The long road to a litter
For my English speaking readers: This post is only in Norwegian. But to put it short: This litter has been planned since April 2016 and are very much welcome after a few hiccups along the way.
Dette er et kull jeg har ventet svært lenge på. Jeg kjøpte sperm etter Jericho i april 2016, og har siden da ventet på det rette tidspunktet. Planen var hele tiden å bruke Såga, men at hun først skulle ha et annet kull. Det kullet ble det imidlertid ikke noe av. Så først år ble den brukt.
Frossen sperm er noe jeg ikke har brukt før, og etter hva man leser i ulike kilder så kan man ofte forvente et noe lavere antall valper. I tillegg var ikke Såga en tispe med kjent status hva fertilitet angår. Så det var bare å krysse alt av fingre og håpe på det beste.
Foruten kjøpet av spermen i 2016 og drømmen om valpene siden da. Så var det ganske mye som skulle klaffe for å få dette til. For å ikke ta noen sjanser ble det bestilt herpesvaksine for første gang hos oss, og den var klar før Såga fikk sin løpetid. Da Såga fikk løpetid ble hun nøye overvåket av oss tobeinte, og vi tok det vi antok ville være første av flere progesteronprøver fredag 17. juli. Vi ble overrasket over resultatet som viste 15,5 nmol/L (kjørt på en Idexx Catalyst One maskin), utstryket viste også overveiende forhornede epitelceller fra skjedeutstryket. Disse resultatene betyr nær forestående eggløsning, naturlig paring i løpet av helgen og inseminering mandag. (skriver mer om dette i en seinere blogspost)
Da var det bare å kaste seg over mobilen og kontakte Ragnar Thomassen på ReproHund, for avtale tur innover på mandag. Ragnar mente det kunne være noe tidlig, og at vi antagelig burde inseminere mandag og tirsdag. Heldigvis har jeg kollegaer som stilte opp slik at jeg fikk dratt tidlig fra jobb og kom meg til ReproHund før kl 16 på mandag 20. juli. Der måtte vi vente litt til det var vår tur.
Thomassen tok en progesteronprøve som vil kom til å få svar på først påfølgende dag, dette var for å vite om vi burde ta turen også tirsdag. Han kjente på henne og tok vaginalutstryk og syntes dette kjentes veldig bra ut, dvs klar for inseminering. Vi brukte 5 strå, og spermen viste en kvalitet på 60%.
Frossen sperm er noe jeg ikke har brukt før, og etter hva man leser i ulike kilder så kan man ofte forvente et noe lavere antall valper. I tillegg var ikke Såga en tispe med kjent status hva fertilitet angår. Så det var bare å krysse alt av fingre og håpe på det beste.
Foruten kjøpet av spermen i 2016 og drømmen om valpene siden da. Så var det ganske mye som skulle klaffe for å få dette til. For å ikke ta noen sjanser ble det bestilt herpesvaksine for første gang hos oss, og den var klar før Såga fikk sin løpetid. Da Såga fikk løpetid ble hun nøye overvåket av oss tobeinte, og vi tok det vi antok ville være første av flere progesteronprøver fredag 17. juli. Vi ble overrasket over resultatet som viste 15,5 nmol/L (kjørt på en Idexx Catalyst One maskin), utstryket viste også overveiende forhornede epitelceller fra skjedeutstryket. Disse resultatene betyr nær forestående eggløsning, naturlig paring i løpet av helgen og inseminering mandag. (skriver mer om dette i en seinere blogspost)
Da var det bare å kaste seg over mobilen og kontakte Ragnar Thomassen på ReproHund, for avtale tur innover på mandag. Ragnar mente det kunne være noe tidlig, og at vi antagelig burde inseminere mandag og tirsdag. Heldigvis har jeg kollegaer som stilte opp slik at jeg fikk dratt tidlig fra jobb og kom meg til ReproHund før kl 16 på mandag 20. juli. Der måtte vi vente litt til det var vår tur.
Thomassen tok en progesteronprøve som vil kom til å få svar på først påfølgende dag, dette var for å vite om vi burde ta turen også tirsdag. Han kjente på henne og tok vaginalutstryk og syntes dette kjentes veldig bra ut, dvs klar for inseminering. Vi brukte 5 strå, og spermen viste en kvalitet på 60%.
Så da var det bare å dra hjem. Dagen etter kom resultatet fra progesterontesten tatt hos ReproHund, 83 nmol/L. Overraskende høyt sa Thommassen, og ingen poeng i en ny inseminering. Da var det bare å krysse fingrene for resultater om 9 uker.
Før vi visste noe om resultatene gikk turen til Grenland Dyreklinikk for den 1. herpes-vaksinen. Tanken var å ikke ta ultralyd denne gangen, men spenningen ble for stor, og når det var 5 uker og 1 dag siden inseminering tok vi likevel en ultralyd. Det var valper!
Og det var mer enn 1-2. Vi hadde ikke våget å håpe på flere. Hvor mange forsøkte vi ikke å telle, men det var i alle fall et kull der inne.
