Narefjell, toppen av Titopper'n

Nare mountain, the peak of the "Ten peaks"


Høyde / altitude: 805 m.o.h. 
Høydemeter /climb:  225 m
lengde /length: ca 14 km



25. august 2017 var turen kommet til "Grenlands høyfjell", toppen Narefjell i Sauheradfjella med sine 805 moh. Desidert den høyeste toppen blant Titopper'n Grenland sine topper.  Dette var også vår tiende topp dette året og vår "sluttopp". Nå har vi vært på noen av toppene flere ganger, og mange andre turer med hundene. Ikke var dette slutten på tursesongen heller, men målet med å komme seg opp på 10 av toppene til Titopper'n Grenland var med dette nådd.

Denne dagen var det Denali, Stjerne, Beringia og Huldra som ble med på tur.



The 25th of August 2017 the time was come to hike to "Grenland's high moutains", the peak Narefjell in Sauheradfjella with an altitude of 805 meters above sea level. Easilly the highest peak among the peaks in the "Ten peaks Grenland" hikes. This was our 10th peak this year and our "end peak". We have been to some of the peaks several times, and many other hikes with the dogs during the Summer. And this wasn't the last of the hiking season either, but the goal of getting on top of 10 of the peaks in the "Ten peaks Grenland" was achieved. 

This day Denali, Stjerne, Beringia and Huldra was our hikingbuddies.



Turen startet langs en grusvei i ca 2,5km, nesten inn til Fugleleiken som DNT hytta der inne heter.

The hike startet out along a gravel road for about 2,5km almost to Fugleleiken which is the name of the DNT cabin at the site. (DNT is the Norwegian Turist Association, they have many cabins and marked hiking routes throughout the country).



Deretter gikk vi over på en sti. Den gikk gjennom skogsterreng, over noen knauser og myrdrag. Det var stedvis veldig sølete tur.

We turned off the gravel road an onto a path. The path went through the woods, across some patches of rock and several marshes. At times it was a very muddy hike. 


Etter å ha gått opp de første liene fikk vi se Narefjell for første gang der borte over en ås.

After walking up the first slopes we got to see Nare mountain for the first time



Noe synsbedrag er det her, for man kunne ikke gå rett frem til toppen i relativt flatt terreng, men måtte ned i en smal dal før man gikk opp igjen og kom til toppen langs den slakkere lia som er til venstre på bildet.

The photo isn't showing the truth about how to get there, as you couldn't walk straight a head to the peak across relatively flat terrain, but had to go down through a narrow valley before you started the climb back up and to the peak from the less steep side seen to the left in the photo above.


Vel oppe på toppen hadde vi en virkelig flott utsikt over områdene rundt, inkludert de høyere fjellene mot vest. Her tok vi også for første gang på oss Titopper'n t-skjortene siden vi nå kan kalle oss skikkelige Titoppere.


At the peak we had a really wonderful view to the surrounding areas, including the higher mountains in the west. Here we also decided to wear the Titopper'n t-shirts for the first time as we now may call ourselves true "Ten peak hikers".





En video fra toppen av Narefjell som viser utsikten herfra:
A video showing the view from the top of Nare mountain:




Vi valgte å gå rundturen, så turen tilbake til bilen var lengre enn turen opp til toppen (ca 6km til toppen). Det innebar noen partier som var litt utfordrende når man har med seg firbeinte turvenner, slik som denne knausen vi  måtte ned fra.


We chose to walk the roundtrip-hike instead of following the same path in return. The return part was longer than the path to the peak (about 6 km to the peak). It contained some parts that was a bit challenging with four-legged hikingbuddies, such as this rock we had to climb down.



Akkurat denne turen tok mye lengre tid enn de tiltenkte 4,5-5 timene da Truls fikk et stort migreneanfall når vi var rundt 5,5 km fra bilen. Det var lenge siden siste anfall og vi hadde ikke med oss medisiner. Men nå har vi lært på den harde måten at migrenemedisin alltid er med i tursekken!

Det var mørkt når vi kom tilbake til bilen, men grusveien var ikke noe problem å gå på selv i tussmørket.  Alt i alt var dette en fin tur, men jeg foretrekker nok Hardangervidda som er skikkelig høyfjell. Men dit er det lengre, så det kan godt være turen går til Nare også neste år.


This hike took a bit longer than the anticipated 4,5-5 hours as Truls got a major migraine attack when we were about 5,5 km from the car. It was a long time since the last attack and we hadn't brought any medication. Now we have learnt the hard way to always bring migrain medication in the hikingpack!

It was dark we got back to our car, but the gravel road was no problem even in the dusk. All in all this was a nice hike, but I do prefer the Hardanger mountain platau for to get the high mountain feel. However that's a longer drive, so it might very well be that we will make another hike to Nare next year.

Kommentarer