søndag 3. mai 2020

Hoggormbitt


Bildet er lånt fra snl.no

For my English speaking readers: This blog entry is only in Norwegian. But as as short recap: Beringia got bitten by a European Adder Saturday the 18th of April. She didn't have any adverse reactions, but got the typical swelling. We do not blame the Adder, it was only defendig itself.  It's the only time we've gotten one of our own dogs bitten by this non-aggressive but venomous snake.  Bloodwork after 10 days show no major reasons for concern, a bit low in red blood cell values. We expect no long term effects.


Norge har 3 viltlevende slangearter: buorm, hoggorm og den sjeldne slettsnoken,  og en beinløs firfisle: stålorm. Av disse er det kun hoggormen som er giftig.

18. april hadde vi en liten hoggorm i hundegården, trolig en hann da den var grå og svart (som den på bildet over). Hundene var nysgjerrige og prøvde også å ta den (de tar også stålorm hvis de kommer over dem). Heldigvis varslet Såga, som var i en annen hundegård, at noe spesielt var på ferde. Vi rakk likevel akkurat ikke å få hoggormen ut av hundegården i tide. Den hadde fått bitt Beringia i snuta.  Vi tok straks hundene inn, ventet noen få minutter for å se om hun fikk noen reaksjon, men så snart vi så tegn til hevelse ringte vi veterinærvakta.  Så da var det bare å få Beringia i bilen og sette kursen mot Anicura Rising Dyreklinikk som hadde veterinærvakt denne lørdagen.
Det er fullt forståelig at hoggormen ønsket å forsvare seg, og vi ønsker den ikke noe vondt. Men vil helst ikke ha den inni hundegården igjen.  Dette er første gang vi har fått en av våre egne hunder bitt av hoggorm.

Ved bitt av hoggorm er det viktig å holde hunden i ro. Ikke gjør noe med bittstedet (ingen skjæring, suging, klemming etc). Kom deg raskt til veterinær. Tidligere gav man gjerne hunden kortisontablett, såkalt "hoggormtablett", for å dempe hevelsen noe, dette har man i stor grad gått vekk fra nå. Det viktigste er å alltid komme seg til veterinær som raskt som mulig.

Dette var merkene etter hoggormen, jeg har lagt på litt rød farge slik at det lettere vies på et bilde.

Der ble vi møtt av en hyggelig veterinær som sjekket åndedrett, puls og hjertet til Beringia før hun fikk smertestillende, og ble satt på væske. Alt virket normalt. Hun fikk først en injeksjon med metadon for smertene. Ved hoggormbitt er NSAIDs kontraindisert, det vil si at de ikke skal brukes. Vanlige NSAIDs for hunder er blant annet Metacam, Onsior og Previcox. Væsken hun fikk var Ringer Acetat (fysiologisk saltvann med buffer), gitt over ca. 3 timer. Jeg satt med Beringia hele tiden. Hun holder seg roligere vet at jeg var der enn om hun skulle bli puttet i et bur på et fremmed sted.  Mens vi var der kom flere dyr innom, inkludert flere katter som også hadde hatt et møte med hoggormen denne lørdagen. Tydelig at det varme været hadde fått de ut av vinterdvalen og antagelig på jakt etter make og føde.
Beringia fikk ikke antivenom da allmenntilstanden, åndedrett og puls hele tiden var innenfor normalen. Litt pesing og piping var det, men det kunne like gjerne være bivirkningene av metadonen (vanlig bivirkning ved opioidbruk hos hund).

Tunga er ut fordi hun slikker meg på hånda, ikke pga hevelsen.

Beringia virker til å ha hatt flaks i uflaksen. Lokal hevelse fikk hun, men ingen misfarging i huden. Hevelsen gikk også raskt ned igjen, og allerede etter 2 døgn så hun så og si normal ut igjen.  Hun fikk med seg Temgesic (et opioid) som smertebehandling i de påfølgende 2 døgnene.
Anbefalingen for aktivitet er at hunden skal holdes i fullstendig ro (burhvile eller tilsvarende ro) i minst 1 uke, gjerne 2 eller mer.  Hvorfor vites ikke med sikkerhet da faglitteraturen er veldig vag på dette punktet. Antagelig har det med at giftstoffene fortsatt kan være i kroppen, og ulike skader kan ha oppstått. Ved å holde hunden i ro gir man kroppen tid til å lege samtidig som giftstoffer i minst mulig grad sirkuleres.  Etterkontroll med blodprøve er viktig for å se etter seinvirkninger og organskader.


Bilder fra samme kveld som hun ble bitt. Hevelsen i selve snuta har gått lang tilbake, men væskeansamlingen har seget noe ned og er nå mer synlig fra siden. Dette er helt normalt.





Ca. 2 døgn etter at hun ble bitt var det ikke mye hevelse å se lengre.

Beringias "burhvile" foregikk i stua, på gulvet og i sofaen.



Beringia tok en kontroll blodprøve hos Grenland Dyreklinikk mandag 27. april. De fleste verdier var innenfor normalen. Verdiene for hematokrit (volumprosenten av røde blodlegemer), røde blodceller (RBC) og Hemoglobin (proteinet i røde blodceller som frakter oksygen til cellene) var noe lave. Eosinofile granulocytter (en type hvite blodceller) var økt. Dette er et vanlig funn ved f.eks. allergiske reaksjoner og visse typer parasitt infeksjoner.  Funnene er i tråd med hva man normalt kan finne etter hoggormbitt, både hos hund, mennesker og andre dyr.

