Historien om Qannik og beinet

The history of Qannik and the leg

Lek med søster Polaris ca. 4 mnd gammel (Qannik bakerst)
Playtime with his sister Polaris, about 4 months old (Qannik is the one in the back)

Snøfrost Lysende Aldebaran er en hann vi har beholdt på deleie fra Lucidakullet. Han bor normalt sett i Skien med sine deleiere. Her kan du lese om han som liten valp. Når han var rundt 4,5 mnd klarte han å skade beinet sitt. Vi vet ikke helt hvordan det skjedde, men antagelig har han slått kneet hardt inn i en hard kant på trappa til sine deleiere når han skulle hoppe opp. Det var vinter og mye snø og dermed kan underlaget han satset fra ha sviktet litt.

Mine mistanker gikk raskt til et skadet korsbånd da det nesten ikke var noe motstand ved å manipulere beinet manuelt (bøy og strekk). Qannik selv var fortsatt glad og fornøyd, men dette måtte selvsagt utredes. Første steg var en tur til dyreklinikken vi normalt sett bruker, Grenland Dyreklinikk. Det var hans deleier som tok ham med dit. Beinet ble undersøkt og røntgen tatt. Det var ikke lett å se noen feil med vanlige røntgen og spørsmålet var da om vi måtte ta CT eller MR for å få bekreftet nøyaktig hva skaden bestod i. Veterinærene fikk også sett en video jeg hadde tatt av ham for å se hvordan beinet fungerte under forsøk på trav.

Det ble videre tatt kontakt med Thomas Sissner på Din Dyreklinikk i Sandefjord. Han er en av Norges fremste eksperter på denne typen skader. Det ble avtalt at vi skulle dra til ham i mai for å operere beinet. Utgangspunktet var at han trang en TPLO operasjon som måtte tilpasses en såpass ung hund så den ikke forstyrret epifysene (vekstormrådet i beinet). Hvis han mot formodning skulle finne ut at det var noe helt annet som var galt ved åpning så skulle han ringe før han fortsatte jobben.

Det viste seg at Qannik hadde en avspreningsfraktur, og at leddbåndet var helt med festet slått av. Operasjonen ble den samme. Se bildet for diagnose og beskrivelse fra veterinæren.

Snøfrost Lysende Aldebaran is a male we kept on co-ownership from the Lucida litter. He normally lives in Skien with his co-owner. Read about him as a young puppy here. When he was about 4,5 months old he injured his leg. We do not know exactly how it happened, but most likely he slammed his knee hard into a sharp edge on the stairs in the middle of a jump. It was winter and lots of snow, and the ground he pushed off from may have given a little bit in.

I quickly suspected a cruciate ligament injury as it was virtually no resistance when manipulating his leg manually (bend and stretch). Qannik was his normal happy self, but of course this had to be dealt with. First step was a trip to the veterinary clinic we normally use. It was his co-owner that took him there. His leg was looked at, x-rays taken. It wasn't easy to see anything wrong, and the question was wether or not we needed a CT or MRI to find the exact inury. The veterinaries also got a video that I had taken to see what the leg looked like when he attemted a trot.

We then contacted a specialist in this type of injuries, Thoams Sissner. He is one of the best in the country. We agreed to come to him in May for an operation of the leg. Expected to do a version of the TPLO adjusted so it didn't hinder the epiphyseal plates in order for the leg to continue to grow as norrmal. If he found something unexpected we agreed he should call me before he continued the operation.

It turned out Qannik had a small fracture that had resulted in the cruciate ligament lost it's point of attachement. The ligament itself was not injured. The operation would be the same though. The picture above shows the diagosis and description from the veterinary himself, in Norwegian.

Jeg ble også fortalt dagen for operasjonen at vinkelen i kneet til Qannik var veldig god, og at dette ikke var de forhold han normalt sett så hos hunder hvor leddbåndene ryker pga belastning over tid. (Dårlig vinklede knær, ofte på store og tunge raser).

I was told on the day of the operation that the angulations in the knee itself was very good, and this was not the case in the typical cruciate ligament candidates. In those dogs the ligament iself tears often due to poor angulation in the knee and normally in bigger and heavier breeds.

Røntgen av beinet rett etter operasjon
X-ray of the leg right after the operation

Operasjonen gikk bra, og nå startet den lange rekonvalenstiden. Vi fikk nøye instrukser og oppfølging av opererende veterinær. De første 6 ukene skulle han hovedsakelig ligge i ro i bur, kun luftes i kort bånd 5-10 minutter 3-5 ganger om dagen. Ikke lett for en aktiv valp. Etter 6 uker skulle det tas et røntgenbilde for å se at beinet gror som det skal. På dette tidspunktet ville også operasjonssåret ha lukket seg.

