper.  Ikke den helt ideelle oppkjøringen til utstilling med så lite tid på forberedelser. Men hundene tok det med strålende humør, og var helt med på notene. 


13:02 I arrived at the designated parking place, the car had behaved so far, and the trailer hadn't been up to any new antics. Out with the dogs, water, silvershade and a cage. The breed had just begun: junior males (the first class to be judged).  I had an open class female and a veteran female, so still a few minutes to go. Puh! Then it was just to set about letting the dogs stretch their legs, get to go to the toilet, offer them some water. Then finding the show leads and numbers. This wasn't the ideal start on a dog show, but the dogs took it well. They were happy and eager to please.


Polaris var først i ringen av mine to, bilder ble det ikke for kameraet lå igjen i bilen. Det ble glemt i forsøket på å nå utstillingen. Det samme var et belte, så buksa holdt på å ramle av i ringen. Ikke akkurat den beste følelsen i verden det heller. Neste gang skal jeg huske bukseseler! 

Dommeren likte Polaris godt, og hun fikk en flott kritikk og resultat: 

Snøfrost Tindrende Polaris

Meget god type og størrelse. Substansfull, feminin og velgående. Meget velbalansert. Herlig hode og uttrykk. Velansatte ører som er godt behåret. Holder overlinjen fint i bevegelse. Meget god pels. Sterk bakpart.

 Excellent CK 1.AKK 3. beste tispe

Bildet er fra en pause på en seinere fottur
Photo is from a break at a later hike.

Polaris was the first to enter the ring out of my two. Unfortunatly no photos as the camera was forgotten in the car in the attemt to get ready in time for the show. I also had forgotten a belt, so my trousers almost fell off inn the ring. Not exactly the greatest of feelings. Next time I will remember to bring suspenders! 

The judge liked Polaris well, and she got a great critique and result.

Snøfrost Tindrende Polaris

(my translation)

Very good type and size. Feminine with substance and moves well. Very balanced. Lovely head and experession. Well set ears with good amount of fur. Keeps the topline well in movements. Very good coat. Strong hind quarters.

 Excellent CQ 1.AKK 3rd best bitch


Etter championklassen var det Fjellbris sin tur. Dette var første gang hun ble stilt i veteranklasse, og første gang en hund av eget oppdrett ble stilt i veteranklasse. Hun oppførte seg bra og viste seg fra sin beste side.  Også hun ble veldig godt likt av dommeren med fin kritikk og strålende resultat:

Snøfrost Kjølige Fjellbris

8 år gammel veteran. Meget tiltalende type. Meget god størrelse. Substansfull dog feminin. Velskåret hode med vakre mørke øyne. Kunne gjerne hatt noe mer drag i snutepartiet. God hals og skulder. Noe rak overarm. Kunne ønsket noe mer forbryst. Kropp i utmerket kondisjon. Holder overlinjen godt i bevegelse. Sterk bakpart. Pels i røyting. Kraftig benstamme, gode poter. Utmerket temperament.

 Excellent CK 1.VETKK - Norsk Veteranvinner 2020!

Bildet er tatt en uke seinere
Photo is taken a week later.


After the champion class, it was Fjellbris' turn in the ring. This was the first time she was shown in veteran class, and the first time a dog of my breeding was shown in veteran class. She behaved well and showed the best of herself. She too was very well liked by the judge and ended with a nice cirtique and a wonderful result: 

Snøfrost Kjølige Fjellbris

 (my translation)

8 years old veteran. Very pleasing type. Very good size. Lots of substance yet feminine. Well shaped head with beautiful dark eyes. Could have a bit more defined muzzle. Good neck and shoulder. A bit straight upper arm. Could wish for more forechest. Body in excellent condition. Keeps her topline well in movement. Strong hind quarters. Coat in shedding. Substantial boning, good paws. Excellent temperament. 

 Excellent CQ 1.VETKK - Norwegian Veteran Winner 2020!



Problemet nå var at jeg hadde to tisper med CK som skulle konkurrere i beste tispeklasse. Og ingen ledige handlere som jeg kjente. Redningen kom fra en jeg visste hvem var, men ikke kjente. Så tusen takk for handlerhjelp med Fjellbris, Therese Berger! 

Fjellbris plasserte seg ikke i beste tispeklasse, og Polaris ble nr. 3. Veldig fornøyd med resultatet på jentene. Nå skulle vi kjøre til fjells og kose oss på tur. (Bare bilen ikke rota det til igjen).


