onsdag 27. mai 2020

Folketrokullet: Huldra er 6 uker drektig.

The Folklore litter: Huldra 6 weeks pregnant.

Huldra nesten 6 uker drektig
Huldra almost 6 weeks pregnant.


I dag er det 6 uker siden første paring. Huldra har fått en godt synlig mage, noe vi synes er ganske tidlig for et førstegangskull. Huldra spiser godt, er i god form og viser ingen andre tegn på å være drektig enn at magen vokser og hun trekker litt mindre på tur. Dette er gode tegn på at både mor og kommende valper har det bra.

Valpefostrene er nå ca. 5 cm store, de fleste organer er så og si ferdig dannet. Øyne og ører er lukket, og vil forbli lukket til rundt 2 uker etter fødselen. Tærne er skilles og klørne dannes.  Les flere detaljer om fosterutviklingen i innlegget som ble skrevet da Denali hadde 3 uker igjen med valpene som blant annet skulle bli til disse kommende valpenes mormor.


Today it is 6 weeks since the first mating. Huldra has gotten a rather big belly already, something we thing is fairly early for a first time mum. She eats well, is in good shape and shows no other signs of being pregnant than a growing belly and pulling a bit less on our walks. These are good signs that both mother and the upcomming puppies are well. 

The puppy featuses are now about 5 cm big, most organs is so to speak ready. Eyes and ears are closed, and will stay that way untill about 2 weeks after birth. The toes are getting separated and growing claws. Read more details around the development of dog featuses in the blog entry written when Denali had 3 weeks to go with the puppies who amongst others should turn out to be these puppies grandmother.


Selv om magen begynner å bli stor, er hun fortsatt sprek og fin og leker gjerne med sin mor Naisha og Noatak i hagen.

Even though the belly is getting bigger, she is still fit as a fiddle and loves to play with her mother Naisha and Noatak in the garden.





Mor, far og stamtavle: 
Dam, sire and pedigree: 


mandag 18. mai 2020

Folketrokullet: Huldra er bekreftet drektig

The Folklore litter: Huldra is confirmed pregnant



I dag, 18. mai, ble Huldra bekreftet drektig på Grenland Dyreklinikk. Ultralyd viste valper med god hjerteaktivitet som så ut til å ha det veldig bra.  Det er et normalstort kull (over 3 valper) vi gjorde ingen ytterligere forsøk på å telle dem, da vi kun tok undersøkelsen for å få en sikker bekreftelse på drektighet.  Nå gleder vi oss til å møte valpene rundt 19. juni.


Today the 18th of May Huldra was confirmed pregnant at Grenland Dyreklinikk. Ultra sound showed puppies with a good heart activity and they seemed to thrive and grow. This is a litter with more than 3 puppies for sure, we didn't try to count them as we only wanted to know for sure. We are looking forward to meet the puppies around the 19th of June.





Qannik er sønn av vår Stjerne og Damon som er en fritidshund hos sin eier. Damon er en hund jeg vurderte å kjøpe eller deleie som valp, men hadde ikke plass og tid til en ekstra hund på det tidspunktet. Siden han utviklet seg fint benyttet jeg ham til et kull, og det resulterte i et veldig fint kull av høy kvalitet. Qannik selv klarte å skade beinet sitt som valp så han har ikke blitt stilt så mye pr i dag, kun en gang og det resulterte i hans første CERT.  Les historien om Qannik og beinet.
Han vil bli stilt mer når utstillinger igjen er en mulighet.

Qannik er en ernergisk og snill ung hann. Man kan gjøre hva man vil med ham, uten større protester. Jeg tenker da på stell av labber, tenner, pels, løfte ham osv. Han har mye felles med sin mor på dette punktet. Han liker å jobbe, og han liker å slappe av i stua. Qannik er oppvokst med en liten hund, to katter, og 3 barn/ungdommer hvorav den ene er ei med spesielle behov. Dette går veldig fint. I perioder er han her hos oss, men normalt sett bor han fast hos sine deleiere.

Qannik er øyenlyst og gonioskopert med perfekte resultater. 


Qannik is a son of our Stjerne and a family dog named Damon. Damon is a dog I considered to buy or co-own as a puppy, but at that time I didn't have room for another dog. Since he developed nicely I used him for a litter. The result was a very nice litter of high quality. Qannik himself managed to injure his leg as a puppy. It took quite a long time before he was back to normal so he has only been shown once, and that one time he got his first CAC. Read the history of Qannik and his leg.

Qannik is an energetic and kind yound male. He is easy to handle (paws, theeth, coat, carry him etc). He has grown up with a small dog, two cats and 3 children/youths where one has special needs. This is no problem. Sometimes he lives with us, but he normally stays with his co-owner.

He has been eye checked and gonioscopied with perfect results.




