Valpene i Folketrokullet har fått navn

 The Folklore litter puppies have gotten their names

Det å velge navn til valpene er en oppgave jeg synes er veldig moro, men aldri lett. Navnene skal holde seg til et tema innad i kullet og i tillegg helst passe litt til valpenes personlighet. Dermed drøyer det litt før våre valper får navn.  Disse valpene har, som kullnavnet tilsier, navn fra ulike aspekter ved norsk folketro. 

Finding names for the puppies is always a task I find interesting and fun, but never easy. Their names are to be of a given theme and in additon I want it to reflect the puppies personalities a little bit. For that reason it takes some time before our puppies are given their pedigree names. As the name of the litter suggests these are all named after aspects of Norwegian folklore.  

I might translate their meaning at a later date, but for now enjoy the pictures and google their names and you might get some idea, or try google translate.

Hannen ble sist født, men før først presentert sitt navn. På stamtavla heter han: 

Snøfrost Fyrrige Fossegrim

Fossegrimen ved Rjukanfossen illustrert av kunstneren Gustav Wentzel

Fossegrimen er et vesen fra norsk folketro som er knyttet til fosser. Han kan endre utseende etter sitt humør. Dersom han følte seg dårlig behandlet kunne han stige opp av vannet som en skremmende skikkelse.  

Fossegrimen er en eksepsjonelt talentfull felespiller og lyden av skogen, vinden og vannet spiller over hans felestrenger. Det er mulig å få fossegrimen til å lære bort sine felekunster dersom man ofrer noe til ham. Var oferet magert så lærte de kun å stemme fela, men var offeret fett og godt så ville han lære bort felekunsten. Til fetere offer desto bedre spillemenn ble de. 
Myllarguten er en kjent spillemann som i følge myten skal ha satt sjelen sin i pant for å lære og spille fele så godt som han gjorde av fossegrimen. Han laget også en slått for å ære sin læremester. 

Tispe 1 har fått navnet: 

Snøfrost Vårlige Vette

"Nøkken" av Theodor Kittelsen, 1904. 
Nøkken er en av mange vetter i norsk folketro

Vette kommer av norrønt vettr og betyr "skapning". I norsk folketro inbefatter ordet vette overnaturlige skapninger av mange slag som holdt til ute i naturen, men samtidig i nærhet til mennesker. De kan deles inn i landvetter og vannvetter, og noen gjør de også enda mer findelt; skogvetter, husvetter, (fersk)vannsvetter og sjøvetter. Vettene var til dels fiendtlige mot folk, og dels vennligsinnede. De kunne være til hjelp og de kunne være til bry eller direkte farlige.  Kjente vetter er skapninger som troll, nøkken og draugen. Også mor til Folketrokullet, Huldra, er oppkalt etter en vette. Det samme er Fossegrim, Reia og Tusse fra dette kullet. 

Tispe 2 har fått navnet: 

Snøfrost Elleville Tusse

"Alvedans" av Johan August Malmström, 1866

Selve ordet tusse kommer fra det norrøne  þurs som var et annet navn på en jotne. I nyere folketro har det blitt til både troll og tusse, selv om de to typene av skapninger ellers ikke har så mye felles.  Alv er et ord som er lite brukt i norsk folketro, det har blitt ersattet med tusser, underjodiske, huldrefolk og haugfolk  som er til dels synnonymt med hverandre. Tussene liv som var veldig likt menneskene, med lignende skikker og tradisjoner.  

Tusser er en betegnelse på underjodiske og magiske skapninger som vanligvis lever i skjul i naturen.  De blir gjerne beskrevet som små menneskelignende vesner med gjeve klær, og kunne ofte være forut sin tid.  Der menneskene og tussene krysset veier kunne det oppstå farlige situasjoner.  Dermed var det viktig å bygge en allianse med tussene dersom man skulle lage sitt hjem der det allerede var noen tusser som bodde.  Man behandlet tussene så skånsomt som mulig.  I motsatt fall kunne det gå ganske ille da tussene var svært sterke for sin størrelse og hadde en magi som kunne gjøre at man fikk det vanskelig med gården sin.

Ellers hadde tussene liv som var veldig likt menneksende, med lignende skikker og tradisjoner.  Tusser, underjodiske, huldrefolk og haugfolk er til dels synnonymt med hverandre.

Som en tilleggsinformasjon så kommer ordet "ellevill" av dansk "ellevild" som betyr "gjort vill ved alvers trolldom".  Alver er et annet slag overnaturlig vesen fra norsk folketro, men de var vanligere i norrøn tid, og står langt sterkere som tradisjon på Island enn de gjør i Norge.

Tispe 3 har fått navnet: 

Snøfrost Villstyrlige Reia

"Aasgaardsreien" av Peter Nicolai Arbo, 1872

Slik ble Åsgårdsreia beskrevet av Landstad fra Telemark i 1840-årene: 

"Aasgaardsreien farer undertiden om Dagen, men er dog oftest ude om Aftenen og om Natten, helst i Julen. Det er et stort Følge af Mænd og Kvinfolk, der ride paa store Heste med skramlende Bidsler og svære Rustninger. Man kan høre Larmen af dem lang Vei førend man møder dem. De ride baade over Land og Vand, ja endog i Luften" 

Navnet Åsgårdsreie kan knyttes til den gamle norrøne gudeverdnen, da àsgodreid betyr "åsgudfølget". Så navnet på dette følget var opprinnelig et følge av de gamle norrøne gudene og valkyrier. Andre mener at navnet er en tilfeldighet da det samme fenomenet kan hete Våsedrifta, joleskreia, gongfala og oskureia "den skremmelige ferda".  

Uansett opphav så er reia i norsk folketro et uhyggelig og skrekkinnjagende følge av ondsinnede vesner, drukkenbolter, bedragere, slåsskjemper og løsaktige kvinner, de red på ildsprutende hester.  Her i Telemark red Guro Rysserove i spissen for følget på hesten Grane. Når reia for forbi kunne en vente seg slåssing, drap og selvmord i dens følge. 

Tispe 4 har fått navnet:

Snøfrost Nifse Skrømt

"Det rusler og tusler, rasler og tasler" Theodor Kittelsen, 1900

Skrømt er et begrep som i folketroen både blir brukt om et overnaturlig vesen av ubestemt karakter, og mer konkret om gjengangere.
Så man noe uforklarlig, et vesen man ikke kunne sette navn på, så var det et skrømt.  
Når det kommer til ordets bruk om gjengangere så var disse tradisjonelt sett fok som hadde dødd og hadde noe uoppgjort så de ikke fikk ro i graven. Ofte var det folk som hadde begått onde handlinger, men alle som ikke ble gravlagt kunne også bli gjengangere av ulike slag. Disse kunne vise seg for, og ha interaksjoner med folk. Det fantes mange metoder og tradisjoner man kunne benytte seg av for at folk ikke skulle bli til en gjenganger. 
Navnet til Nifse Skrømt er insipirert av den første måten å benytte ordet på.