tirsdag 9. juli 2019

Kvalitetssikring av gonioskopi



Først litt bakgrunnsinformasjon.
Både i Danmark og Norge har det vist seg at en del autoriserte øyelysere har problemer med gonioskopien. Dette har blitt oppdaget ved dobbeltkontroll av først og fremst Samojed, men også på noen Siberians.  Det er eksempler på hunder som har gått fra "fri" til "occlusio/uttalt" (avhengig av om man bruker gamle eller nye retningslinjer). De danske Samojedene (6 stk) jeg har informasjon om ble dobbeltkontrollen utført i 2017. På de norske Samojedene (5 stk) er dobbeltkontrollen utført i mars og november 2018.  Disse hundene ble første gang gonioskopert mellom september 2017 og september 2018, det burde med andre ord ikke være for stor endring som blir observert på et såpass kort tidsrom, likevel gikk 4 av disse 5 hundene fra "fri" til "uttalt", den siste beholdt sin "fri" status.
Ved å sjekke i NKKs database DogWeb finner jeg flere Samojeder som har blitt gonioskopert 2 eller flere ganger. Ytterligere 2 hunder har gått fra "fri" til "uttalt".  I tillegg har en hund gått fra "fri" til "moderat" (2. undersøkelse var ikke gjort av en diplomat på denne hunden). 4 hunder har gått fra "fri" til "mild", men da det er flere år mellom de to undersøkelsene og nye retningslinjer har kommet til kan dette være en naturlig utvikling og dermed ingen feil fra øyelysernes hold (kun en av disse var 2. gangs gonioskopert av en diplomat). 1 hund har beholdt sin status identisk ved 2. gangs gonioskopi av diplomat (diagnosen er uttalt).

På Siberian Husky har 2 hunder gått fra "fri" til uttalt ved 2. gangs gonioskopi av en diplomat, 1 hund har gått fra "fri" til "moderat" og 1 hund har beholdt sin status som "uttalt".

Etter disse skremmende resultatene hvor flere hunder har gått fra "fri" til "uttalt" tok Norsk Polarhundklubb tak i problemstillingen. I ytterste konsekvens kan paring mellom 2 hunder av "uttalt" grad føre til at valpene utvikler glaukom. Når man så betaler for den eneste undersøkelsen tilgjengelig for å forebygge så godt det lar seg gjøre på rasene samojed og siberian husky, er det nedslående at resultatene kan variere såpass mye. Hvordan kan man da være sikker på at man ikke foretar en kombinasjon som i realiteten frarådes?

De hundene som har gradering mild eller moderat kan brukes mot hunder som er fri, mens de med uttalt ikke bør brukes i avl i følge retningslinjene (pdf fil) til Norske Autoriserte Øyelysere. Men for å etterleve dette er man nødt til å kunne stole på resultatene etter gonioskopiundersøkelsen. Ellers blir det jo som å kaste penger ut av vinduet. En undersøkelse til rundt 1.000 kroner forventer man at skal gi korrekt resultat!

NKK har også blitt gjort oppmerksomme på problemet og gikk ut med et brev til alle raseklubber som forvalter raser det anbefales å gonioskopere. Der stod det blant annet dette

NKK har mottatt bekymringsmelding angående korrektheten av resultater fra gonioskopiundersøkelsenesom allerede ligger inne i NKKs database DogWeb, og kvaliteten på dagens undersøkelser. NKKsSunnhetsutvalg (SU) behandlet problemstillingen på sitt mai-møte, og fattet da følgende vedtak i saken:
SU finner det særdeles alvorlig at det foreligger svært divergerende resultater fragonioskopiundersøkelser av samme hund innenfor et kort tidsintervall. Inntil videre børresultater av gonioskopiundersøkelser brukes med forsiktighet i avl. SU vil kontakte DenNorske Veterinærforening (DNV) og utfordre dem angående kvalitetssikring ogstandardisering av gonioskopiundersøkelser og autorisasjon/reautorisasjon av øyelysere.DNV vil få en kort tidsfrist til å besvare henvendelsen.SU kommuniserer problematikken rundt gonioskopiundersøkelser via brevs form til deraseklubbene som bruker denne undersøkelsen som avlsverktøy. SU vil komme tilbake tilraseklubbene med informasjon og eventuelle forslag til tiltak etter at vi har fått svar fraDNV.

Det er øyelysende diplomater som har stått for den organiserte dobbeltkontrollen. I Norge har dette vært Ernst-Otto Ropstad, selv om vi nå også har fått en diplomat til. Begge jobber på NMBU (tidligere Veterinærhøyskolen).

Som et ledd i å kvalitetssikre gonioskopiresultatene satte autorisert øyelyser Johanne Teige Bøe igang et prosjekt der hun ønsket at hennes undersøkelser ble dobbeltkontrollert av diplomat Ernst-Otto Ropstad. Dette var på ingen måte noe krav, men noe hun selv ønsket å få utført. I den forbindelse spurte hun om jeg kunne stille 4 hunder til rådighet. Noe jeg selvsagt gjorde.  I tillegg deltok øyelyser Tone I. Engelskjønn på prosjektet.