Huldra er ei lita, ernergisk, leken, snill og tålmodig tispe. Hun har en egen evne til å bli sølete, men heldigvis ramler det meste av uten hjelp fra oss, bare det har tørket. Hun jobber jevnt og trutt i hundespannet, og passer best i team posisjon. Hun har vist seg å være en ypperlig kløv og turhund da hun har lagt seg til å automatisk trekke litt mindre i nedoverbakker. Hun bærer like mye i kløven som våre noe større Siberians, og har Norsk Polarhundklubbs kløvmerke i bronse. Vi håper på anledning til å få tatt et par sølvmerker seinere i år, og kanskje Huldra blir en av dem? 
Vi har ikke selv barn, men hun er flink med mine nevøer som hun har møtt noen spredte ganger siden hun var valp. 
Huldra har en veldig flott konstruert front, og mange andre gode eksteriøre trekk, men kunne trengt litt mer lengde på beina. Det håper vil Qannik kan bidra til at valpene får. Hun er ingen storvinner i utstillingsringen, men vi ønsker å ta vare på en del av de kvalitetene hun har, og som vi verdsetter høyt.

Huldra er øyenlyst og gonioskopert med perfekte resultater i juni 2019.


Huldra is a small, active, playful, kind and patient girl. She has an uncanny abillity to get dirty, but luckilly most of it falls off when it has dried. She works evenly and without any fuzz in our dog team, and is best suited for the team position. She has shown herself to be an excellent pack-packing dog and hiking friend. She has all by herself figured out she should pull a bit less going down hill. In her pack-pack she carries just as much as our somewhat taller Siberians. She has gotten the Norwegian Polar Dog club's working pack dog badge in bronze. We hope to be able to take a couple of silver badges this year, and maybe Huldra will be one of them?
We don't have any children of our own, but Huldra is very good with my nephews that she has met a few times now and again since she was a puppy.
Huldra has a very nicely put together front assemby and several other good conformation qualites, but could use a bit more lenght in her legs. We hope Qannik will help out so that the puppies get a bit more legs. She is no big winner in the dog shows, but we still want to bring into the next generation several of the qualites that she has, and that we hold in high regard.

Huldra was eye checked and gonioscopied with perfect results in June 2019




I denne kombinasjonen håper vi på noen valper som er eksteriørt godt satt sammen. Vi håper å kunne bevare den gode fronten til Huldra, kombinert med litt mer lengde på beina. Planen er å beholde en tispe fra dette kullet i et fôrhjem.
Selvsagt satser vi på at alle valpene blir sunne og friske, trivelige, snille og greie. Slik som sine foreldre. Ypperlige turhunder til allsidig bruk. 

Fargemessig er det størst sannsynlighet for grå/hvite som foreldrene. Huldra bærer både svart og rødt, men det vites ikke om Qannik er bærer av noen av disse genvariantene. Så det er bare å vente i spenning på resultatet.

Tema for kullet vil være norsk folketro, så alle valpene vil få navn knyttet opp mot dette. Hva navnene blir har vi ikke avgjort ennå.



In this combination we hope to get puppies that are well put together conformation wise. We hope to preserve the good front assembly on Huldra, combined with a bit more lenght of legs. We plan to keep one girl on breeding terms.
Of course we hope that all the puppies will be healthy, sound, pleasant, kind and easy to handle, like their parents. Excellent dogs to bring on your next trip in the forest or to the mountains. 


When it comes to colours the most likely outcome is grey/white puppies like their parents. Huldra carries for both black and red (brown), but we do not know if Qannik does too. All we are able to do is wait for the puppies to be born.

This litter's theme is Norwegian folklore, meaning all the puppies will get names contected to that theme. However we haven't decided on the specific names yet. 

søndag 3. mai 2020

Hoggormbitt


Bildet er lånt fra snl.no

For my English speaking readers: This blog entry is only in Norwegian. But as as short recap: Beringia got bitten by a European Adder Saturday the 18th of April. She didn't have any adverse reactions, but got the typical swelling. We do not blame the Adder, it was only defendig itself.  It's the only time we've gotten one of our own dogs bitten by this non-aggressive but venomous snake.  Bloodwork after 10 days show no major reasons for concern, a bit low in red blood cell values. We expect no long term effects.


Norge har 3 viltlevende slangearter: buorm, hoggorm og den sjeldne slettsnoken,  og en beinløs firfisle: stålorm. Av disse er det kun hoggormen som er giftig.

18. april hadde vi en liten hoggorm i hundegården, trolig en hann da den var grå og svart (som den på bildet over). Hundene var nysgjerrige og prøvde også å ta den (de tar også stålorm hvis de kommer over dem). Heldigvis varslet Såga, som var i en annen hundegård, at noe spesielt var på ferde. Vi rakk likevel akkurat ikke å få hoggormen ut av hundegården i tide. Den hadde fått bitt Beringia i snuta.  Vi tok straks hundene inn, ventet noen få minutter for å se om hun fikk noen reaksjon, men så snart vi så tegn til hevelse ringte vi veterinærvakta.  Så da var det bare å få Beringia i bilen og sette kursen mot Anicura Rising Dyreklinikk som hadde veterinærvakt denne lørdagen.
Det er fullt forståelig at hoggormen ønsket å forsvare seg, og vi ønsker den ikke noe vondt. Men vil helst ikke ha den inni hundegården igjen.  Dette er første gang vi har fått en av våre egne hunder bitt av hoggorm.