Etter dette veterinærbesøket fikk kunne Beringia få være med flokken ute i hundegården og går rolige, relativt korte, turer i bånd. Dagen etter (tirsdag 28.) gikk jeg ca 1 times tur med henne. Det resulterte i en mild hevelse i snuteområdet som raskt gikk ned etter hjemkomst. Men etter dette bestemte vi oss for Beringias del ville turer utgå i minst 2 uker til fremover. Hun ser ut til å være langt mer tilfreds nå som hun får være i hundegården enn når hun måtte være inne og holdes i ro. Vi satser på at hun er klar for nye eventyr i midten av mai.



Fakta om hoggorm

Hoggorm, Vipera berus, er Norges eneste giftige slange. Den er normalt ikke aggressiv, men vil forsvare seg hvis den blir plaget. De fleste individer er 50-70 cm lange, noen få kan bli større.  Den er mest kjent for å ha et sikk-sakk mønster på lysere bakgrunn.
Hanner er ofte grå med et svart mønster, mens hunner ofte er i bruntoner.
Det finnes mange ulike fargenyanser, inkludert helt svarte hoggormer.   De spiser hovedsakelig smågnagere, frosk, firfirsler og stålorm.
Hoggormen blir kjønnsmoden som 3-5 år gammel, og paringen foregår på våren. Hunnen er drektig i 90-100 dager, noe som gjør at ungene fødes rundt august-september.
Opp til 30% av hoggormbitt er tørre, det vil si at hoggormen ikke sprøyter inn noe gift. Giften er "kostbar" for slangen og den sløser ikke med den. De juvenile hoggormene/nyfødte har ikke lært seg å kontrollere giftinnsprøytningen ennå og kan derfor ende med å sprøyte inn mer gift enn en voksen hoggorm selv om den er mindre og har mindre gift totalt sett.
Hoggorm er fredet og skal ikke bekjempes uten videre.


Referanser: 
Bremsjö, Ellinor. Omvårdan ved huggormsbett på hund, Sveriges Lantbruksuniversität, 2016

Moe, Lars og Harjen, Hannah: Bitt av hoggorm, NMBU, Published 12. April 2018 - 15:55 - Updated 23. April 2019 - 13:12
https://www.nmbu.no/fakultet/vet/aktuelt/node/34612


Veterinærkatalogen: Hoggormbitt, hentet: 29. april 2020
https://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/forgiftninger/generell/huggormbitt

Wight, Julian og Meier, Jürg: Handbook of Clinical Toxicology of Animal Venoms and Poisons, Informa Health Care USA 2008, chapter 13

torsdag 30. april 2020

Flere fine, friske Snøfrost øyne

More beautiful, healthy Snøfrost eyes.

Qannik


Frøya, Snøfrost Ville Aniakchak, fikk sine øyne undersøkt med øyelysning og gonioskopi 17.04.2020 av Dagny Spanne Kjær med flott resultat. Ingen anmerkninger på selve øyelysningen. Gonioskopien gav ingen anmerkninger på selve vinkelen (ICA), hun hadde et lite felt, ca 10% med pektinaligamentdysplasi (PLD) laminae som gir grad: mild. Dette vil ikke ha noe å si for henne og er på ingen måte avlsekskluderende.

Frøya, Snøfrost Ville Aniakchak, got her eyes screened the 17th of April 2020 by Dagny Spanne Kjær with a very good result. The main eye screening reveled healthy eyes. The gonioscopy showed a normal iridocorneal angle (ICA), but she had a small field of about 10% with laminae wich gives her the result PLD: mild. This won't affect her at all and is in no way a hindrance for breeding. 


I går, 29.04.2020, var det Qannik, Snøfrost Lysende Aldebaran, sin tur. Han ble øyelyst og gonioskopert av Johanne Teige Bøe med helt perfekte resulater. Ingen anmerkninger på hverken øyelysningen eller gonioskopien.  Riktignok med en enkelt fibrae latae dorsalt, men dette er ingen diagnose.

Yesterday, the 29th of April 2020, it was Qannik's, Snøfrost Lysende Aldebaran, turn. He was eye screened and gonioscopied by Johanne Teige Bøe with a perfect result. All clear on eyes, ICA and PLD.  He had one single fibrae latae dorsally, but this is no diagosis.


Dalbris øye som liten valp
Dalbris' eye as a young puppy

For vår del kommer vi også til å sjekke øynene til Dalbris og Polaris i løpet av et par mnd, og noen av våre eldre hunder vil få en siste sjekk.

Later this year we will check the eyes of Dalbris and Polaris, and some of our older dogs will get their last eye check. 


søndag 19. april 2020

Valpeplaner som ikke går som planlagt.


Akkurat nå synes jeg verden er litt dum. Det er et par valpeplaner som må endres på, da naturen ville det annerledes.  Det første gjelder et kull planlagt nå i våres, Natthimmelkullet


Stjerne fikk en kryptisk løpetid i våres. Hun startet normalt, men blødningene stoppet opp. Hun utviste aldri noen interesse for hannhunder eller noen stå-refleks for disse. Vi tok en blodprøve på torsdag 16. april, og de viste at det var for seint for inseminering (eventuelt helt på kanten). Vi tok en ekstra sjekk inne hos Ragnar Thomassen fredag 17. april for å være helt sikre. Der viste både vaginalutstryk og progesteronprøve at det nok var for seint.  Selv om dette ikke hadde vært tilfellet så ville jeg nok følt det var litt feil å inseminere på denne løpetiden siden hun selv tydelig sa at hun ikke var klar for noen naturlig paring, så føles det feil å inseminere.   Dette kullet er dermed satt på hold inntil videre, og kanskje gjør vi litt om på planene i fremtiden. Nå har vi ca. 4-6 mnd på og finne ut hva vi ønsker. (4 mnd pga kanskje benyttelse av annen tispe).




Vi hadde også en plan om å pare Beringia på hennes neste løpetid, denne var ventet i juni/juli.  Beringia ser derimot ut til å ha andre planer.