Now I had another problem. Both of my girls had gotten a CQ and was to compete in best bitch class. And I didn't have any available handlers, and no one I knew was available either. The rescue came from someone I only knew by name from facebook, but didn't know at all. Thank you so much, Therese Berger, for handling Fjellbris! 

Fjellbris didn't place in the best bitch class, and Polaris was 3rd best bitch. I'm very pleased with the results on my girls. Now we were going up into the mountains and have nice time on the roadtrip. (If only the car didn't mess it up).


Camp Fagerstrand, første natt i bilen. Selv på kvelden oppi fjellene var det varmt. Men hundene trivdes og bilen hadde ingen flere problemer på turen.

Camp Fagerstrand, first night in the car. Even in the evening and up in the moutains it was warm. However the dogs loved it there and I didn't have any further car trouble on the roundtrip.

søndag 3. mai 2020

Hoggormbitt


Bildet er lånt fra snl.no

For my English speaking readers: This blog entry is only in Norwegian. But as as short recap: Beringia got bitten by a European Adder Saturday the 18th of April. She didn't have any adverse reactions, but got the typical swelling. We do not blame the Adder, it was only defendig itself.  It's the only time we've gotten one of our own dogs bitten by this non-aggressive but venomous snake.  Bloodwork after 10 days show no major reasons for concern, a bit low in red blood cell values. We expect no long term effects.


Norge har 3 viltlevende slangearter: buorm, hoggorm og den sjeldne slettsnoken,  og en beinløs firfisle: stålorm. Av disse er det kun hoggormen som er giftig.

18. april hadde vi en liten hoggorm i hundegården, trolig en hann da den var grå og svart (som den på bildet over). Hundene var nysgjerrige og prøvde også å ta den (de tar også stålorm hvis de kommer over dem). Heldigvis varslet Såga, som var i en annen hundegård, at noe spesielt var på ferde. Vi rakk likevel akkurat ikke å få hoggormen ut av hundegården i tide. Den hadde fått bitt Beringia i snuta.  Vi tok straks hundene inn, ventet noen få minutter for å se om hun fikk noen reaksjon, men så snart vi så tegn til hevelse ringte vi veterinærvakta.  Så da var det bare å få Beringia i bilen og sette kursen mot Anicura Rising Dyreklinikk som hadde veterinærvakt denne lørdagen.
Det er fullt forståelig at hoggormen ønsket å forsvare seg, og vi ønsker den ikke noe vondt. Men vil helst ikke ha den inni hundegården igjen.  Dette er første gang vi har fått en av våre egne hunder bitt av hoggorm.

Ved bitt av hoggorm er det viktig å holde hunden i ro. Ikke gjør noe med bittstedet (ingen skjæring, suging, klemming etc). Kom deg raskt til veterinær. Tidligere gav man gjerne hunden kortisontablett, såkalt "hoggormtablett", for å dempe hevelsen noe, dette har man i stor grad gått vekk fra nå. Det viktigste er å alltid komme seg til veterinær som raskt som mulig.

Dette var merkene etter hoggormen, jeg har lagt på litt rød farge slik at det lettere vies på et bilde.

Der ble vi møtt av en hyggelig veterinær som sjekket åndedrett, puls og hjertet til Beringia før hun fikk smertestillende, og ble satt på væske. Alt virket normalt. Hun fikk først en injeksjon med metadon for smertene. Ved hoggormbitt er NSAIDs kontraindisert, det vil si at de ikke skal brukes. Vanlige NSAIDs for hunder er blant annet Metacam, Onsior og Previcox. Væsken hun fikk var Ringer Acetat (fysiologisk saltvann med buffer), gitt over ca. 3 timer. Jeg satt med Beringia hele tiden. Hun holder seg roligere vet at jeg var der enn om hun skulle bli puttet i et bur på et fremmed sted.  Mens vi var der kom flere dyr innom, inkludert flere katter som også hadde hatt et møte med hoggormen denne lørdagen. Tydelig at det varme været hadde fått de ut av vinterdvalen og antagelig på jakt etter make og føde.
Beringia fikk ikke antivenom da allmenntilstanden, åndedrett og puls hele tiden var innenfor normalen. Litt pesing og piping var det, men det kunne like gjerne være bivirkningene av metadonen (vanlig bivirkning ved opioidbruk hos hund).

Tunga er ut fordi hun slikker meg på hånda, ikke pga hevelsen.