Ved bitt av hoggorm er det viktig å holde hunden i ro. Ikke gjør noe med bittstedet (ingen skjæring, suging, klemming etc). Kom deg raskt til veterinær. Tidligere gav man gjerne hunden kortisontablett, såkalt "hoggormtablett", for å dempe hevelsen noe, dette har man i stor grad gått vekk fra nå. Det viktigste er å alltid komme seg til veterinær som raskt som mulig.

Dette var merkene etter hoggormen, jeg har lagt på litt rød farge slik at det lettere vies på et bilde.

Der ble vi møtt av en hyggelig veterinær som sjekket åndedrett, puls og hjertet til Beringia før hun fikk smertestillende, og ble satt på væske. Alt virket normalt. Hun fikk først en injeksjon med metadon for smertene. Ved hoggormbitt er NSAIDs kontraindisert, det vil si at de ikke skal brukes. Vanlige NSAIDs for hunder er blant annet Metacam, Onsior og Previcox. Væsken hun fikk var Ringer Acetat (fysiologisk saltvann med buffer), gitt over ca. 3 timer. Jeg satt med Beringia hele tiden. Hun holder seg roligere vet at jeg var der enn om hun skulle bli puttet i et bur på et fremmed sted.  Mens vi var der kom flere dyr innom, inkludert flere katter som også hadde hatt et møte med hoggormen denne lørdagen. Tydelig at det varme været hadde fått de ut av vinterdvalen og antagelig på jakt etter make og føde.
Beringia fikk ikke antivenom da allmenntilstanden, åndedrett og puls hele tiden var innenfor normalen. Litt pesing og piping var det, men det kunne like gjerne være bivirkningene av metadonen (vanlig bivirkning ved opioidbruk hos hund).

Tunga er ut fordi hun slikker meg på hånda, ikke pga hevelsen.

Beringia virker til å ha hatt flaks i uflaksen. Lokal hevelse fikk hun, men ingen misfarging i huden. Hevelsen gikk også raskt ned igjen, og allerede etter 2 døgn så hun så og si normal ut igjen.  Hun fikk med seg Temgesic (et opioid) som smertebehandling i de påfølgende 2 døgnene.
Anbefalingen for aktivitet er at hunden skal holdes i fullstendig ro (burhvile eller tilsvarende ro) i minst 1 uke, gjerne 2 eller mer.  Hvorfor vites ikke med sikkerhet da faglitteraturen er veldig vag på dette punktet. Antagelig har det med at giftstoffene fortsatt kan være i kroppen, og ulike skader kan ha oppstått. Ved å holde hunden i ro gir man kroppen tid til å lege samtidig som giftstoffer i minst mulig grad sirkuleres.  Etterkontroll med blodprøve er viktig for å se etter seinvirkninger og organskader.


Bilder fra samme kveld som hun ble bitt. Hevelsen i selve snuta har gått lang tilbake, men væskeansamlingen har seget noe ned og er nå mer synlig fra siden. Dette er helt normalt.





Ca. 2 døgn etter at hun ble bitt var det ikke mye hevelse å se lengre.

Beringias "burhvile" foregikk i stua, på gulvet og i sofaen.



Beringia tok en kontroll blodprøve hos Grenland Dyreklinikk mandag 27. april. De fleste verdier var innenfor normalen. Verdiene for hematokrit (volumprosenten av røde blodlegemer), røde blodceller (RBC) og Hemoglobin (proteinet i røde blodceller som frakter oksygen til cellene) var noe lave. Eosinofile granulocytter (en type hvite blodceller) var økt. Dette er et vanlig funn ved f.eks. allergiske reaksjoner og visse typer parasitt infeksjoner.  Funnene er i tråd med hva man normalt kan finne etter hoggormbitt, både hos hund, mennesker og andre dyr.

Etter dette veterinærbesøket fikk kunne Beringia få være med flokken ute i hundegården og går rolige, relativt korte, turer i bånd. Dagen etter (tirsdag 28.) gikk jeg ca 1 times tur med henne. Det resulterte i en mild hevelse i snuteområdet som raskt gikk ned etter hjemkomst. Men etter dette bestemte vi oss for Beringias del ville turer utgå i minst 2 uker til fremover. Hun ser ut til å være langt mer tilfreds nå som hun får være i hundegården enn når hun måtte være inne og holdes i ro. Vi satser på at hun er klar for nye eventyr i midten av mai.



