Covid19 pandemi hverdag

 Days during the Covid19 pandemic 

Utsikten fra Knarren
The view from Knarren

2021 er nok et annerledesår som fortsetter der 2020 slapp. Vi har per nå i år ikke deltatt på hverken ringtreninger, utstillinger, samlinger eller andre sosiale sammenkomster. Fra nasjonalt hold kommer det forhåpninger om noe mer normale tilstander til høsten.  

Det sagt, vi skal ikke klage for mye her vi bor. Hverdagen med hundene er det ikke store forskjellen på, og hundene aner ingenting om noen pandemi.  Vi har gått på noen nye steder i år, da disse er i samme kommune som vi bor. Vanligvis har vi gått Ti-topperen i Grenland, men i år har vi startet med Ti på topp Lunde i stedet. Så langt har vi kun besøkt to av toppene, men begge var fine turer og vi ser frem til å prøve nye turveier i dagene som kommer. 

2021 is another "different year" which continues the trend set in 2020. As of this point in time we haven't participated in any ring craft, dog shows, gatherings or other social activities in a crowd. From the government there are hopes of more normal circumstances in the Autumn. 

That being said, we shouldn't complain too much were we live. Our everyday life with the dogs haven't changed uch at all, and the dogs know nothing of any pandemic. For them this is a year we have walked them in new places, places in the same mucicipality as we live. Usually we have participated in Ti-toppern Grenland (ten peaks in Grenland), but this year we have started Ti på Topp Lunde instead. So far we have only visited two of the peaks, but both was nice walks and we look forward to try out new places to walk in the coming days. 

Knarren, vår første Lundetopp

Knarren var en fin topptur i skogsterreng, og med en flott utsikt på toppen som belønning for strevet med å komme seg opp dit.  

Vi hadde med oss Dalbris og Beringia på denne turen og fikk alt fra sol til haglbyger og regn på turen, en typisk vårdag i Norge. 

The hike to the peak Knarren was a nice one We walk up a hill covered in forest and with a nice view at the peak as a reward for the work of getting up there. 

In this peak we brought with us Dalbris and Beringia. We had sun, hail and rain during the walk, a typical spring day in Norway.

Neste Lundetopp var Røssfjell

Her startet vi langs en grusvei, gikk opp en li til et toppunkt. Ikke den beste utsikten, men turen var fin. Vi gikk ned på andre siden av toppen. Det var markant forskjell på skogen på hver sin side av toppen. Vi gikk opp gjennom blandingsskog med mye undervekst, og ned gjennom en mer åpen furuskog med lite undervekst.  

Nede igjen fra toppen fortsatte vi langs en sti som gikk parallelt med toglinja, og vi så tydelige spor etter beveraktivitet et langt stykke. Vi krysset også et gjorde (uten dyr eller dyrket mark) før vi kom tilbake til bilen. En flott tur dette også. 

Stjerne, Polaris og Bolt ble med på denne turen.

On our way to Røssfjell we started out along a gravel road, went up a hill to the top point. Not much of a view rom here, but the hike was a nice one. We went down the others side of the top. It was a very different forest on this side. We went up through a mixed forest with lots of undergrowth and down a primarly open pine forest with little undergrowth.

When we got back down from the peak we followed a trail running alongside the railroad tracks, and we found very clear markings of beaver activity.  We later crossed over a field (with no animals or cultivated growth) before we got back to our car. Another nice walk. 

Stjerne, Polaris and Bolt came along for this hike. 

Skaravegen

Skaravegen går fra Ulefoss hovedgård, og det var denne veien som var vår første nye tur for året. Veldig lettgått da man stort sett bare gikk langs en grusvei, men slettes ikke kjedelig. Vi kommer nok til å dra tilbake hit og da også gå ned til slusene ved Vrangfoss. 

Denne vegen ble gått med Huldra, Naisha og Noatak som ble med oss på. 

Skaravegen starts out at Ulefoss Hovedgård, and it was this road that was our first new walk for the year. Very easy to walk as you mainly stuck to a gravel road, but not at all boring. We will be back and then go down to the river/canal and cross the locking facilities at Vrangfoss. 

This road was walked together with Huldra, Naisha and Noatak.

Tønnestulløypa

Tønnestulløypa (deler av den) er der vi går oftest i løpet av et år. Hit går vi fra huset så vi trenger ikke bruke noen bil. Løypa er lang, men stort sett går vi totalt 4,5 -10 km når vi går her. 

Bildet er fra en av de få sommerdagene vi har hatt så langt i år, og hvor vi hadde utendørsbesøk av mine foreldre. Vi tok med oss Såga, Drífa, Jøkul og Orca.

Tønnestulløypa (parts of it) is were we walk the dogs most often during a year. This is easy to reach from our home, we don't need to use any cars. The entire trail is long, but we usually walk for 4,5 - 10 km when we are walking on this trail. 

The photo is from one of the few "Summer"days we've had so far this year. This day we had a visit, outdoors only, from my parents. We walked Såga, Drífa, Jøkul and Orca together.

Hytta

Mine foreldre har en hytte som vi er veldig glade i å besøke på dagsturer. Den ligger litt over en times kjøring hjemmefra for oss.  Første turen hit i år gikk i pinsa. Det var stort sett opphold, men sommervarmt kan vi ikke påstå at det var.  Vi tok med oss tre av veteranene på denne turen (og Jøkul, men han er ikke med på bildet): Freke, Denali og Fjellbris. 

My parents have a Summer house that we love to visit for a daytrip. It's a bit more than an hour to drive from our home. The first trip here went last weekend. It was mainly up let, but not at all warm as in Summertime. On this day made an outing with three of our veterans (and Jøkul but he isn't in the photo): Freke, Denali and Fjellbris.