Snøfrost Unike Beringia fikk grad mild av Johanne Teige Bøe og Ernst-Otto Ropstad
Snøfrost Forlokkende Huldra fikk "fri" av alle deltagende veterinærer.
Snøfrost Skimrende Stjernelys, som fra før av var gonioskopert "fri" av Niels Højgaard Andersen i mars 2017 fikk "fri" fra alle deltagende veterinærer.
Hightower's Freke Winter Spirit som fra før av var gonioskopert "fri" etter gamle retningslinjer av Niels Højgaard Andersen i 2013, men med merknad på én laminae (ville i dag vært grad "mild") på høyre øye fikk grad "moderat" på høyre øye, "mild" på venstre øye av Johanne Teige Bøe og Ernst-Otto Ropstad.  Endringen fra "mild" til "moderat" (ca 30%, grensen mellom de to diagnosene ligger på 25%) er trolig en naturlig utvikling i løpet av 6,5 år. Det er heller ikke en dramatisk endring for hunden, eller i forhold til hans bruk i avl.

Siste veterinær så det samme som de øvrige på Beringia og Freke men hadde behov for en oppklaring angående en detalj. Ved denne oppklaringen var også hun enig i de samme diagnosene på disse hundene.

I prosjektet ble det også gått gjennom noen Leonbergere som jeg ikke vet resultatene fra.

Snøfrost Ymer den digre Orca ble opprinnelig tatt med, med tanke på å bruke ham som prosjekthund. Det synes derimot ikke Orca at var en god idé så Johanne Teige Bøe fikk bare sett ca 80% av høyre øye, men så langt hun fikk sett stemmer diagnosen med den gitt av Niels Højgaard Andersen i januar 2018: "fri".

Gonioskopiundersøkelsene av mine hunder er uoffsielle, bortsett fra Johanne Teige Bøe sine resultater på Beringia og Huldra, da dette var første gangs undersøkelser for dem.

Det er veldig oppløftende at veterinærer selv tar tak i problemstillingen og gjør det de kan for å kvalitetssikre sine undersøkelser.  Det er også veldig oppløftende at denne omgangen gav stor samstemning mellom tidligere resultater og hva diplomat Ernst-Otto Ropstad så.  Dette er en god indikasjon på at i en del øyelysere også heldigvis har korrekte resultater. Dette er en positiv ting vi bør ta med oss videre.





torsdag 4. juli 2019

Titopper'n Tinn: Ørnenipa

Ten Peaks Tinn: Ørnenipa

Utsikt fra Ørnenipa 1 334 moh
View from Ørnenipa with an altitude of 1 334 metres
Høyde / altitude: 1 334 m.o.h.
Høydemeter /climb:  388 m
Lengde /length: 11 km
Tid brukt
/time spent: 4,5 time /hours

2. juli gikk jeg sammen med Huldra og Naisha som begge bar en lett kløv til Ørnenipa. Dette var første toppen av Titopper'n Tinn, og målet er å gå 10 topper før 1. november. Terrenget her er brattere og "skikkelig fjell" sammenlignet med Titopper'n Grenland turene vi går hvert år. Nare er den eneste toppen som kommer i nærheten, og den har vi ikke besøkt ennå i år, men planen er å ta turen dit også etterhvert.
Titopper'n Tinn har også en mulighet for å gå 10 turer og man kan da inkludere noen enklere og kortere turer enn toppturene. Kjempeflott for de som ikke ønsker, eller kan, gå ti toppturer.

Jeg er født og oppvokst på Rjukan i Tinn, så dette er i kjent område selv om jeg ikke gikk så mange toppturer når jeg bodde der.  Rjukan (Vestfjorddalen) er dalen du ser på bildet ovenfor som ligger nedenfor Gaustatoppen, den høyeste toppen i Telemark som også har Norges 4. største sekundærfaktor. Planen er at jeg også skal opp på toppen her i løpet av sommerhalvåret.


The 2nd of July I went with Huldra and Naisha, both carrying a light back pack, to Ørnenipa (roughly translates to Eagle's peak). This was the first peak of Ten Peak's Tinn, and the goal is to do 10 peaks before the 1st of November. The terrain here is steeper and "real mountains" compared to those in Ten Peak's Grenland that we walk every year. Nare is the only peak that comes even close, and we haven't walked to Nare yet this year but it's on the agenda to do so. 

I am born and raised in Rjukan in Tinn, meaning this is familiar surroundings to me even though I didn't wander to many peaks when I lived there. Rjukan (Vestfjorddalen) is the valley you see in the photo above down below Gaustatoppen. Gaustatoppen being the highest peak in Telemark, and it has the 4th greatest topographic isolation in Norway. The plan is to get up here too during the Summer half of the year. 



Kalenderen sier juli, men turværet er fint og vi startet med 12 grader på Gaustablikkområdet.  Stien går ganske kort etter parkeringen opp til venstre og går ovenfor og bak hyttefeltene. Startet med å gå gjennom litt fjellbjørkeskog.

The calendar says it's July, but the weather is good for hiking. We started out with 12 C at Gaustablikk. The path shortly after the parking starts to the left and goes up and behind the cabin areas. It started by walking through some mountain brich forest.