Fakta om hoggorm

Hoggorm, Vipera berus, er Norges eneste giftige slange. Den er normalt ikke aggressiv, men vil forsvare seg hvis den blir plaget. De fleste individer er 50-70 cm lange, noen få kan bli større.  Den er mest kjent for å ha et sikk-sakk mønster på lysere bakgrunn.
Hanner er ofte grå med et svart mønster, mens hunner ofte er i bruntoner.
Det finnes mange ulike fargenyanser, inkludert helt svarte hoggormer.   De spiser hovedsakelig smågnagere, frosk, firfirsler og stålorm.
Hoggormen blir kjønnsmoden som 3-5 år gammel, og paringen foregår på våren. Hunnen er drektig i 90-100 dager, noe som gjør at ungene fødes rundt august-september.
Opp til 30% av hoggormbitt er tørre, det vil si at hoggormen ikke sprøyter inn noe gift. Giften er "kostbar" for slangen og den sløser ikke med den. De juvenile hoggormene/nyfødte har ikke lært seg å kontrollere giftinnsprøytningen ennå og kan derfor ende med å sprøyte inn mer gift enn en voksen hoggorm selv om den er mindre og har mindre gift totalt sett.
Hoggorm er fredet og skal ikke bekjempes uten videre.


Referanser: 
Bremsjö, Ellinor. Omvårdan ved huggormsbett på hund, Sveriges Lantbruksuniversität, 2016

Moe, Lars og Harjen, Hannah: Bitt av hoggorm, NMBU, Published 12. April 2018 - 15:55 - Updated 23. April 2019 - 13:12
https://www.nmbu.no/fakultet/vet/aktuelt/node/34612


Veterinærkatalogen: Hoggormbitt, hentet: 29. april 2020
https://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/forgiftninger/generell/huggormbitt

Wight, Julian og Meier, Jürg: Handbook of Clinical Toxicology of Animal Venoms and Poisons, Informa Health Care USA 2008, chapter 13

torsdag 30. april 2020

Flere fine, friske Snøfrost øyne

More beautiful, healthy Snøfrost eyes.

Qannik


Frøya, Snøfrost Ville Aniakchak, fikk sine øyne undersøkt med øyelysning og gonioskopi 17.04.2020 av Dagny Spanne Kjær med flott resultat. Ingen anmerkninger på selve øyelysningen. Gonioskopien gav ingen anmerkninger på selve vinkelen (ICA), hun hadde et lite felt, ca 10% med pektinaligamentdysplasi (PLD) laminae som gir grad: mild. Dette vil ikke ha noe å si for henne og er på ingen måte avlsekskluderende.

Frøya, Snøfrost Ville Aniakchak, got her eyes screened the 17th of April 2020 by Dagny Spanne Kjær with a very good result. The main eye screening reveled healthy eyes. The gonioscopy showed a normal iridocorneal angle (ICA), but she had a small field of about 10% with laminae wich gives her the result PLD: mild. This won't affect her at all and is in no way a hindrance for breeding. 


I går, 29.04.2020, var det Qannik, Snøfrost Lysende Aldebaran, sin tur. Han ble øyelyst og gonioskopert av Johanne Teige Bøe med helt perfekte resulater. Ingen anmerkninger på hverken øyelysningen eller gonioskopien.  Riktignok med en enkelt fibrae latae dorsalt, men dette er ingen diagnose.

Yesterday, the 29th of April 2020, it was Qannik's, Snøfrost Lysende Aldebaran, turn. He was eye screened and gonioscopied by Johanne Teige Bøe with a perfect result. All clear on eyes, ICA and PLD.  He had one single fibrae latae dorsally, but this is no diagosis.


Dalbris øye som liten valp
Dalbris' eye as a young puppy

For vår del kommer vi også til å sjekke øynene til Dalbris og Polaris i løpet av et par mnd, og noen av våre eldre hunder vil få en siste sjekk.

Later this year we will check the eyes of Dalbris and Polaris, and some of our older dogs will get their last eye check. 


søndag 19. april 2020

Valpeplaner som ikke går som planlagt.


Akkurat nå synes jeg verden er litt dum. Det er et par valpeplaner som må endres på, da naturen ville det annerledes.  Det første gjelder et kull planlagt nå i våres, Natthimmelkullet


Stjerne fikk en kryptisk løpetid i våres. Hun startet normalt, men blødningene stoppet opp. Hun utviste aldri noen interesse for hannhunder eller noen stå-refleks for disse. Vi tok en blodprøve på torsdag 16. april, og de viste at det var for seint for inseminering (eventuelt helt på kanten). Vi tok en ekstra sjekk inne hos Ragnar Thomassen fredag 17. april for å være helt sikre. Der viste både vaginalutstryk og progesteronprøve at det nok var for seint.  Selv om dette ikke hadde vært tilfellet så ville jeg nok følt det var litt feil å inseminere på denne løpetiden siden hun selv tydelig sa at hun ikke var klar for noen naturlig paring, så føles det feil å inseminere.   Dette kullet er dermed satt på hold inntil videre, og kanskje gjør vi litt om på planene i fremtiden. Nå har vi ca. 4-6 mnd på og finne ut hva vi ønsker. (4 mnd pga kanskje benyttelse av annen tispe).




