2020, så langt et dårlig år.

 2020 so far a bad year.

Dette er ingen lett bloggpost å skrive, men den må skrives så vi kan legge deler av det bak oss og se fremover mot bedre tider.

This is not an easy blog entry to write, but it has to be written in order to put it in the past an move on to better times in the future.

2020 er, og har vært, et utfordrende år for de fleste med tanke på Covid-19. Viruset har gjort mange smittet, syke og døde rundt om i verden. I Norge har vi vært heldige, men også her har det hatt en stor inngripen i folks liv. Ferier ble kansellert eller endret, mange har blitt permittert  eller mistet jobben, enda flere har hatt hjemmekontor i flere måneder og lite interaksjon med andre på arbeidsplassen, arrangementer er avlyst eller har drastisk endret karakter for å kunne gjennomføre i henhold til nye smittevernregler, man skal holde avstand, vaske eller sprite hender og generelt omgås lite mennesker. Personlig har jeg vært heldig. Hverken jeg, eller noen i nær familie eller nære venner har blitt smittet, mistet jobben eller generelt fått en langt dårligere hverdag. Sånn sett kan jeg ikke klage. 

2020 is, and has been, a challenging year for most when it comes to Covid-19. This virus has made many become infected, sick and dead all over the world. I Norway we've been lucky, but here too it has changed peoples lives. Holidays are cancelled or changed, a lot of people have lost their jobs temporary or permanently, all kinds of activities and culture have been cancelled or changed completely to be able to meet the new rules and guidelines. You should keep your distance, wash or disinfect your hands and not be around a lot of people.  On a personal front nobody close to me, family and friends, have become infected, lost their jobs or gotten a much more difficult daily life. I cannot really complain.

Men så var det den andre delen av livet: hundene. Der har dette året slettes ikke vært av det gode. En ting er at nesten alle utstillinger er avlyst, planer om utenlandsturer med hundene kansellert og mine første dommeroppdrag avlyst. Det er kjedelig nok, men det stopper dessverre ikke der.  


But then there is the other part of life: the dogs. From that point of view it certainly hasn't been a good year. One thing is that almost all dog shows are cancelled, plans about going abroad to show some dogs are cancelled and my first judging assignments are cancelled. That's no fun, but unfortunately it doesn't stop there.


På valpefronten har det bare vært tragisk så langt. 2020 var året vi skulle ha en "valpesommer" etter nesten 3 år uten noen valper. Men slik ble det overhodet ikke. Først hadde Stjerne en noe kryptisk (skjult) løpetid, så hun var vi altfor seint ute med. Deretter ble Beringia bitt i nesa av en hoggorm og fikk løpetid samme dag, den løpetiden utgikk så klart.  

Huldra så det bedre ut med. Hun fikk en normal løpet, ble paret enkelt og greit, ble drektig med et normalstort kull (4+) og alt virket bra. Men så gikk det nedover også med dette kullet. Huldra la ikke videre på seg som forventet, og hun endte med å føde 2 valper. 1 litt under middels tilsynelatende frisk og fin hannvalp og en bitteliten tispe som ikke ville spise uansett hva vi gjorde. Hun klarte seg selvsagt ikke.  Hannvalpen utviklet seg normalt en god stund, men viste liten interesse for mat ved 3-4 ukers alder. Vi tenkte det hadde sammenheng med at han hadde hele melkebaren for segselv. Så ved 4 uker og et par dager begynte han å miste kontrollen over bakbeina, og viste også noen hoderystelser når han ble giret over noe. På dagen 5 uker gammel fikk han et epileptisk lignende anfall. Da valgte vi å la ham slippe.  Dette er ordene jeg skrev om ham på facebook, og de kan fint gjentas her: 

When it comes to puppies, it has just been a tragic year so far. 2020 was the year we planned to have a "puppy Summer" after almost 3 years without any litters. But this didn't happen what so ever. First Stjerne got a cryptic (hidden) heat, so we were too late for that one. Then Beringia got bitten by a viper and got her heat the same day, so of course no mating on that heat.

We seemed to be better off with Huldra. She had a normal heat, was mated with no fuss and became pregnant with a normal size litter (4+), all seemed to be good. But then it started to go down hill with this litter as well. Huldra didn't gain as expected and ended up giving birth to two puppies. 1 a little under medium size male that seemed healthy, and a female that didn't want to eat no matter what we did. She of course didn't make it. The male developed nicely for a good while, but showed little interesst for solid foods at 3-4 weeks of age. We thought it had to do with him having the milk all to himself.  Then a few days after turning 4 weeks he started to lose control over his hind legs, he also showed some head shakings when he was eager about something. The day he turned 5 weeks old he got an epileptic-like seizure. Then we decided to let him go.  These words I wrote about him on facebook, and they may be repeated here:

Den fine, skjønne, tøffe og viljesterke valpen til Huldra var ikke ment for denne verden. Vi tok beslutningen om å la han få slippe.

Vi orker ikke si noe mer om ham pr nå. 

 

Huldras beautiful, wonderful and strong willed puppy wasn't meant for this world.  

We let him go today.  

Right now we do not have it in us to say more about him

Det er fortsatt vondt og ha mistet denne lille fyren, og har det har helt klart lagt en demper på fremtidige kull. Vi håper og aldri oppleve det igjen.  Han ble obdusert, og det viste seg at han hadde feil på mange organer, men ikke noe direkte nevrologisk. De symptomene kom som en følge av alt annet som var galt. Det er nok ikke arvelig, men bare et ekstremt uheldig kull.

Huldra taklet dette langt bedre enn oss, og var sitt glade smågale seg hele tiden. Men hun klarte å pådra seg seg våteksem noe seinere. Første gang vi har hatt noe sånt på noen av våre hunder. Men det ble raskt bedre etter barbering av pels, vasking med klorhexidin som desinfisering, og påføring av sinkliniment (hvitvask) for å holde det tørt.

It still hurts to have lost this little guy, and it has certainly put a damper on future litters. We hope to never experience something like this again. He was sent to necropsy, and it showed failure in several organs, but nothing neurological. Those symptoms was a result of everything else that was wrong. It's most likely not inheritable, just an extremely unlucky litter.

Huldra handled this far better than us, and was as happy and crazy as always. She did however get a hot spot later on. It's the first time we've ever had something like this in any of our dogs. It quickly healed after some shaving of coat, washing with chlorhexidine for disinfection and applying of as zinc liniment to keep it dry.

Som ikke dette var nok fant vi en kul i ene juret til Stjerne. Jurtumorer er slettes ikke sjeldne på voksne tisper, og Stjerne blir 6 år om noen måneder, men dette var absolutt ikke noe vi trengte nå. Kulen ble fjernet på tirsdag 8. september og sendt inn til analyse. Alt gikk fint med fjerningen og det ble ikke funnet noen flere på røtgenbilder. Stjerne er sitt vanlige glade seg, og veldig fornøyd med all ekstra oppmerksomhet i disse dager.

As if this wasn't enough, we found a lump in one of Stjerne's mammary glands. Mammary glad tumors aren't rare in adult bitches, and Stjerne will turn 6 years old in a few months, but this we certainly didn't need at this point. She removed the lump on the 8th of September and it was sent in for analyzes. Everything went well with the removal and no more lumps were found on x-rays. Stjerne is her happy self, and is very pleased with all the extra attention these days.

Vi håper på noen positive hundenyheter i nær fremtid! 

We hope for some positive dog news in the near future!