Så fort vi kom over tre-grensa var utsikten upåklagelig og turen fortsatte i en jevn stigning uten noen bratte partier mesteparten av veien.  Stien var lettgått, kun et par korte partier med litt store stein som kan være litt utfordrende for hunder med kløv, men det var ikke noe problem for denne dagens turfølge. Nå er de jo også vant til å gå gjennom mange ulike typer av terreng på turene vi har tatt gjennom årene.

As soon as we came above the tree line the view was really good and the hike continued in an even upwards grad without any steep parts most of the way to the peak. The path was easy to walk, just a few, short, areas with bigger rocks that might be a bit challenging for dogs with back packs, but neither of this day's company had any trouble with it. Our dogs are used to walking through several kinds of terrain on the hikes we have gone through the years.

Flott utsikt på vei oppover
Great view on our way up

Utsikten bak oss, med Gaustatoppen
The view behind us with Gaustatoppen

Ørnenipa er den bakerste toppen du ser på bildet her.
Ørnenipa is the peak at the back in this photo.

Huldra og Naisha satte pris på fjellturen
Huldra and Naisha appreciated the mountain hike


Siste lia opp til topppunktet er bratt, men bare noen få korte meter og ikke spesielt vanskelig å komme seg opp. Vel oppe blåste det ganske så friskt. Jeg har ingen vindmåler så jeg vet ikke hva vindhastigheten var, men det var helt klart en variant av kuling.  Her oppe vil jeg tippe det var rundt 5 grader, uten å ta høyde for vindavkjølingen.  Vinden tok godt tak i pelsen på hundene og jakka mi. 
Utsikten herfra var upåklagelig, og langt bedre enn jeg hadde trodd. Jeg tar gjerne flere turer opp hit. Videoen lengre ned viser utsikten og gir et lite inntrykk av vinden.

The last slope up to the peak itself was steep, but just a few short metres and not in particular difficult to climb. At the top it was blowing a fair bit. I do not have a carry on wind measurer, so don't know what the wind speed actually was, but it was for sure some kind of gale. Up at the peak I would guess it was around 5 degrees Celcius without the  windchill. The wind blew well in the dogs coats, and my jacket. The view was absolutely stunningly great, a lot better than I had expected. I'd love to take more hikes to this peak. The video further down shows the view and gives some impression of the wind speeds as well. 



Jeg er ingen tilhenger av selfies, men siden turen denne dagen gikk uten mannen så ble det en fra denne toppen.
I'm no fan of selfies, but since the hike this day went without my husband I made one from this peak.




Turen ned igjen var også med fin utsikt mesteparten av veien, helt til vi kom ned under tregrensa igjen. Jeg likte denne turen veldig godt, men neste gang skal jeg starte litt tidligere på dagen. Jeg startet ikke før nærmere 16 og var nede igjen ved bilen ca 20:20. Turen kan gjøres på mindre tid, men jeg er ikke spesielt sprek, og jeg liker å nyte turene jeg er på og bruker derfor god tid.  

The walk back down had great a great view as well, untill we came down under the tree line again. I liked this hike a lot, but next time I'll start out a bit earlier. I didn't start until about 16 (4 p.m.) and wasn't back down with the car untill about 20:20 (8:20 p.m.). The hike are possible in less time, but I'm not all that fit, and I do like to enjoy my walks and use the time I feel like for these reasons. 




onsdag 26. juni 2019

Titoppern 2019: Søndre Siljuknatten og Ulvskollen

Ten Peaks 2019: Søndre Siljuknatten and Ulvskollen



18. mai tok vi en tur til to topper som begge var nye for oss. Dette var en fin runde og vi kommer definitivt tilbake en annen gang.  Vi hadde med oss Orca, Naisha og Stjerne med kløv og Polaris uten kløv.

The 18th of May we went for a walk to two new peaks for us. This was a nice round in the forest and we will certainly be back another time. This day the dogs Orca, Niasha and Stjerne worked with back packs and Polaris came along without a backpack.


Denne runden skulle være 8 km, men vi surra litt mellom de to toppene og gikk litt feil i en sving så det ble en ekstra tur ut på et utsiktspunkt, dermed ble turen vår noen meter lengre.

This round was supposed to be 8 km, but we got a little bit lost between the two peaks and wandered wrong in a turn, making us going to an extra view point. This made our walk a little bit longer.



Turen starter med å gå gjennom et hogstfelt, før man svinger av på en sti som går oppover åssiden.

The walk started by walking past a felled area, before we turned into a path going up into the hill.



Hundene har lært at det kan være lurt å drikke når man kommer over vann. På denne turen var det ingen mangel på vann oppover da vi krysset og gikk ved siden av en bekk et godt stykke. 

The dogs have learnt that it could be wise to drink when we come across water. On this walk there was no lack of water on our way up as we crossed or went next to a stream for a good part of the trip up.


Opp gjennom Brubergdalen var det ganske steinete med akkurat for store stein til at det var et lettgått underlag. Men fint var det likevel. God ankelstøtte kan være en fordel opp denne biten av stien. 

Up through Brubergdalen it was a rocky path. The rocks was just big enough to not make an easy walk. It was still nice. Good ancle support would be preferential through this bit of the path.