Vi hadde også en plan om å pare Beringia på hennes neste løpetid, denne var ventet i juni/juli.  Beringia ser derimot ut til å ha andre planer.


I går (18. april) møtte hun på en hoggorm som beit henne i snuta. Det ser ut til å gå bra med henne. Ingen endring i allmenntilstanden og ingen misfarging rundt bittstedet. Hun har selvsagt vært innom veterinær umiddelbart etter hun ble bitt (mer om dette i en annen blogpost).  Nå håper vi hun ikke får noen seinskader på nyrer og/eller hjertet.
I tillegg virker hun til å ha startet på sin løpetid nå. Vi vurderer å ta en progesterontest for å se om dette er en pseudobrunst uten eggløsning. I så tilfellet kan det være hun løper på nytt til normal tid.  Uansett vil det selvsagt være helt uaktuelt å pare henne på nåværende tidspunkt. 
Beringia er planlagt paret med Bolt dersom hun ikke får noen seinskader av hoggormbittet. Når dette vil skje får tiden vise.



Vi får forhåpentligvis et annet kull i sommer, mer om dette kommer i en annen blogpost om noen få dager.

mandag 13. april 2020

Historien om Qannik og beinet

The history of Qannik and the leg

Lek med søster Polaris ca. 4 mnd gammel (Qannik bakerst)
Playtime with his sister Polaris, about 4 months old (Qannik is the one in the back)


Snøfrost Lysende Aldebaran er en hann vi har beholdt på deleie fra Lucidakullet. Han bor normalt sett i Skien med sine deleiere.  Her kan du lese om han som liten valp. Når han var rundt 4,5 mnd klarte han å skade beinet sitt. Vi vet ikke helt hvordan det skjedde, men antagelig har han slått kneet hardt inn i en hard kant på trappa til sine deleiere når han skulle hoppe opp. Det var vinter og mye snø og dermed kan underlaget han satset fra ha sviktet litt.

Mine mistanker gikk raskt til et skadet korsbånd da det nesten ikke var noe motstand ved å manipulere beinet manuelt (bøy og strekk). Qannik selv var fortsatt glad og fornøyd, men dette måtte selvsagt utredes. Første steg var en tur til dyreklinikken vi normalt sett bruker, Grenland Dyreklinikk. Det  var hans deleier som tok ham med dit. Beinet ble undersøkt og røntgen tatt. Det var ikke lett å se noen feil med vanlige røntgen og spørsmålet var da om vi måtte ta CT eller MR for å få bekreftet nøyaktig hva skaden bestod i. Veterinærene fikk også sett en video jeg hadde tatt av ham for å se hvordan beinet fungerte under forsøk på trav.

Det ble videre tatt kontakt med Thomas Sissner på Din Dyreklinikk i Sandefjord.  Han er en av Norges fremste eksperter på denne typen skader. Det ble avtalt at vi skulle dra til ham i mai for å operere beinet. Utgangspunktet var at han trang en TPLO operasjon som måtte tilpasses en såpass ung hund så den ikke forstyrret epifysene (vekstormrådet i beinet). Hvis han mot formodning skulle finne ut at det var noe helt annet som var galt ved åpning så skulle han ringe før han fortsatte jobben.

Det viste seg at Qannik hadde en avspreningsfraktur, og at leddbåndet var helt med festet slått av. Operasjonen ble den samme. Se bildet for diagnose og beskrivelse fra veterinæren.



Snøfrost Lysende Aldebaran is a male we kept on co-ownership from the Lucida litter. He normally lives in Skien with his co-owner. Read about him as a young puppy here. When he was about 4,5 months old he injured his leg. We do not know exactly how it happened, but most likely he slammed his knee hard into a sharp edge on the stairs in the middle of a jump. It was winter and lots of snow, and the ground he pushed off from may have given a little bit in.

I quickly suspected a cruciate ligament injury as it was virtually no resistance when manipulating his leg manually (bend and stretch). Qannik was his normal happy self, but of course this had to be dealt with. First step was a trip to the veterinary clinic we normally use. It was his co-owner that took him there. His leg was looked at, x-rays taken. It wasn't easy to see anything wrong, and the question was wether or not we needed a CT or MRI to find the exact inury. The veterinaries also got a video that I had taken to see what the leg looked like when he attemted a trot.

We then contacted a specialist in this type of injuries, Thoams Sissner. He is one of the best in the country. We agreed to come to him in May for an operation of the leg. Expected to do a version of the TPLO adjusted so it didn't hinder the epiphyseal plates in order for the leg to continue to grow as norrmal. If he found something unexpected we agreed he should call me before he continued the operation.

It turned out Qannik had a small fracture that had resulted in the cruciate ligament lost it's point of attachement. The ligament itself was not injured. The operation would be the same though.  The picture above shows the diagosis and description from the veterinary himself, in Norwegian.




Jeg ble også fortalt dagen for operasjonen at vinkelen i kneet til Qannik var veldig god, og at dette ikke var de forhold han normalt sett så hos hunder hvor leddbåndene ryker pga belastning over tid. (Dårlig vinklede knær, ofte på store og tunge raser).