I går (18. april) møtte hun på en hoggorm som beit henne i snuta. Det ser ut til å gå bra med henne. Ingen endring i allmenntilstanden og ingen misfarging rundt bittstedet. Hun har selvsagt vært innom veterinær umiddelbart etter hun ble bitt (mer om dette i en annen blogpost).  Nå håper vi hun ikke får noen seinskader på nyrer og/eller hjertet.
I tillegg virker hun til å ha startet på sin løpetid nå. Vi vurderer å ta en progesterontest for å se om dette er en pseudobrunst uten eggløsning. I så tilfellet kan det være hun løper på nytt til normal tid.  Uansett vil det selvsagt være helt uaktuelt å pare henne på nåværende tidspunkt. 
Beringia er planlagt paret med Bolt dersom hun ikke får noen seinskader av hoggormbittet. Når dette vil skje får tiden vise.



Vi får forhåpentligvis et annet kull i sommer, mer om dette kommer i en annen blogpost om noen få dager.

mandag 13. april 2020

Historien om Qannik og beinet

The history of Qannik and the leg

Lek med søster Polaris ca. 4 mnd gammel (Qannik bakerst)
Playtime with his sister Polaris, about 4 months old (Qannik is the one in the back)


Snøfrost Lysende Aldebaran er en hann vi har beholdt på deleie fra Lucidakullet. Han bor normalt sett i Skien med sine deleiere.  Her kan du lese om han som liten valp. Når han var rundt 4,5 mnd klarte han å skade beinet sitt. Vi vet ikke helt hvordan det skjedde, men antagelig har han slått kneet hardt inn i en hard kant på trappa til sine deleiere når han skulle hoppe opp. Det var vinter og mye snø og dermed kan underlaget han satset fra ha sviktet litt.

Mine mistanker gikk raskt til et skadet korsbånd da det nesten ikke var noe motstand ved å manipulere beinet manuelt (bøy og strekk). Qannik selv var fortsatt glad og fornøyd, men dette måtte selvsagt utredes. Første steg var en tur til dyreklinikken vi normalt sett bruker, Grenland Dyreklinikk. Det  var hans deleier som tok ham med dit. Beinet ble undersøkt og røntgen tatt. Det var ikke lett å se noen feil med vanlige røntgen og spørsmålet var da om vi måtte ta CT eller MR for å få bekreftet nøyaktig hva skaden bestod i. Veterinærene fikk også sett en video jeg hadde tatt av ham for å se hvordan beinet fungerte under forsøk på trav.

Det ble videre tatt kontakt med Thomas Sissner på Din Dyreklinikk i Sandefjord.  Han er en av Norges fremste eksperter på denne typen skader. Det ble avtalt at vi skulle dra til ham i mai for å operere beinet. Utgangspunktet var at han trang en TPLO operasjon som måtte tilpasses en såpass ung hund så den ikke forstyrret epifysene (vekstormrådet i beinet). Hvis han mot formodning skulle finne ut at det var noe helt annet som var galt ved åpning så skulle han ringe før han fortsatte jobben.

Det viste seg at Qannik hadde en avspreningsfraktur, og at leddbåndet var helt med festet slått av. Operasjonen ble den samme. Se bildet for diagnose og beskrivelse fra veterinæren.



Snøfrost Lysende Aldebaran is a male we kept on co-ownership from the Lucida litter. He normally lives in Skien with his co-owner. Read about him as a young puppy here. When he was about 4,5 months old he injured his leg. We do not know exactly how it happened, but most likely he slammed his knee hard into a sharp edge on the stairs in the middle of a jump. It was winter and lots of snow, and the ground he pushed off from may have given a little bit in.

I quickly suspected a cruciate ligament injury as it was virtually no resistance when manipulating his leg manually (bend and stretch). Qannik was his normal happy self, but of course this had to be dealt with. First step was a trip to the veterinary clinic we normally use. It was his co-owner that took him there. His leg was looked at, x-rays taken. It wasn't easy to see anything wrong, and the question was wether or not we needed a CT or MRI to find the exact inury. The veterinaries also got a video that I had taken to see what the leg looked like when he attemted a trot.

We then contacted a specialist in this type of injuries, Thoams Sissner. He is one of the best in the country. We agreed to come to him in May for an operation of the leg. Expected to do a version of the TPLO adjusted so it didn't hinder the epiphyseal plates in order for the leg to continue to grow as norrmal. If he found something unexpected we agreed he should call me before he continued the operation.

It turned out Qannik had a small fracture that had resulted in the cruciate ligament lost it's point of attachement. The ligament itself was not injured. The operation would be the same though.  The picture above shows the diagosis and description from the veterinary himself, in Norwegian.




Jeg ble også fortalt dagen for operasjonen at vinkelen i kneet til Qannik var veldig god, og at dette ikke var de forhold han normalt sett så hos hunder hvor leddbåndene ryker pga belastning over tid. (Dårlig vinklede knær, ofte på store og tunge raser).

I was told on the day of the operation that the angulations in the knee itself was very good, and this was not the case in the typical cruciate ligament candidates. In those dogs the ligament iself tears often due to poor angulation in the knee and normally in bigger and heavier breeds.

Røntgen av beinet rett etter operasjon
X-ray of the leg right after the operation


Operasjonen gikk bra, og nå startet den lange rekonvalenstiden. Vi fikk nøye instrukser og oppfølging av opererende veterinær. De første 6 ukene skulle han hovedsakelig ligge i ro i bur, kun luftes i kort bånd 5-10 minutter 3-5 ganger om dagen. Ikke lett for en aktiv valp.  Etter 6 uker skulle det tas et røntgenbilde for å se at beinet gror som det skal. På dette tidspunktet ville også operasjonssåret ha lukket seg.