Mot toppen var det et parti med mer åpent skogsterreng.

Towards the top there was a part of more open forest terrain.




Selve trimposten til Titopper'n var ute på et utsiktspunkt noen få meter fra selve toppunktet. Fin utsikt herfra.  Dessverre også mye mygg så vi ble ikke lenge på utsiktspunktet, selv om vi hadde planlagt en liten pause og noe å spise her. Matbiten fikk vente til et sted med mindre bitende insekter. 

The Ten Peaks post was out on a view point a few metres from the peak itself. A nice view from here. Unfortunatly a lot of mosquitos as well. We didn't stay long at the view point even though we had planned for a small snack. The snack had to wait for a place with less biting insects.




Vi måtte også oppom selve toppunktet, selv om utsikten herfra bare var den omliggende skogen. Søndre Siljuknatten er Skiens  midtpunkt.

We of course had to go to the peak itself as well. The view from this point was just the forest surrounding it. Søndre Siljuknatten is the middle of Skien municipality.




Mellom Søndre Siljuknatten og Ulvskollen kom vi over et punkt som ikke så ut som noe annet enn et stup når  vi gikk mot det. Heldigvis var det en sti ned herfra. På videoen under ser det jo ikke så bratt ut, men ovenfra så det litt utfordrende ut med to hunder og kløver.  Det er bra hundene våre forstår at de skal gå bak under slike nedstigninger.

Between Søndre Siljuknatten and Ulvskollen we arrived at a point tha looked like a cliff when we walked towards it. Luckilly it was a path down. In the video it doesn't look all that steep, but from the top it looked like a bit of a challenge with two dogs and backpacks. It's a good thing our dogs knows to walk behind us down these kinds of decends.



Dessverre ingen bilder fra Ulvskollen, men det var en fin hytte der, Brynhildsbu. Veien ned gikk gjennom skogsterreng med en del berg og skogsbunn før vi kom inn på samme sti som vi gikk opp gjennom hogstfeltet.


Unfortunatly no photos from Ulvskollen itself, but it was a nice little cabin there, Brynhildsbu. The path down went through the forest with a bit of bare rock and forest floor before we entered into the same path we went up through the felled area.


tirsdag 25. juni 2019

Titopper'n 2019: Valleråsen og Årdalsåsen

Ten peaks 2019: Valleråsen and Årdalsåsen



Det begynner å bli en stund siden vi tok denne turen, men tiden har ikke strukket helt til for å lage bloggposter om turene vi har vært på. I dag har jeg fri, og det regner, så da benytter jeg sjansen til å få med denne turen.
Vi har gått runden før så stien var sånn sett ikke noe ny for oss. Vi gikk her i 2015 og 2018, og da 15. mai i år (2019). I år hadde vi med oss Denali, Fjellbris, Freke, Gaia og Såga

Årdalsåsen er en topp i Porsgrunn med en veldig fin utsikt. Denne turen kan gjøres mye kortere enn de ca 9 km vi går. Rett opp og ned til Årdalsåsen er det ca 5 km. Men da vi ikke går disse turene bare for å komme til toppen går vi så langt det er mulig alltid en runde.


It's been some time since we walked this round by now, but there hasn't been enough time to make a blog entry about all our walks. Today I'm off from work and it rains, so I use the extra time to write about this walk.
We have been here before, so it wasn't new to us. We went the same place in 
2015 and 2018, and this year the 15th of May.

Årdalsåsen is a peak in Porsgrunn with a great view. You could make the hike to the peak a lot shorter then the 9 km we took. Straight up and down to Årdalsåsen it is about 5 km. Since we do these walks not just to get to the top, we always make a round out of it if possible.



Jeg føler det meste er sagt om denne runden i tidligere års blogposter, men deler noen bilder fra årets tur da jeg for en gangs skyld tok med meg speilrefleksen. Dette gir langt bedre bilder enn det mobilen klarer.  Klikk gjerne på dem for å se de i større format.

I feel that most have been said about this round in previous years' blog entries, but share some photos from this year as I brought along my DSLR camera for once.  This results in better photos than the mobile phone manages. Click the photos to view them better.


På denne runden er det en der lier og noen bratte partier oppover. Dette er ikke langt fra starten av turen.

During this hike there are some steep slopes. This isn't far from the start of the hike.


Det er også noen flatere deler av løypa, og spesielt et strekke med mye ung bjørk er veldig fint.

There are some more even parts too, and this stretch of young birches is very nice.



Første topp er Valleråsen, dette er ikke selve toppunktet, men like ved. Det er herfra utsikten er best. Men den er jo langt bedre oppe på Årdalsåsen.

First of the peaks is Valleråsen. This isn't the peak itself, but close by. It is from this point the view is best. Of course the view is still a lot better from Årdalsåsen.



Svinholtdammen. Det var flere ender som svømte rundt her, men siden jeg ikke hadde med teleobjektivet ble det ingen bilder av dem.

Svinholtdammen. Several ducks swam around in this pond, but since I hadn't brought my telephoto lense there are no photos of the ducks.


På vei opp mot Årdalsåsen. Noen bratte lier, men godt utbygd med rekkverk og/eller tau.