Beringia virker til å ha hatt flaks i uflaksen. Lokal hevelse fikk hun, men ingen misfarging i huden. Hevelsen gikk også raskt ned igjen, og allerede etter 2 døgn så hun så og si normal ut igjen.  Hun fikk med seg Temgesic (et opioid) som smertebehandling i de påfølgende 2 døgnene.
Anbefalingen for aktivitet er at hunden skal holdes i fullstendig ro (burhvile eller tilsvarende ro) i minst 1 uke, gjerne 2 eller mer.  Hvorfor vites ikke med sikkerhet da faglitteraturen er veldig vag på dette punktet. Antagelig har det med at giftstoffene fortsatt kan være i kroppen, og ulike skader kan ha oppstått. Ved å holde hunden i ro gir man kroppen tid til å lege samtidig som giftstoffer i minst mulig grad sirkuleres.  Etterkontroll med blodprøve er viktig for å se etter seinvirkninger og organskader.


Bilder fra samme kveld som hun ble bitt. Hevelsen i selve snuta har gått lang tilbake, men væskeansamlingen har seget noe ned og er nå mer synlig fra siden. Dette er helt normalt.





Ca. 2 døgn etter at hun ble bitt var det ikke mye hevelse å se lengre.

Beringias "burhvile" foregikk i stua, på gulvet og i sofaen.



Beringia tok en kontroll blodprøve hos Grenland Dyreklinikk mandag 27. april. De fleste verdier var innenfor normalen. Verdiene for hematokrit (volumprosenten av røde blodlegemer), røde blodceller (RBC) og Hemoglobin (proteinet i røde blodceller som frakter oksygen til cellene) var noe lave. Eosinofile granulocytter (en type hvite blodceller) var økt. Dette er et vanlig funn ved f.eks. allergiske reaksjoner og visse typer parasitt infeksjoner.  Funnene er i tråd med hva man normalt kan finne etter hoggormbitt, både hos hund, mennesker og andre dyr.

Etter dette veterinærbesøket fikk kunne Beringia få være med flokken ute i hundegården og går rolige, relativt korte, turer i bånd. Dagen etter (tirsdag 28.) gikk jeg ca 1 times tur med henne. Det resulterte i en mild hevelse i snuteområdet som raskt gikk ned etter hjemkomst. Men etter dette bestemte vi oss for Beringias del ville turer utgå i minst 2 uker til fremover. Hun ser ut til å være langt mer tilfreds nå som hun får være i hundegården enn når hun måtte være inne og holdes i ro. Vi satser på at hun er klar for nye eventyr i midten av mai.



Fakta om hoggorm

Hoggorm, Vipera berus, er Norges eneste giftige slange. Den er normalt ikke aggressiv, men vil forsvare seg hvis den blir plaget. De fleste individer er 50-70 cm lange, noen få kan bli større.  Den er mest kjent for å ha et sikk-sakk mønster på lysere bakgrunn.
Hanner er ofte grå med et svart mønster, mens hunner ofte er i bruntoner.
Det finnes mange ulike fargenyanser, inkludert helt svarte hoggormer.   De spiser hovedsakelig smågnagere, frosk, firfirsler og stålorm.
Hoggormen blir kjønnsmoden som 3-5 år gammel, og paringen foregår på våren. Hunnen er drektig i 90-100 dager, noe som gjør at ungene fødes rundt august-september.
Opp til 30% av hoggormbitt er tørre, det vil si at hoggormen ikke sprøyter inn noe gift. Giften er "kostbar" for slangen og den sløser ikke med den. De juvenile hoggormene/nyfødte har ikke lært seg å kontrollere giftinnsprøytningen ennå og kan derfor ende med å sprøyte inn mer gift enn en voksen hoggorm selv om den er mindre og har mindre gift totalt sett.
Hoggorm er fredet og skal ikke bekjempes uten videre.


Referanser: 
Bremsjö, Ellinor. Omvårdan ved huggormsbett på hund, Sveriges Lantbruksuniversität, 2016

Moe, Lars og Harjen, Hannah: Bitt av hoggorm, NMBU, Published 12. April 2018 - 15:55 - Updated 23. April 2019 - 13:12
https://www.nmbu.no/fakultet/vet/aktuelt/node/34612


Veterinærkatalogen: Hoggormbitt, hentet: 29. april 2020
https://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/forgiftninger/generell/huggormbitt

Wight, Julian og Meier, Jürg: Handbook of Clinical Toxicology of Animal Venoms and Poisons, Informa Health Care USA 2008, chapter 13