The operation went well, and now the long way back to normal function of the leg started. We got a lot of instructions and follow ups from the veterinary who did the operation. The first 6 weeks he should mostly just stay in a bigger crate and keep calm. Only to go for some toilet breaks of 5-10 minutes 3-5 times a day. Not easy for an active puppy. After 6 weeks we should do another x-ray to see if the leg healed like it should. At this time the cuts after the operation would have healed and closed up as well. 

Buksa er for å beskytte operasjonssåret
His trousers are to protect the operation wound.

Han lå mye utenfor bur så lenge noen kunne passe på at han lå stille
He stayed a lot outside his crate as long as somebody was there to
make sure he didn't move around too much.


Heldigvis var alt bra etter 6 uker, og Qannik kunne starte med fysioterapi. De første ukene 2 ganger i uka. Det var jeg som tok ham med til Fysiovet, Merete Serkland. Vanntredemølle, kavaletti og massage var viktige deler av rehabiliteringen. Etter som ukene gikk fikk han stadig mer utfordrende "hjemmelekser". Gå i trapper, sitte, stå, sitte gjenntatte ganger, lengre turer, helst i sele så han måtte bruke sitt venstre bakbein og ikke bare avlaste med det høyre osv.


Everything looked good after 6 weeks, and Qannik started on his physiotherapy. In the beginning we did so twice a week. I brought him to physio. A water treadmill, cavalettin and massage was imporant components of his rehabilitation. As the weeks passed he got more and more challenging "home work". Walk in stairs, sit, stand up, sit repeats, longer walks - prefrabl in harness so he had to use his left hind leg and not just his right one and so on.

kavaletti
cavaletti

Vanntredemølle
Water treadmill

I august, 3 mnd etter operasjonen så vi virkelig fremskritt sammenlignet med startspunktet. Han kunne nå trave uten å halte og kunne belastes stadig mer. Riktignok var han fortsatt ikke sterk nok i sitt venstre bakbein til å stå "med ett bein i hvert hjørne" over tid uten støtte, men nå var det hovedsakelig opptrening som skulle til, uten veldig mye begrensninger.


In August, 3 months after the operation, we really saw some good results. He could trot without limping, and continued to more and more worked normally with his left hind leg as well. Still not strong enough to stand with "a leg in each corner" (4 point stack) for a long time without support though, but from now on it was mostly exercise and not so many restrictions.



Etter 6 mnd var han i all hovedsak rehabilitert, men vi kunne fortsatt se tegn til litt feilbelastninger, litt svakhet i bakparten osv. Noe som gjorde at vi fortsatt ventet med å kjøre ham i spann men oppfordret deleier til å la ham trekke med sykkel og ski. Noe han gjorde. I tillegg lot ham Qannik blant annet løpe hopp en bratt skrent opp på et berg. Han ble stadig sterkere og bedre, og i sommeren/høsten 2019 kunne vi ikke lenger se noen forskjell på Qannik og hunder som har fått en normal utvikling uten kompliserte operasjoner.

Qannik har fortsatt TPLO plata i beinet sitt, så lenge den ikke er plagsom på noen som helst måte kan den bli værende. Dersom han derimot begynner å halte på kalde dager, eller vise annet ubehag med sitt venstre bein så kan den fjernes. Grunnen til halting på kalde dager kan være som en "heatsink" og dermed gjøre at beinet føles veldig kaldt hvis han er lenge ute i mange minusgrader.  Per i dag har vi ikke sett noen tendeser til dette.


After 6 months he was by most means rehabilitated, but we could still see some signs of letting the right hind leg support the left. We decided to still take it a bit slow and not try him out in a dog team before next season. We urged his co-owner to let him work in harness though, by bicycling and skiing, which he did. He also found a steep hill that he let him run up and down several times a week, a great way to make him work with his hind quarters.  Summer/autumn 2019 we could no longer see any difference between Qannik and dogs that didn't have this unfortunate injury.

Qannik still has his TPLO plate in his leg, but as long as he isn't bothered with it, it could be left in there. If he starts to limp on his left hind leg on cold days, or show some other discomfort with the leg, it could be taken out.  The reason for limping on cold days could be due to the plate working as a "heat sink". So far we haven't seen any such tendencies. 



Qannik er nå helt rehabilitert og trenger ingen spesielle tilpasninger. Siden dette var en uheldig skade vil det ikke være noe som potensielt kan påvirke fremtidige valper fra ham.

Qannik is now fully rehabilitated and doesn't need any special measures. Since this was an unfortunate injuriy there won't be any potential risks to his future puppies. 

Mars 2020

Fjelltur med kløv, høsten 2019
A hike in the mountains as a working pack dog, autumn 2019

Styrketrening med dekk, vinteren 2020
Strenghtening exercise with a tyre, winter 2020

Jobber i spannet, Qannik er høyre wheel (bakerst)
Working in the team, Qannik is in right wheel (furthes back).


Jeg har også laget en video om Qannik sin "beinhistorie"
I've also made a video of  Qannik's "leghistory" 





søndag 29. mars 2020

Paringsplaner og Coronavirus

Mating plans and the Corona virus


Denne kombinasjonen har jeg sett frem til en stund. Den krever inseminering med frossen sperm, og denne ligger i sin tur i en beholder i NKKs sædbank.  I disse Corona-tider skal man jo helst ikke foreta noen fritidsreiser utenfor egen kommune, så dermed er det per dags dato litt usikkert om vi får gjennomført denne insemineringen.  Jeg krysser fingrene og håper at Thomassen, som vil gjøre selve insemineringsjobben, vil ha muligheten til å gjøre det.  Dersom det viser seg umulig å gjennomføre i våres, så vil det antagelig bli et forsøk ved en seinere anledning.