On the way up to the top of Årdalsåsen. some steep parts, but well maintained and supported by railing and/or ropes.




Utsikten fra toppen av Årdalsåsen utover mot havet.

The view from Årdalsåsen and out towards the sea.


søndag 23. juni 2019

Gonioskopi: gamle vs nye retningslinjer


Bildene baserer seg på de gamle retningslinjene. Occlusio brukes ikke lenger som begrep i ECVO attestene

This blog entry is only in Norwegian as parts of it is specific for Norway (the part about dogweb), if you want to know about the current guidelines for gonioscopy I recommend you read about it on the ECVO homepage.


I 2018 ble nye rettningsliner på gonioskopi implementert, og dermed ble også ECVO attesten oppdatert og ser i dag litt annerledes ut enn tidligere. Under er et utsnitt fra en gammel attest, ringet med gult rundt det som har med gonioskopi å gjøre. Klikk på bildet for å se det i større format.



Fibrae latae er brede fibre i pektinaligamentet (se bildet øverst i denne blogposten)
Laminae er lengre områder som er unormale (bilde øverst i denne blogposten)
Occlusio er helt stengt for flyt av kammervæske.

Det blir altså progressivt større hindring for kammervæsken å flyte fritt fra fibra latae til occlusio

Retningslinjene fra 2017 sa følgende angående diagnostisering etter gonioskopi:
under 25% unormalt: fri
25-50% unormalt: hunden har unormale forhold i pektinaligamentene, men betydningen for individet er usikker.
over 50% unormalt: affisert. Dette antas å kunne ha påvirkning på hvor utsatt hunden er for å utvikle glaukom.

Videre ble det sagt at hunder med unormale funn burde pares med en hund som har normalt gonioskopifunn. Samt at man ikke burde pare to linjer hvor glaukom forekommer.

I dogweb, databasen til NKK, vil de ulike gonioskopifunnene stå med type funn (fibrae latae, laminae eller occlusio), samt alvorligheten (usikker eller affisert). Man kunne dermed lett se hvilke hunder som har antatt størst risiko for å utvikle glaukom,

Skjermdump fra gonioskopiundersøkelser foretatt med funn i 2016. Hundenes reg.nr. og navn er sladdet for å ikke henge ut noen, selv om resultatene er åpent tilgjengelig for alle på dogweb




Det nye skjemaet ser litt annerledes ut:





Feltet for beskrivelse er det samme. Mens punkt 8 under resultat er endret. Her har det kommet et punkt for iridocorneal vinkel abnormalitet (ICAA) som forsåvidt er det samme som på det gamle skjemaet. Men punktet "usikker" har falt bort, og det samme har punktet for hva slags type feil det er med pektinaligamentene. Nå er det  kun graderingene: mild, moderat eller uttalt, man kan velge mellom. Oppe til høyre har det kommet et nytt felt der det skal spesifiseres om det er pektinaligamentabnormalitet (PLA) som er mild, moderat eller uttalt, og/eller om det er iridocornealvinkelen som er trang eller lukket.

Rettningslinjene har også blitt litt mer kompliserte. De nye rettningslinjene fra 2018, sier følgende:

Fri: mindre enn 50% fibrae latae uten lamina og normal iridocornealvinkel
Mild: Mer enn 50% fibrae latae og/eller mindre enn 25% laminae og normal iridocornealvinkel
Moderat: 25-50% laminae og/eller trang iridocornealvinkel
Uttalt: Mer enn 50% laminae eller lukket iridocornealvinkel.


Avlsanbefalingene er dermed også noe endret.
Med diagnosen mild eller moderat kan hunden brukes i avl, anbefalt med en som har normalt gonioskopifunn.
Hunder med diagnosen uttalt skal ikke brukes i avl.
Videre har de endret til at det er hunder med primært glaukom som ikke bør brukes i avl.


Disse nye skjemaene har gjort det umulig å få noe fornuftig ut av resultatene i dogweb. De ser nå helt like ut om hunden er mild, moderat eller uttalt. Man ser heller ikke om de dreier seg kun om fibrae latae, kun laminae eller litt av begge ved grad mild. Hvovidt det er kun laminae eller kun trang iridocornealvinkel eller litt av begge ved moderat, eller om det er mye laminae eller lukket iridocornealvinkel (tidligere occlusio) ved grad uttalt. Man ser ikke engang om hunden har fått mild, moderat eller uttalt.
Man kan riktignok laste ned selve ECVO attesten, men dette er svært tungvidt i forhold til å kunne lese resultatet direkte i bildet over resultater.

Skjermdump fra gonioskopiundersøkelser med funn i 2019. Også her er hundenes reg.nr. og navn er sladdet for å ikke henge ut noen, selv om resultatene er åpent tilgjengelig for alle på dogweb




Her ser det jo ut som alle hunder med en diagnose er helt likestilt, men det er de ikke om man går inn å henter ned skjemaet. Det er alle graderinger blant disse hundene (mild - moderat - uttalt), og man må lese i "beskrivelse" feltet på attesten for å finne ut om diagnosen er gitt på grunnlag av fibrae latae, laminae eller trang/lukket iridocornealvinkel.