I was told on the day of the operation that the angulations in the knee itself was very good, and this was not the case in the typical cruciate ligament candidates. In those dogs the ligament iself tears often due to poor angulation in the knee and normally in bigger and heavier breeds.

Røntgen av beinet rett etter operasjon
X-ray of the leg right after the operation


Operasjonen gikk bra, og nå startet den lange rekonvalenstiden. Vi fikk nøye instrukser og oppfølging av opererende veterinær. De første 6 ukene skulle han hovedsakelig ligge i ro i bur, kun luftes i kort bånd 5-10 minutter 3-5 ganger om dagen. Ikke lett for en aktiv valp.  Etter 6 uker skulle det tas et røntgenbilde for å se at beinet gror som det skal. På dette tidspunktet ville også operasjonssåret ha lukket seg.


The operation went well, and now the long way back to normal function of the leg started. We got a lot of instructions and follow ups from the veterinary who did the operation. The first 6 weeks he should mostly just stay in a bigger crate and keep calm. Only to go for some toilet breaks of 5-10 minutes 3-5 times a day. Not easy for an active puppy. After 6 weeks we should do another x-ray to see if the leg healed like it should. At this time the cuts after the operation would have healed and closed up as well. 

Buksa er for å beskytte operasjonssåret
His trousers are to protect the operation wound.

Han lå mye utenfor bur så lenge noen kunne passe på at han lå stille
He stayed a lot outside his crate as long as somebody was there to
make sure he didn't move around too much.


Heldigvis var alt bra etter 6 uker, og Qannik kunne starte med fysioterapi. De første ukene 2 ganger i uka. Det var jeg som tok ham med til Fysiovet, Merete Serkland. Vanntredemølle, kavaletti og massage var viktige deler av rehabiliteringen. Etter som ukene gikk fikk han stadig mer utfordrende "hjemmelekser". Gå i trapper, sitte, stå, sitte gjenntatte ganger, lengre turer, helst i sele så han måtte bruke sitt venstre bakbein og ikke bare avlaste med det høyre osv.


Everything looked good after 6 weeks, and Qannik started on his physiotherapy. In the beginning we did so twice a week. I brought him to physio. A water treadmill, cavalettin and massage was imporant components of his rehabilitation. As the weeks passed he got more and more challenging "home work". Walk in stairs, sit, stand up, sit repeats, longer walks - prefrabl in harness so he had to use his left hind leg and not just his right one and so on.

kavaletti
cavaletti

Vanntredemølle
Water treadmill

I august, 3 mnd etter operasjonen så vi virkelig fremskritt sammenlignet med startspunktet. Han kunne nå trave uten å halte og kunne belastes stadig mer. Riktignok var han fortsatt ikke sterk nok i sitt venstre bakbein til å stå "med ett bein i hvert hjørne" over tid uten støtte, men nå var det hovedsakelig opptrening som skulle til, uten veldig mye begrensninger.


In August, 3 months after the operation, we really saw some good results. He could trot without limping, and continued to more and more worked normally with his left hind leg as well. Still not strong enough to stand with "a leg in each corner" (4 point stack) for a long time without support though, but from now on it was mostly exercise and not so many restrictions.



Etter 6 mnd var han i all hovedsak rehabilitert, men vi kunne fortsatt se tegn til litt feilbelastninger, litt svakhet i bakparten osv. Noe som gjorde at vi fortsatt ventet med å kjøre ham i spann men oppfordret deleier til å la ham trekke med sykkel og ski. Noe han gjorde. I tillegg lot ham Qannik blant annet løpe hopp en bratt skrent opp på et berg. Han ble stadig sterkere og bedre, og i sommeren/høsten 2019 kunne vi ikke lenger se noen forskjell på Qannik og hunder som har fått en normal utvikling uten kompliserte operasjoner.

Qannik har fortsatt TPLO plata i beinet sitt, så lenge den ikke er plagsom på noen som helst måte kan den bli værende. Dersom han derimot begynner å halte på kalde dager, eller vise annet ubehag med sitt venstre bein så kan den fjernes. Grunnen til halting på kalde dager kan være som en "heatsink" og dermed gjøre at beinet føles veldig kaldt hvis han er lenge ute i mange minusgrader.  Per i dag har vi ikke sett noen tendeser til dette.


After 6 months he was by most means rehabilitated, but we could still see some signs of letting the right hind leg support the left. We decided to still take it a bit slow and not try him out in a dog team before next season. We urged his co-owner to let him work in harness though, by bicycling and skiing, which he did. He also found a steep hill that he let him run up and down several times a week, a great way to make him work with his hind quarters.  Summer/autumn 2019 we could no longer see any difference between Qannik and dogs that didn't have this unfortunate injury.

Qannik still has his TPLO plate in his leg, but as long as he isn't bothered with it, it could be left in there. If he starts to limp on his left hind leg on cold days, or show some other discomfort with the leg, it could be taken out.  The reason for limping on cold days could be due to the plate working as a "heat sink". So far we haven't seen any such tendencies. 