I have looked forward to this combination for a while now. It is a frozen semen insemination, and this sperm is stored in a container in the NKK sperm bank. In these Corona-times it is adviced not to do any recreational traveling outside your own county. This means it is uncertain if this is at all possible to do this spring. I have my fingers crossed and hope Thomassen, he who will to the veterinary work, will be able to do so. If it isn't possible we will most likely try at another time.

søndag 1. mars 2020

Hipp Hurra for 8 år!


29. februar ble valpene fra mitt første kull, Værkullet, 8 år gamle, og dermed veteraner i hundesportsammenheng.  Gamle hunder er de derimot ikke. Siberians er en rase som ofte er i god kondisjon opp til ganske høy alder, og disse er ikke noe unntak.  To av de seks tispene i kullet bor her hos oss, og 8-års dagen ble feiret med tørrfisk til hele flokken. 

The 29th of February the puppies from my first litter, the Weather litter, turned 8 years old. They are now considered veterans in dog sports. However they are by no means old dogs. Siberians are a breed often keeping their good condition untill a fairly high age, and these are no different. Two of the six girls in this litter lives here with us, and their 8-years day was celebrated with dried fish to the entire pack. 

Søfrost Lune Fønvind - Lune
Snøfrost Glitrende Iskrystall - Naisha
Snøfrost Plaskende Regn - Maya
Snøfrost Isende Rim - Rim
Snøfrost Svale Dis - Dis
Snøfrost Kjølige Fjellbris - Fjellbris

Dessverre mangler Rim i denne verden, hun dro så alt for tidlig. Borte, men aldri glemt. 
Unfortunatly Rim is missing in this world, she left far too soon. Gone, but never forgotten. 


Fjellbris er valpen som valgte meg, og jeg valgte henne fra dette kullet. Hun har alltid betydd veldig mye for meg og det er derfor med blandede følelser jeg feirer at hun nå har blitt 8 år gammel. Dette er en hund jeg gjerne skulle hatt resten av mitt liv.  Hun er myk mot mennesker, konprinsessa i flokken, leder i spannet, en god mor til to kull med valper - hvor en datter er her hos oss, er fullcertet på utstillinger og er generelt en helt herlig hund å ha for meg. 

Fjellbris is the puppy who chose me, and I chose her, from this litter. She has always meant a lot to me, and it is with mixed feelings I now celebrate that she has turned 8 years old. This is a dog I would have loved to have for the rest of my life. She is soft towards humans, the crown princess in the pack, lead dog in my team, a good mother to two litters of puppies - and one daughter lives with us, has all the CACs towards a championship and is in genereal a wonderful dog to me.




Naisha flyttet som 8 uker gammel valp. Som 1 åring var hun her hos meg i noen måneder før hun dro hjem igjen til sin eier. Dessverre skjedde ting i livet til eier og det ble uforenelig med hundehold. Da kom Naisha tilbake til oss som nesten 4 år gammel, og siden har hun vært her hos oss.  Hun er en grei og enkel hund. Liker godt å jobbe, men gå i spann er ikke noe for henne. Hun har fått et kull valper, hvor vi beholdt en datter.

Naisha moved to her new home as an 8 weeks old puppy. When she was 1 year old she came back to me for a few months before she went back home to her owner. Unfortunatly things happened in the life of the owner and he could no longer have a dog in his life. Naisha came back to us for good as a 4 years old dog. She is an easy dog to have. She likes to work, but not run in a dog team. She had one litter of puppies and we kept a daughter.





torsdag 13. februar 2020

Hverdager i 2020

"Every days" in 2020

Såga på Tjuvskuta 4. januar 2020, første tur i år
Såga at the top of Tjuvskuta, the 4th of January 2020, first hike to this peak of the year.

Så langt i 2020 har vi ikke gjort noe organisert eller spesielt med våre hunder. Dagene går og hundene gjør sine vanlige aktiviteter. Dessverre har vinteren vært veldig problematisk med tanke på spannkjøring. Her hjemme har det vært holke siden november, og pga andre forhold har jeg ikke hatt mulighet til å kjøre til hverken barmark eller snø. Vi koser oss derfor på fotturer.  Har fått et nytt mål for året. 50 turer til toppen av Tjuvskuta (en liten topp i skogen her vi bor).  Og i dag var jeg på tur nr. 5 til toppen.

So far in 2020 we haven't done anything organised or specia with our dogs. The days passes by and the dogs do their day to day activities. Unfortunatly the winter has been rather poor when it comes to driving my team. Here at home it has been icy roads since November, and due to other circumstances I haven't had the uppertunety to drive to get to either gravel nor snow. We are enjoying our hikes on foot though. I have gotten a new goal for the year. 50 hikes to Tjuvskuta, a little peak in the forest were we live. And today I went for the 5th time.

Denali og Fjellbris på en av våre turer så langt i år.
Denali and Fjellbris on one of our hikes so far this year.


Vi har for tiden 2 "bonushunder" her hjemme også. Snøfrost Lysende Aldebaran, Qannik, som vi deleier med en familie i Skien og Snøfrost Enesteående Noatak. Noatak kommer til å bli her en god stund, så får vi se hva som skjer videre. Det er ikke avklart ennå.

At the moment we have two "extra dogs" at home as well. Snøfrost Lysende Aldebaran, Qannik, who we co-own with a family in Skien, and Snøfrost Enestående Noatak. Noatak will be staying for a good while, then we'll see what will happen later on. We haven't decided on that yet.

Qannik trener litt ekstra på en gåtur ved å trekke dekk.
Qannik making a bit of extra exercise out of  a walk by pulling on a tire.

Årets første utstilling, NKK Bø, står snart for tur. Det vil si at denne uka går med til å forberede hundene til utstillingen i tillegg til det vanlige vi gjør sammen.