Jeg håper dogweb i fremtiden bedre vil gjenspeile de faktiske resultatene, for slik det er nå er det helt håpløst å få oversikt over tilstanden til hundene i rasen uten å bruke svært mye tid på det hele.

torsdag 20. juni 2019

Øyelysning inkludert gonioskopi

Eye screening including gonoscopy



I går var 2 av de unge tispene våre til øyesjekk for første gang. Alltid spennende og utføre helseresultater da man aldri kan være sikker på hva man finner.  Vi brukte denne gangen en ny øyelyser: Johanne Teige Bøe på Porsgrunn Dyreklinikk. En veldig hyggelig veterinær som jeg har litt kjennskap til fra tidligere når jeg drev aktivt med oppdrett av rasekatter. Hun har brukt 10 år på å utdanne seg til autorisert øyelyser ved siden av sin daglige jobb som veterinær, inkludert kravene om en publisert artikkel og flere dybdejournaler fra øyelysninger gjort i studiefasen. Vi følte vi var i trygge hender hos henne.

De samme hundene + 2 til skal også gonioskoperes av 3 andre veterinærer, inkludert Ernst-Otto Ropstad i løpet av neste uke. Mer om hvorfor dette gjøres i en seinere bloggpost.

For de som er interessert kan EVCO attesten lastes ned fra NKKs dogweb. Bare søk opp hundenes navn.


Yesterday two of our young girls went for an eye check for the first time. Always a bit nervous around health results as you never know what might be found. This time we used a new eye specialist: Johanne Teige Bøe at Porsgrunn Dyreklinikk. A very nice veterinarian that I know a little bit from the past when I bred pedigree cats. She has used 10 years to be an eye specialist while doing her regular job as a veterinarian too. She has published an article about eyes and written several in-depth journals about eye screenings done during her studies. We felt well taken care of and i capable hands with her.

The same dogs, and two more, will be going for a gonioscopy by 3 other veterinarians including Norways leading expert Erst-Otto Ropstad during the next week. More about why in a later blog entry.

For those who want to the EVCO shceme may be downloaded from NKKs dogweb. You'll find it under each of the dogs pedigree names.



Snøfrost Forlokkende Huldra

Øyelyst og gonioskopert uten anmerkning.
Det kunne ikke sees noe ureglementert hos henne bortsett fra et par tråder med laminae som er langt under grensen for noen diagnose.  Begge hennes foreldre er også gonioskopert og øyelyst fri, samt mormor. Resten av slekta er øyenlyst fri, men er ikke gonioskopert (de har ikke vært mine hunder).

Eye screened and gonioscopied without remarks.
Nothing unusual was found in her eyes except for a couple of strings with lamina, far below the limit for any diagnosis. Both of her parents are gonioscopied and eye screened without remarks, as well as her maternal grandmother. The rest of her relations are eye screened free, but they no gonioscopy (they haven't been my dogs).


Snøfrost Unike Beringia



Jeg var mer nervøs for Beringia da hun har et par halvsøsken på farssiden som har diagnose etter gonioskopien. Hennes mor er gonioskopert og øyelyst uten anmerkninger, hennes far er øyelyst uten anmerkning men ikke gonioskopert.

Beringia ble øyelyst uten anmerkning, men det ble noen funn på gonioskopien. Hun har litt laminae, men under 25% begge øyne og dermed har hun fått PLD (pektinaligamentdysplasi) grad mild. Dette vil ikke være noe som påvirker henne i løpet av livet, og det er ikke til hinder for avl mot en hann som er gonioskopert uten anmerkning. Totalt sett har det ikke noe å si for henne, men hvis hun pares så er det en god ting å vite så man ikke dobler opp på noe uten å vite det. Uttalt PLD kan lede til glaukom som er en traumatisk, vond og seriøs øyelidelse.
Jeg har tidligere skrevet en artikkel om glaukom, les den gjerne men merk at det denne er skrevet før de reviderte grensene som EVCO implimerte i 2018.


I was more nervous about Beringia as she has a couple of half-siblings from the her sire that has a diagnosis from the gonioscopy. Her mother is gonioscopied and eye screened without remark, her father is eye screened without remark but he has not done a gonioscopy.

Beringia is eye screened without remark, but has some findings from the gonioscopy. She has some lamina, but less than 25% both eyes and as such has the diganosis PLD (pectina ligamend dysplasia) grade mild. This won't affect her during her life, and it's not an hindarance for breeding with a parter with no remarks after gonioscopy. In total it has nothing to say for her, but if bred it is a good thing to know so you do not double up on it by not knowing. Severe PLD may lead to glaucoma wich is a very traumatic, painful and serious eye disease.

søndag 9. juni 2019

Polaris sin uke



I løpet av 14 uker vil alle våre Siberians ha hver sin uke på Instagram. Følg hos gjerne på Snøfrost Siberians. Etter uken vil alle bilder og tekst også publiseres her i bloggen.