The operation went well, and now the long way back to normal function of the leg started. We got a lot of instructions and follow ups from the veterinary who did the operation. The first 6 weeks he should mostly just stay in a bigger crate and keep calm. Only to go for some toilet breaks of 5-10 minutes 3-5 times a day. Not easy for an active puppy. After 6 weeks we should do another x-ray to see if the leg healed like it should. At this time the cuts after the operation would have healed and closed up as well.

Buksa er for å beskytte operasjonssåret
His trousers are to protect the operation wound.

Han lå mye utenfor bur så lenge noen kunne passe på at han lå stille
He stayed a lot outside his crate as long as somebody was there to
make sure he didn't move around too much.

Heldigvis var alt bra etter 6 uker, og Qannik kunne starte med fysioterapi. De første ukene 2 ganger i uka. Det var jeg som tok ham med til Fysiovet, Merete Serkland. Vanntredemølle, kavaletti og massage var viktige deler av rehabiliteringen. Etter som ukene gikk fikk han stadig mer utfordrende "hjemmelekser". Gå i trapper, sitte, stå, sitte gjenntatte ganger, lengre turer, helst i sele så han måtte bruke sitt venstre bakbein og ikke bare avlaste med det høyre osv.

Everything looked good after 6 weeks, and Qannik started on his physiotherapy. In the beginning we did so twice a week. I brought him to physio. A water treadmill, cavalettin and massage was imporant components of his rehabilitation. As the weeks passed he got more and more challenging "home work". Walk in stairs, sit, stand up, sit repeats, longer walks - prefrabl in harness so he had to use his left hind leg and not just his right one and so on.

kavaletti
cavaletti

Vanntredemølle
Water treadmill

I august, 3 mnd etter operasjonen så vi virkelig fremskritt sammenlignet med startspunktet. Han kunne nå trave uten å halte og kunne belastes stadig mer. Riktignok var han fortsatt ikke sterk nok i sitt venstre bakbein til å stå "med ett bein i hvert hjørne" over tid uten støtte, men nå var det hovedsakelig opptrening som skulle til, uten veldig mye begrensninger.

In August, 3 months after the operation, we really saw some good results. He could trot without limping, and continued to more and more worked normally with his left hind leg as well. Still not strong enough to stand with "a leg in each corner" (4 point stack) for a long time without support though, but from now on it was mostly exercise and not so many restrictions.

Etter 6 mnd var han i all hovedsak rehabilitert, men vi kunne fortsatt se tegn til litt feilbelastninger, litt svakhet i bakparten osv. Noe som gjorde at vi fortsatt ventet med å kjøre ham i spann men oppfordret deleier til å la ham trekke med sykkel og ski. Noe han gjorde. I tillegg lot ham Qannik blant annet løpe hopp en bratt skrent opp på et berg. Han ble stadig sterkere og bedre, og i sommeren/høsten 2019 kunne vi ikke lenger se noen forskjell på Qannik og hunder som har fått en normal utvikling uten kompliserte operasjoner.

Qannik har fortsatt TPLO plata i beinet sitt, så lenge den ikke er plagsom på noen som helst måte kan den bli værende. Dersom han derimot begynner å halte på kalde dager, eller vise annet ubehag med sitt venstre bein så kan den fjernes. Grunnen til halting på kalde dager kan være som en "heatsink" og dermed gjøre at beinet føles veldig kaldt hvis han er lenge ute i mange minusgrader. Per i dag har vi ikke sett noen tendeser til dette.

After 6 months he was by most means rehabilitated, but we could still see some signs of letting the right hind leg support the left. We decided to still take it a bit slow and not try him out in a dog team before next season. We urged his co-owner to let him work in harness though, by bicycling and skiing, which he did. He also found a steep hill that he let him run up and down several times a week, a great way to make him work with his hind quarters. Summer/autumn 2019 we could no longer see any difference between Qannik and dogs that didn't have this unfortunate injury.

Qannik still has his TPLO plate in his leg, but as long as he isn't bothered with it, it could be left in there. If he starts to limp on his left hind leg on cold days, or show some other discomfort with the leg, it could be taken out. The reason for limping on cold days could be due to the plate working as a "heat sink". So far we haven't seen any such tendencies.

Qannik er nå helt rehabilitert og trenger ingen spesielle tilpasninger. Siden dette var en uheldig skade vil det ikke være noe som potensielt kan påvirke fremtidige valper fra ham.

Qannik is now fully rehabilitated and doesn't need any special measures. Since this was an unfortunate injuriy there won't be any potential risks to his future puppies.