The first dog show of the year, NKK Bø, is soon here. That means that this week we are preparing the dogs for this show in addition to everything else. 


Det var planlagt å pare Beringia på hennes første løp i 2020 som var foreventet i april. Dessverre løp hun allerede i februar. Noe som ikke var et godt tidspunkt for oss med tanke på valper født allerede i april, ikke pga tiden på året enn pga andre omstendigheter. Hun vil derfor pares først på neste løpetid.

Stjerne vil derimot pares når hun starter sitt løp (også forventet i april). Så da blir det forhåpentligvis noen sommervalper etter henne. Men først skal tidspunktet stemme, drektighet oppnås og valpene fødes. Vi skal bruke frossen sperm som gjør utfallet mer usikkert enn om vi brukte en levende hannhund.


We planned to mate Beringia on her first heat in 2020, which was expected in April. Unfortunatly she got her heat in February already. This wasn't a good timing for us as the puppies would be born in April, and that's too soon for us this year. She will be mated on her next heat instead. 

Stjerne will be mated on her next heat (also expected in April) so hopefully we will have some puppies this Summer. First the timing has to be right, she has to get pregnant and the puppies have to be born. We are planning to use frozen sperm, which makes the result a bit more uncertain than if we had used a living male dog.


Tjuvskuta, tur nr. 4 hvor en kollega hennes kjæreste og min mann var med. Vi lånte for anledningen ut to hunder så vi hadde med 6 hunder totalt sett. Trivelig tur i fint vær.

Tjuvskuta, hike no. 4. A work friend and her boyfriend, as well as my husband came with us. We lend out two of our dogs for the occation and brought 6 to Tjuvskuta. A lovely hike in nice weather.





onsdag 12. februar 2020

Snøfrost Frydefulle Serina er fullcertet!


Gratulerer så mye til Miriam og Serina med å ta hennes siste CERT til å bli fullcertet. Serina må ha en trekkhundprøve for å bli Norsk Utstillingschampion, men har nå bevist at hun har alle de eksteriøre kvalitetene på plass. 

Snøfrost Frydefulle Serina er fra Julekullet. Hun er søster til vår Stjerne og Dovah eid av Alice. Alle er nå fullcertet.


Congratulations to Miriam and Serina for gaining her last CAC towards the champion title. Serina needs a working test for Siberian Huskies in order to become a Norwegian Champion, but has proven that she has all the conformation bits in place. 

Snøfrost Frydefulle Serina is from the Christmas litter. She is the sister of our Stjerne and Dovah owned by Alice. All three have now gained all their CACs. 

mandag 18. november 2019

Long time, no see. Autorisert eksteriørdommer!

BIR og BIM Siberian Husky SPHK Mälardalen 8.oktober 2018
Short recap in English at the end

Noen ganger strekker tiden bare ikke til i forhold til hva man ønsker å gjøre på nett. Jobb, hunder, familie blir prioritert over å holde bloggen oppdatert. I år har derfor bloggen måttet lide under tidsklemma.  Når et mål man har jobbet mot i noen år har blitt nådd så finner man likevel litt tid til å oppdatere bloggen.

Min første Siberian Husky ble født 24. januar 1994, for snart 26 år siden, og han flyttet hjem til meg 8 uker seinere. Det var min 17-års dags gave å få lov til å få ham, noe jeg også hadde jobbet mot i flere år - egen hund.  Dette var starten på mitt liv som Siberianeier og hundeeier.

En god del år seinere var jeg blitt aktiv deltager på utstillinger, og lærte ivrig nye ting om alt som hadde med denne siden av hundehobbyen å gjøre. Det førte raskt til et ønske om å delta også "på andre siden" og utdanne meg som ringsekretær. Det tok litt tid da ingen kurs var tilgjengelig i nærheten til der jeg bor.  07.09.2016 ble jeg autorisert ringsekretær. En jobb jeg synes er givende og interessant. Man får sett mange fine hunder av ulike raser og møter mange andre hundefolk. Man lærer noe nytt hver gang hvis man er åpen for å lære.

Etter å ha debatert med megselv sendte jeg 05.04.2017 inn en søknad om deltagelse på dommerelvkurs med tanke på å bli eksteriørdommer. Denne søknaden skulle vise seg å få en litt humpete start, men jeg kom til intervju og høsten 2017 var første kurshelg. Andre kurshelg var vinteren 2018 hvor man også skulle en særoppgave om sin rase, for min del var dette Siberian Husky.  Det var  to lærerike helger med mange nye tanker på enkelte felt. Veldig hyggelig var det også at Dommerutdanningskomittéen (DUK) satte veldig pris på min særoppgave. Deretter ble det avlagt både skriftlig og praktisk eksamen.

BIR og BIM på NAMK sin utstilling 27. oktober 2018

Jeg hadde søkt om å ha med de, på den tiden 4, polare rasene i min grunnautorisasjon: Siberian Husky, Alaskan Malamute, Grønlandshund og Samojedhund.  Dette ble innvilget og dermed startet arbeidet med elevarbeider - hvor en går sammen med en dommer i ringen og lærer om rasen, og deretter aspirantarbeider - hvor man foretar en selvstendig bedømmelse av hundene og skriver en kritikk på disse.  Det er krav til antall hunder, antall dommere, antall arbeider. Samt for aspirantarbeidene må dommer være nordisk/forstå norsk.  Det høres kanskje ikke så vanskelig ut, men det er både tidkrevende og til dels vanskelig å finne disse dommerne på utstillinger hvor det er påmeldt tilstrekkelig antall hunder. I tillegg vil man gjerne gå for dommere som raseklubbene selv mener er gode for deres rase.