During 14 weeks all our Siberians will get one week each on Instagram. Feel free to follow us at Snøfrost Siberians. After the week all photos and text will be published in the blog as well.


uke 23 er Polaris sin uke


Snøfrost Tindrende Polaris er "valpen" i familien, den yngste vi har for tiden med sine 19 måneder. Hun er en energisk, utadvent, sta og glad ung tispe med mange gode kvaliteter og stor personlighet. Av alle valpene vi har hatt er Polaris den som er likest sin bestemor Denali i sin adferd og utfordringer. Når du har en instilling som om du er verdens dronning så er det ikke alltid lett å oppføre seg. Hun hører ikke mye på sin mor Stjerne, men de andre hunden respekterer hun og hun har en god flokk mentalitet og godt språk.

Week 23 is Polaris' week
Snøfrost Tindrende Polaris is the "puppy" of the family being the youngest we have at the moment at 19 months old. She's an energetic, strong willed, outgoing and happy young girl with lots of good qualites and attitude. Of the puppies we've bred Polaris is closest to her grandmother Denali in her behaviour and challenges. When your attitude says your queen of the world it's not so easy to behave.
She doesn't listen much to her mother Stjerne, but the other dogs she respects and she has a good pack mentaility and language.


Dag 2


Polaris som en 7 uker gammel valp. Hun fant en bakke og klatret opp på den. Nysgjerrig, modig og utgående allerede i denne unge alderen. Det var et vanskelig valg mellom hun og hennes søster Vega. Begge var veldig lovende. Til slutt valgte vi Polaris for hennes modighet og likhet til bestemoren. Vi har ikke angret på det, selv om hun til tider har gjort oss ganske slitne med alle sine påfunn.

Day 2
Polaris as a 7 weeks old puppy. She found a hill and climed it. Curious, bold and outgoing even at this young age. It was a hard choice between her and her sister Vega, both were of great promise, but in the end her boldness and likeliness to her gradmother made us choose her. We haven't regretted it although she has made us pretty tired of her antics at times.


Dag 3


Fremdels ung, men Polaris har gjort det veldig bra på utstillinger. Hun har fått CK (champion kvalitet) på alle utstillinger hun har deltatt på, 3 CERT (som er grensen), plassert nummer 2 i gruppen, BIS 2 junior og to vinner titler: Norsk Junior Vinner-18 og Nordisk Juniorvinner-18. Så langt har hun bare blitt stilt ut en gang i 2019. Det vil bli interessant å se hvordan hun gjør det på sin neste utstilling.

Day 3
Still at a young age but Polaris has done really well in the show ring. Awarded champion quality in every show she has attended, 3 CACs (which is the limit), a group 2nd and a BIS 2 Junior as well as two winner titles: Norwegian Junior Winner-18 and Nordic Junior Winner-18. So far she has only been shown once in 2019. It will be interessting to see what she does on her next show.


Dag 4


Polaris som 10 uker gammel valp lekende i nysnøen.

Day 4
Polaris as 10 weeks old puppy, playing in the fresh snow.


Dag 5


Polaris er fortsatt for ung for å være køvhund i vår mening. Vi begynner ikke å køve med hundene før de er 2 år gamle. Hun er veldig glad i å jobbe og trekker ganske så hardt når vi går på tur. Polaris er en glad turhund og er alltid klar for en tur, som resten av familien. På bildet ser hun på meg da jeg sa hennes navn. Bildet er et litt dårlig mobilbilde fra en av våre turer til Titopper'n Grenland.

Day 5
Polaris is still too young for being a working pack dog in our own opinion we don't start that training until our dogs are 2 years old. She still loves to work and pulls fairly hard when we hike.
Polaris is a happy hiking buddy and always ready to go like the rest of her family. In the photo she looks at me as I said her name. The photo is a rather poor mobile photo from one of our hikes to the peaks in Grenland.


Dag 6


Polaris på sin første tur i sele foran en sykkel sammen med sin mor Stjerne. Dette mobilbildet er fra juli i fjor, når hun var 8,5 mnd gammel. Forrige sommer var så varm og tørr, fra begynnelsen av mai, at det var ingen mulighet for å prøve henne i selen før denne datoen. Heldigvis er denne sommeren mye kjøligere, mer hundevennlig og mer menneskevennlig når du liker å gå tur i stedet for å sole deg.

Day 6
Polaris on her first trip in harness infront of a bicycle together with her mother Stjerne. This mobile photo is from July last year when she was 8,5 months old. Last summer was so hot and dry, and starting in the beginning of May, that there was no chance to try her out in harness before this date. Luckilly this summer is much cooler and more dog-friendly. Human friendly too when you enjoy hiking rather than sunbathing.


Dag 7


Det siste bildet i Polaris sin uke er et annet bilde fra en hundeutstilling. Dette er hvordan hun oppfører seg i ringen. Hopper rund og har det moro. Dette bildet ble tatt når vi ventet på vår tur i ringen på en av de største og mest prestisjefulle utstillingene i året i Norge: Dogs4All
Bildet er tatt av Maria Wulff Hauglann (med mitt kamera).

Day 7
Last photo of Polaris week is another dogshow photo. This is what she acts like in the ring. Jumping around and having a fun time. This photo was taken when we waited for our turn inside the ring on the biggest and most prestigious show of the year in Norway: Dogs4All
Photo by: Maria Wulff Hauglann (with my camera)



søndag 2. juni 2019

Dalbris sin uke




I løpet av 14 uker vil alle våre Siberians ha hver sin uke på Instagram. Følg hos gjerne på Snøfrost Siberians. Etter uken vil alle bilder og tekst også publiseres her i bloggen.