Qannik er nå helt rehabilitert og trenger ingen spesielle tilpasninger. Siden dette var en uheldig skade vil det ikke være noe som potensielt kan påvirke fremtidige valper fra ham.

Qannik is now fully rehabilitated and doesn't need any special measures. Since this was an unfortunate injuriy there won't be any potential risks to his future puppies. 

Mars 2020

Fjelltur med kløv, høsten 2019
A hike in the mountains as a working pack dog, autumn 2019

Styrketrening med dekk, vinteren 2020
Strenghtening exercise with a tyre, winter 2020

Jobber i spannet, Qannik er høyre wheel (bakerst)
Working in the team, Qannik is in right wheel (furthes back).


Jeg har også laget en video om Qannik sin "beinhistorie"
I've also made a video of  Qannik's "leghistory" 





søndag 29. mars 2020

Paringsplaner og Coronavirus

Mating plans and the Corona virus


Denne kombinasjonen har jeg sett frem til en stund. Den krever inseminering med frossen sperm, og denne ligger i sin tur i en beholder i NKKs sædbank.  I disse Corona-tider skal man jo helst ikke foreta noen fritidsreiser utenfor egen kommune, så dermed er det per dags dato litt usikkert om vi får gjennomført denne insemineringen.  Jeg krysser fingrene og håper at Thomassen, som vil gjøre selve insemineringsjobben, vil ha muligheten til å gjøre det.  Dersom det viser seg umulig å gjennomføre i våres, så vil det antagelig bli et forsøk ved en seinere anledning.


I have looked forward to this combination for a while now. It is a frozen semen insemination, and this sperm is stored in a container in the NKK sperm bank. In these Corona-times it is adviced not to do any recreational traveling outside your own county. This means it is uncertain if this is at all possible to do this spring. I have my fingers crossed and hope Thomassen, he who will to the veterinary work, will be able to do so. If it isn't possible we will most likely try at another time.

søndag 1. mars 2020

Hipp Hurra for 8 år!


29. februar ble valpene fra mitt første kull, Værkullet, 8 år gamle, og dermed veteraner i hundesportsammenheng.  Gamle hunder er de derimot ikke. Siberians er en rase som ofte er i god kondisjon opp til ganske høy alder, og disse er ikke noe unntak.  To av de seks tispene i kullet bor her hos oss, og 8-års dagen ble feiret med tørrfisk til hele flokken. 

The 29th of February the puppies from my first litter, the Weather litter, turned 8 years old. They are now considered veterans in dog sports. However they are by no means old dogs. Siberians are a breed often keeping their good condition untill a fairly high age, and these are no different. Two of the six girls in this litter lives here with us, and their 8-years day was celebrated with dried fish to the entire pack. 

Søfrost Lune Fønvind - Lune
Snøfrost Glitrende Iskrystall - Naisha
Snøfrost Plaskende Regn - Maya
Snøfrost Isende Rim - Rim
Snøfrost Svale Dis - Dis
Snøfrost Kjølige Fjellbris - Fjellbris

Dessverre mangler Rim i denne verden, hun dro så alt for tidlig. Borte, men aldri glemt. 
Unfortunatly Rim is missing in this world, she left far too soon. Gone, but never forgotten. 


Fjellbris er valpen som valgte meg, og jeg valgte henne fra dette kullet. Hun har alltid betydd veldig mye for meg og det er derfor med blandede følelser jeg feirer at hun nå har blitt 8 år gammel. Dette er en hund jeg gjerne skulle hatt resten av mitt liv.  Hun er myk mot mennesker, konprinsessa i flokken, leder i spannet, en god mor til to kull med valper - hvor en datter er her hos oss, er fullcertet på utstillinger og er generelt en helt herlig hund å ha for meg. 

Fjellbris is the puppy who chose me, and I chose her, from this litter. She has always meant a lot to me, and it is with mixed feelings I now celebrate that she has turned 8 years old. This is a dog I would have loved to have for the rest of my life. She is soft towards humans, the crown princess in the pack, lead dog in my team, a good mother to two litters of puppies - and one daughter lives with us, has all the CACs towards a championship and is in genereal a wonderful dog to me.




Naisha flyttet som 8 uker gammel valp. Som 1 åring var hun her hos meg i noen måneder før hun dro hjem igjen til sin eier. Dessverre skjedde ting i livet til eier og det ble uforenelig med hundehold. Da kom Naisha tilbake til oss som nesten 4 år gammel, og siden har hun vært her hos oss.  Hun er en grei og enkel hund. Liker godt å jobbe, men gå i spann er ikke noe for henne. Hun har fått et kull valper, hvor vi beholdt en datter.