BIR og BIM Grønlands hund på SPHKs utstilling 7. oktober 2018

Mitt første fokus var Siberian Husky og jeg tok mitt første elevarbeid på alle de fire rasene 19. august 2018 på NKKs internasjonale utstilling i Lillehammer.  Deretter gikk turen til NKKs internasjonale i Rogaland, Svensk Polarhund Klubbs utstilling i Mälerdalen med Siberian Husky spesial dagen etter, Norsk Alaskan Malamute Klubb sin utstilling på Åstjern, Kongsberg Hundeklubb - hvor jeg også var aspirant for første gang på Siberian Husky, Letohallen. Arbeidet fortsatte i 2019 med NKK Bergen, Norsk Polarhundklubb Fagernes, NKK Trondheim, Norsk Eurasierklubb på Vålerbanen, og til slutt Norsk Polarhundklubb i Levanger 2. november. 
I tillegg har jeg jobbet som ringsekretær flere helger i året.


BIR og BIM Samojed NPs utstilling i Levanger 2. november 2019


5. juli 2019 ble jeg autorisert dommer på Siberian Husky.
23. august 2019 ble jeg autorisert på Alaskan Malamute og Grønlandshund
18. november 2019 ble jeg autorisert på Samojedhund


Jeg er er stolt og ydmyk ovenfor det ansvaret det gir å være en autorisert dommer. Takker så mye til alle de gode læremesterne i DUK og deres tilbakemeldinger under hele grunnutdannelsen. Råd og kommentarer jeg tar med meg videre, for jeg er overhodet ikke utlært. Man kan alltid bli bedre på en eller flere ting.

Det rettes også en stor takk til alle dommerne som har tatt meg godt i mot i sine ringer under mine elev- og aspirantarbeider. Lært meg mye om deres profesjon og rasene de er autorisert på. 
I alfabetisk rekkefølge etter etternavn er disse:
Per Kristian Anderson, Jesper Anderson, Barbara Bruns, Frank Christiansen, Børge Espeland, Svein Bjarne Helgesen, Marianne Holmli, Mats Jonsson, Eli-Marie Klepp, Per Harald Nymark, Brannislav Rajic, Mona Selbach, og Annica Uppström

Takker også til Norsk Siberian Husky Klubb for å støtte meg som fremtidig dommer, også økonomisk. Til NKK for en god opplæring og noe økonomisk støtte. For billig har det ikke vært.

Jeg ser frem til å kunne bidra i hundehobbyen på en ekstra side, som dommer, fremover, fortsatt læring og ny kunnskap om de polare rasene og hund generelt. 




Så langt har jeg ikke dømt på noen offisielle utstillinger, men jeg har dømt valpeshowet, matchshowet og Barn-og Hund til Norsk Siberian Husky Klubb på høstsamlinga som fant sted på Johnsgård Turistsenter 6. oktober 2019
BIR og BIM valp på høstsamlingaFoto: Cecilie Isaksen

Matchshowvinnere 1-4 på høstsamlinga
Foto: Cecilie Isaksen


Til slutt et PS
Jeg har ingenting med plasseringene til hundene jeg har brukt bilder av i denne blogposten å gjøre, unntatt de fra høstsamlinga. De er ment som illustrasjon på hver av de 4 polare rasene fra utstillinger jeg har fått gleden av å lære mer om dem på av ulike dyktige dommere.



Short recap in English


I am proud and homble that I now am and authorized FCI judge for the polar dog breeds: Siberian Husky, Alaskan Malamute, Greenland dog and Samoyed. It has been several years of hard work to get here, and the work and learning process will continue forever. There are always new things to learn.

I'm looking forward to participate in the dog world in yet another way, as a judge.  I know it is a big task not to be taken lightly. 

Thank you to all involved in my education, several whom have offered continued advice if I ask for them. Something I sure will do from time to time.

And a PS at the end.
The dogs I share photos of in this blog entry is meant as an illustration of the 4 breeds from times I have learned about them from educated and good judges. I had nothing to do with the dogs' placements, except for the inofficial shows at Høstsamlinga.

tirsdag 9. juli 2019

Kvalitetssikring av gonioskopi



Først litt bakgrunnsinformasjon.
Både i Danmark og Norge har det vist seg at en del autoriserte øyelysere har problemer med gonioskopien. Dette har blitt oppdaget ved dobbeltkontroll av først og fremst Samojed, men også på noen Siberians.  Det er eksempler på hunder som har gått fra "fri" til "occlusio/uttalt" (avhengig av om man bruker gamle eller nye retningslinjer). De danske Samojedene (6 stk) jeg har informasjon om ble dobbeltkontrollen utført i 2017. På de norske Samojedene (5 stk) er dobbeltkontrollen utført i mars og november 2018.  Disse hundene ble første gang gonioskopert mellom september 2017 og september 2018, det burde med andre ord ikke være for stor endring som blir observert på et såpass kort tidsrom, likevel gikk 4 av disse 5 hundene fra "fri" til "uttalt", den siste beholdt sin "fri" status.
Ved å sjekke i NKKs database DogWeb finner jeg flere Samojeder som har blitt gonioskopert 2 eller flere ganger. Ytterligere 2 hunder har gått fra "fri" til "uttalt".  I tillegg har en hund gått fra "fri" til "moderat" (2. undersøkelse var ikke gjort av en diplomat på denne hunden). 4 hunder har gått fra "fri" til "mild", men da det er flere år mellom de to undersøkelsene og nye retningslinjer har kommet til kan dette være en naturlig utvikling og dermed ingen feil fra øyelysernes hold (kun en av disse var 2. gangs gonioskopert av en diplomat). 1 hund har beholdt sin status identisk ved 2. gangs gonioskopi av diplomat (diagnosen er uttalt).