Og det var mer enn 1-2. Vi hadde ikke våget å håpe på flere. Hvor mange forsøkte vi ikke å telle, men det var i alle fall et kull der inne.
 |
| Første glimt av valpene på ultralyd. |
ca 1 uke før fødselen var det på tide med herpesvaksine nr. 2. Så var det bare å vente de siste dagene. Etter alle kalkuleringer skulle hun hatt eggløsning en eller gang i løpet av lørdagen før insemineringen, og dermed skulle valpene bli født lørdag 9 uker (63 dager) seinere.
Såga derimot synes de skulle være inne litt lengre. Hun startet å være urolig, grave og vandre. Vanskelig å finne roen på fredag kveld, men ingen tydelige tegn til oppblokking. Hele lørdagen gikk med til å følge med på henne som en hauk. En natt inne på valperommet uten god madrass og ut ørten ganger i løpet av natten resulterte i ca 1,5 times søvn. Men ingen valper kom hverken lørdag eller søndag. Natt til mandag var ikke noe roligere. Og når mandagen kom tok vi derfor en telefon til veterinæren. Hun var nå på dag 65 etter eggløsning, maks antall dager før man bør sjekke at alt er OK. Det var det heldigvis. Ingen tegn til stress verken hos Såga eller valper, og pulsen på de begge var som det skulle være (ca 200 slag i minuttet hos valpene, det dobbelte av moren).
Kl 15 på mandag fikk hun endelig de første pressveene, men det skulle fortsatt vare lengre enn komfortabelt før første valp kom ut. Så det ble en telefon til Rolf Thore på Grenland Dyreklinikk som gav noen råd. Kort tid etter kom første valpen til syne. Et par litt hovne bakføtter på noe som så ut som en stor valp. Etter litt pressing og et par hyl fra Såga var han ute, og han var både levende og sprelsk. Heldigvis!
Såga derimot synes de skulle være inne litt lengre. Hun startet å være urolig, grave og vandre. Vanskelig å finne roen på fredag kveld, men ingen tydelige tegn til oppblokking. Hele lørdagen gikk med til å følge med på henne som en hauk. En natt inne på valperommet uten god madrass og ut ørten ganger i løpet av natten resulterte i ca 1,5 times søvn. Men ingen valper kom hverken lørdag eller søndag. Natt til mandag var ikke noe roligere. Og når mandagen kom tok vi derfor en telefon til veterinæren. Hun var nå på dag 65 etter eggløsning, maks antall dager før man bør sjekke at alt er OK. Det var det heldigvis. Ingen tegn til stress verken hos Såga eller valper, og pulsen på de begge var som det skulle være (ca 200 slag i minuttet hos valpene, det dobbelte av moren).
Kl 15 på mandag fikk hun endelig de første pressveene, men det skulle fortsatt vare lengre enn komfortabelt før første valp kom ut. Så det ble en telefon til Rolf Thore på Grenland Dyreklinikk som gav noen råd. Kort tid etter kom første valpen til syne. Et par litt hovne bakføtter på noe som så ut som en stor valp. Etter litt pressing og et par hyl fra Såga var han ute, og han var både levende og sprelsk. Heldigvis!
På dette tidspunktet var kl. 17:42. De følgende valpene kom med ganske gode mellomrom, og sistemann ble født 01:30. Det kom hele 5 valper, og det er vi strålende fornøyde med!
Dette er fødselsrekkefølgen på Sågas valper:
valp 1: kl. 17:42, svart/hvit hann på ca. 470gvalp 2: kl. 19:05, grå/hvit tispe på ca. 420gvalp 3: kl. 20:10, svart/hvit tispe på ca. 456gvalp 4: kl. 22:17, grå/hvit hann på ca. 476gvalp 5: kl. 01:30, mørkgrå/hvit hann på ca. 445g
 |
| Såga med sin førstefødte, mens han ennå ventet på sine søsken. |
Da hele kullet endelig var ute, og Såga hadde roet seg fint ned med dem var jeg så trøtt og i ørska at søvn var høyst nødvendig for oss begge. Heldigvis er vi to mennesker her i huset så mannen hjalp til med å jevnlig sjekke dem. Det var også han som tok imot den siste som kom ut.
 |
| Såga med hele kullet som nyfødte. |
Snøjotnene viste seg straks å være livskraftige, vitale og sterke valper med god appetitt. De gikk alle opp godt fra første levedøgn og allerede 3 dager gamle var flere av dem oppe på alle fire beina med litt støtte fra en av mors kroppsdeler. Det er absolutt ikke noe jeg oppelver med alle kull.
 |
| Snøjotnene 3 dager gamle, tispene øverst og hannene i nederst. |
1 uke gamle Snøjotner
På mandag var de 5 små naturkreftene 1 uke gamle, en av dem hadde allerede rundet kiloen, og i dag - onsdag - har alle gjort det. De har god appetitt vokser og gror. Er fornøyde og det er stort sett stille i valpekassa.
 |
| Snøjotner: svart tispe og grå hann. 1 uke gamle med god appetitt |
 |
| 1 uke gamle. De to tispene øverst og de tre hannene nederst. |
Vi gleder oss til fortsettelsen!
Kommentarer
Legg inn en kommentar