Naisha moved to her new home as an 8 weeks old puppy. When she was 1 year old she came back to me for a few months before she went back home to her owner. Unfortunatly things happened in the life of the owner and he could no longer have a dog in his life. Naisha came back to us for good as a 4 years old dog. She is an easy dog to have. She likes to work, but not run in a dog team. She had one litter of puppies and we kept a daughter.





torsdag 13. februar 2020

Hverdager i 2020

"Every days" in 2020

Såga på Tjuvskuta 4. januar 2020, første tur i år
Såga at the top of Tjuvskuta, the 4th of January 2020, first hike to this peak of the year.

Så langt i 2020 har vi ikke gjort noe organisert eller spesielt med våre hunder. Dagene går og hundene gjør sine vanlige aktiviteter. Dessverre har vinteren vært veldig problematisk med tanke på spannkjøring. Her hjemme har det vært holke siden november, og pga andre forhold har jeg ikke hatt mulighet til å kjøre til hverken barmark eller snø. Vi koser oss derfor på fotturer.  Har fått et nytt mål for året. 50 turer til toppen av Tjuvskuta (en liten topp i skogen her vi bor).  Og i dag var jeg på tur nr. 5 til toppen.

So far in 2020 we haven't done anything organised or specia with our dogs. The days passes by and the dogs do their day to day activities. Unfortunatly the winter has been rather poor when it comes to driving my team. Here at home it has been icy roads since November, and due to other circumstances I haven't had the uppertunety to drive to get to either gravel nor snow. We are enjoying our hikes on foot though. I have gotten a new goal for the year. 50 hikes to Tjuvskuta, a little peak in the forest were we live. And today I went for the 5th time.

Denali og Fjellbris på en av våre turer så langt i år.
Denali and Fjellbris on one of our hikes so far this year.


Vi har for tiden 2 "bonushunder" her hjemme også. Snøfrost Lysende Aldebaran, Qannik, som vi deleier med en familie i Skien og Snøfrost Enesteående Noatak. Noatak kommer til å bli her en god stund, så får vi se hva som skjer videre. Det er ikke avklart ennå.

At the moment we have two "extra dogs" at home as well. Snøfrost Lysende Aldebaran, Qannik, who we co-own with a family in Skien, and Snøfrost Enestående Noatak. Noatak will be staying for a good while, then we'll see what will happen later on. We haven't decided on that yet.

Qannik trener litt ekstra på en gåtur ved å trekke dekk.
Qannik making a bit of extra exercise out of  a walk by pulling on a tire.

Årets første utstilling, NKK Bø, står snart for tur. Det vil si at denne uka går med til å forberede hundene til utstillingen i tillegg til det vanlige vi gjør sammen.

The first dog show of the year, NKK Bø, is soon here. That means that this week we are preparing the dogs for this show in addition to everything else. 


Det var planlagt å pare Beringia på hennes første løp i 2020 som var foreventet i april. Dessverre løp hun allerede i februar. Noe som ikke var et godt tidspunkt for oss med tanke på valper født allerede i april, ikke pga tiden på året enn pga andre omstendigheter. Hun vil derfor pares først på neste løpetid.

Stjerne vil derimot pares når hun starter sitt løp (også forventet i april). Så da blir det forhåpentligvis noen sommervalper etter henne. Men først skal tidspunktet stemme, drektighet oppnås og valpene fødes. Vi skal bruke frossen sperm som gjør utfallet mer usikkert enn om vi brukte en levende hannhund.


We planned to mate Beringia on her first heat in 2020, which was expected in April. Unfortunatly she got her heat in February already. This wasn't a good timing for us as the puppies would be born in April, and that's too soon for us this year. She will be mated on her next heat instead. 

Stjerne will be mated on her next heat (also expected in April) so hopefully we will have some puppies this Summer. First the timing has to be right, she has to get pregnant and the puppies have to be born. We are planning to use frozen sperm, which makes the result a bit more uncertain than if we had used a living male dog.


Tjuvskuta, tur nr. 4 hvor en kollega hennes kjæreste og min mann var med. Vi lånte for anledningen ut to hunder så vi hadde med 6 hunder totalt sett. Trivelig tur i fint vær.

Tjuvskuta, hike no. 4. A work friend and her boyfriend, as well as my husband came with us. We lend out two of our dogs for the occation and brought 6 to Tjuvskuta. A lovely hike in nice weather.





onsdag 12. februar 2020

Snøfrost Frydefulle Serina er fullcertet!


Gratulerer så mye til Miriam og Serina med å ta hennes siste CERT til å bli fullcertet. Serina må ha en trekkhundprøve for å bli Norsk Utstillingschampion, men har nå bevist at hun har alle de eksteriøre kvalitetene på plass. 

Snøfrost Frydefulle Serina er fra Julekullet. Hun er søster til vår Stjerne og Dovah eid av Alice. Alle er nå fullcertet.


Congratulations to Miriam and Serina for gaining her last CAC towards the champion title. Serina needs a working test for Siberian Huskies in order to become a Norwegian Champion, but has proven that she has all the conformation bits in place. 

Snøfrost Frydefulle Serina is from the Christmas litter. She is the sister of our Stjerne and Dovah owned by Alice. All three have now gained all their CACs.