During 14 weeks all our Siberians will get one week each on Instagram. Feel free to follow us at Snøfrost Siberians. After the week all photos and text will be published in the blog as well.


uke 22 er Dalbris sin uke



Snøfrost Varme Dalbris ble født 13. april 2017 og er vår nest yngste tispe. Hun er en travel jente som elsker å få klapp og kos. Hun kan ofte velge å få klapp over det å leke med de andre hundene, litt som sin mor Fjellbris. At hun rekker tunge på bildet er veldig typisk for henne, hun har en aktiv tunge. Stort sett fordi hun vil slikke meg i ansiktet eller på hendene.

Week 22 is Dalbris' week
Snøfrost Varme Dalbris was born the 13th of April 2017 and is or next youngest girl. She is a busy girl that loves to be petted and several times choose petting over playing with the other dogs, a bit like her mum Fjellbris. Her tounge out in the photo is very typical of her, she has an active tounge, mostly because she wants to lick my face or hands.


Dag 2


Dette er kanskje mitt favoritt valpebilde. Nysgjerrig og forsiktig liten Dalbris på 5 uker som slikker på min nese. Bildet er et samarbeid mellom meg og min mann Truls.

Day 2
This might be my favourite puppy photo. Curious and gentle little Dalbris at 5 weeks old kissing my nose. Photo is a colaboration between me and my husband Truls.


Dag 3


Et heller dårlig mobilbilde fra mars 2018 når Dalbris var 11 mnd gammel. Hun hadde jobbet litt i selen på den tiden, foran vogna. På dette tidspunktet var hun fortsatt en læring og jeg ville aldri trodd hun noen sinne kunne gå i led. Men denne vinteren (2019) overrasket hun meg ved å gjøre det rimelig greit i led, fortsatt under 2 år gammel. Den største utfordringen er at hun ønsker å snu seg og se på meg.

Day 3
A rather poor mobile photo from March 2018 when Dalbris was 11 months old. She was already used to a bit of harness work in front of the cart. At this time she was still learning and I never thought she'd be a lead dog. But this winter (2019) she suprised me with doing fairly well in lead, still less than 2 years old at the time. Biggest challenge is that she wants to turn around and look at me.



Fortsatt dag 3....
Jeg var syk denne uken og ting gikk visst litt i ball, så Dalbris fikk et ekstra bilde på dag 3.
Dette viser henne som en eldre valp på 8 måneder, og det er hennes første vinter. Hun ble raskt glad i snøen som enhver skikkelig Siberian.

Still day 3....
I was ill this week and things got a bit jumbled up. As a result Dalbris got a 2nd photo on day 3.
Dalbris as an older puppy, she is 8 months here and it's her first winter. She quickly took to the snow as any proper siberian will.



Dag 4

Dalbris på sin 2-års dag. Hun begynte med kløv denne dagen. Jeg begynner ikke å kløve med hundene før de er rundt 2 år gamle. Dalbris ble fort vant til kløven og gjør ingenting utav å bære rundt på den i det hele tatt. Hun har nå (i mai 2019) også fått kløvmerket i bronse gjennom Norsk Polarhundklubb.

Day 4
Dalbris on her 2 years birthday. Starting to backpack as well. I don't start them on this activity untill they are around 2 years old. Dalbris quickly took to the backpack and doesn't mind carrying it around at all. She has now (in May 2019) also completed the working pack dog bronze level in the Polard dog club (Polarhundklubben).


Dag 5


Dalbris som 6 mnd gammel i skogen rett utenfor døra vår. Vi hadde en fin tur sammen i skogen denne høstdagen, bare hun og meg.

Day 5
Dalbris at 6 months old in the forest right outside our door. We had a nice walk in the forest this autumn day, only her and me.

Dag 6


Dalbris på en internasjonal utstilling som junior. Hun gjorde det bra og har gjort det bra både før og etter også. Hun har et CERT mot å bli norsk champion ut av 3 forsøk, og som valp har hun blitt gruppeplassert som nummer 2 og 3. Dalbris trenger mye støtte fra meg i ringen, men hun blir stadig bedre.

Day 6
Dalbris at an international dogshow as a junior. She did well, and has done well both earlier and later too. She has one CAC towards the Norwegian Championship out of 3 tries, and as a puppy she has a group 3 and group 2 as her best wins. Dalbris needs a lot of suppoert in the ring from me, though she is improving all the time.


Dag 7


Det siste bildet i Dalbris sin huke må bli dette. Glad jente på en varm dag under fotografering. Det viser hennes fine substans og rette bein og god poter. Om en uke vil hun delta på sin første utstilling dette året. La oss håpe dommeren synes hun er et fint eksemplar av rasen.

Day 7
The last photo of Dalbris week will have to be this one. Happy girl on a warm day during a photo shoot. It shows her lovely strong and straight legs and nice paws. In 1 week time she will enter the first dog show this year, lets hope the judge find her to be a nice example of the breed.