På Siberian Husky har 2 hunder gått fra "fri" til uttalt ved 2. gangs gonioskopi av en diplomat, 1 hund har gått fra "fri" til "moderat" og 1 hund har beholdt sin status som "uttalt".

Etter disse skremmende resultatene hvor flere hunder har gått fra "fri" til "uttalt" tok Norsk Polarhundklubb tak i problemstillingen. I ytterste konsekvens kan paring mellom 2 hunder av "uttalt" grad føre til at valpene utvikler glaukom. Når man så betaler for den eneste undersøkelsen tilgjengelig for å forebygge så godt det lar seg gjøre på rasene samojed og siberian husky, er det nedslående at resultatene kan variere såpass mye. Hvordan kan man da være sikker på at man ikke foretar en kombinasjon som i realiteten frarådes?

De hundene som har gradering mild eller moderat kan brukes mot hunder som er fri, mens de med uttalt ikke bør brukes i avl i følge retningslinjene (pdf fil) til Norske Autoriserte Øyelysere. Men for å etterleve dette er man nødt til å kunne stole på resultatene etter gonioskopiundersøkelsen. Ellers blir det jo som å kaste penger ut av vinduet. En undersøkelse til rundt 1.000 kroner forventer man at skal gi korrekt resultat!

NKK har også blitt gjort oppmerksomme på problemet og gikk ut med et brev til alle raseklubber som forvalter raser det anbefales å gonioskopere. Der stod det blant annet dette

NKK har mottatt bekymringsmelding angående korrektheten av resultater fra gonioskopiundersøkelsenesom allerede ligger inne i NKKs database DogWeb, og kvaliteten på dagens undersøkelser. NKKsSunnhetsutvalg (SU) behandlet problemstillingen på sitt mai-møte, og fattet da følgende vedtak i saken:
SU finner det særdeles alvorlig at det foreligger svært divergerende resultater fragonioskopiundersøkelser av samme hund innenfor et kort tidsintervall. Inntil videre børresultater av gonioskopiundersøkelser brukes med forsiktighet i avl. SU vil kontakte DenNorske Veterinærforening (DNV) og utfordre dem angående kvalitetssikring ogstandardisering av gonioskopiundersøkelser og autorisasjon/reautorisasjon av øyelysere.DNV vil få en kort tidsfrist til å besvare henvendelsen.SU kommuniserer problematikken rundt gonioskopiundersøkelser via brevs form til deraseklubbene som bruker denne undersøkelsen som avlsverktøy. SU vil komme tilbake tilraseklubbene med informasjon og eventuelle forslag til tiltak etter at vi har fått svar fraDNV.

Det er øyelysende diplomater som har stått for den organiserte dobbeltkontrollen. I Norge har dette vært Ernst-Otto Ropstad, selv om vi nå også har fått en diplomat til. Begge jobber på NMBU (tidligere Veterinærhøyskolen).

Som et ledd i å kvalitetssikre gonioskopiresultatene satte autorisert øyelyser Johanne Teige Bøe igang et prosjekt der hun ønsket at hennes undersøkelser ble dobbeltkontrollert av diplomat Ernst-Otto Ropstad. Dette var på ingen måte noe krav, men noe hun selv ønsket å få utført. I den forbindelse spurte hun om jeg kunne stille 4 hunder til rådighet. Noe jeg selvsagt gjorde.  I tillegg deltok øyelyser Tone I. Engelskjønn på prosjektet.

Snøfrost Unike Beringia fikk grad mild av Johanne Teige Bøe og Ernst-Otto Ropstad
Snøfrost Forlokkende Huldra fikk "fri" av alle deltagende veterinærer.
Snøfrost Skimrende Stjernelys, som fra før av var gonioskopert "fri" av Niels Højgaard Andersen i mars 2017 fikk "fri" fra alle deltagende veterinærer.
Hightower's Freke Winter Spirit som fra før av var gonioskopert "fri" etter gamle retningslinjer av Niels Højgaard Andersen i 2013, men med merknad på én laminae (ville i dag vært grad "mild") på høyre øye fikk grad "moderat" på høyre øye, "mild" på venstre øye av Johanne Teige Bøe og Ernst-Otto Ropstad.  Endringen fra "mild" til "moderat" (ca 30%, grensen mellom de to diagnosene ligger på 25%) er trolig en naturlig utvikling i løpet av 6,5 år. Det er heller ikke en dramatisk endring for hunden, eller i forhold til hans bruk i avl.

Siste veterinær så det samme som de øvrige på Beringia og Freke men hadde behov for en oppklaring angående en detalj. Ved denne oppklaringen var også hun enig i de samme diagnosene på disse hundene.

I prosjektet ble det også gått gjennom noen Leonbergere som jeg ikke vet resultatene fra.

Snøfrost Ymer den digre Orca ble opprinnelig tatt med, med tanke på å bruke ham som prosjekthund. Det synes derimot ikke Orca at var en god idé så Johanne Teige Bøe fikk bare sett ca 80% av høyre øye, men så langt hun fikk sett stemmer diagnosen med den gitt av Niels Højgaard Andersen i januar 2018: "fri".

Gonioskopiundersøkelsene av mine hunder er uoffsielle, bortsett fra Johanne Teige Bøe sine resultater på Beringia og Huldra, da dette var første gangs undersøkelser for dem.

Det er veldig oppløftende at veterinærer selv tar tak i problemstillingen og gjør det de kan for å kvalitetssikre sine undersøkelser.  Det er også veldig oppløftende at denne omgangen gav stor samstemning mellom tidligere resultater og hva diplomat Ernst-Otto Ropstad så.  Dette er en god indikasjon på at i en del øyelysere også heldigvis har korrekte resultater. Dette er en positiv ting vi bør ta med oss videre.