søndag 24. juli 2016

Min hundehistorie, del II


My dog history, part II


I oktober 2015 skrev jeg om  Min hundehistorie, del I, her kommer del II.
In October 2015 I wrote about  My dog history, part I, here is part II.



Min første egne hund ble en Siberian Husky med navnet Togo av Vargevass. Han ble født 24. januar 1994 og var den høyest ønskede og beste gaven jeg noen sinne har fått. Lite visste jeg når Togo kom inn i mitt liv at jeg over 22 år seinere fortsatt ville ha rasen, og at jeg ville ha muligheten til å ha en liten flokk med disse fantastiske hundene. Jeg møtte Togo første gang som ca 4 uker gammel valp. Vi hadde da vært på OL i Lillehammer i en liten campingvogn med is på innsiden av veggene hver morgen og soveposen min var frosset fast i veggen. Jeg er selv ikke spesielt sportsinteressert så nærmere 2 uker på Lillehammer var mer enn nok for meg. Minnene fra tiden på Lillehammer er bare gode, morsomme og unike. Jeg angerer ikke i det hele tatt på at jeg var der.

The first dog that was my own was a Siberian Husky named Togo av Vargevass. He was born the 24th of January 1994, and was a very much wanted and best gift I've ever gotten. Little did I know when Togo entered my life that I would still have the breed 22 years later, and even a small pack of these wonderful dogs. I met Togo for the first time when he was about 4 weeks old. We had been to the Lillehammer Winter Olympics in a tiny little camping trailer with ice on the inside walls every moring, with my sleeping back frosen stuck to the wall. I'm not all that interessted in sports, wich meant that two weeks at the Winter Olympics was more than enough for me. However I do have good, funny and unique memories from it and don't regret being there at all.

Togos foreldre er to hunder som man finner i mange av dagens Siberians av trekklinjer; Spassky og Finnemarka's Hippu. To gode hunder som har bidratt med mye. Mine egne hunder har derimot ikke disse hundene i sin stamtavle per i dag. Togo var en flott hund som gav meg utrolig mye glede, men dessverre også en enorm sorg og årevis med mareritt. Jeg mistet min bestevenn i en alder av 4,5 år til sykdommen epilepsi. Dette gjorde at jeg i årevis fikk hjertet i halsen og/eller bråvåknet om en hund klødde seg og lå for nærme veggen. Dunkelydene dette gav minnet for mye om lydene av Togo i et epileptisk anfall.  I dag finnes det bedre medisiner for hunder med denne sykdommen. Kanskje det kunne blitt holdt i sjakk og jeg kunne beholdt Togo i mange flere år, men slik ble det ikke for meg.  Fremdeles i dag er det noe smerte forbundet med å skrive om Togos sykdom, det overskygger en del av de gode minnene og gledene jeg hadde med ham. Dessverre.

Flere bilder av Togo finnes i innlegget For 20 år siden


Togo's parents was two dogs you'll still find in a lot of todays Siberians from working lines; Spassky and Finnemarka's Hippu. Two good dogs that has contributed a lot. However the dogs I own today doesn't have these dogs in their pedigree. Togo was a great dog who gave me a lot of joy, but unfortunatly also a very deep grief and years of nightmares.I lost a best friend in the age of 4,5 years old to the disease epilepsy. This made me jump or suddenly wake up if a dog scratched itself and was a bit too close to the wall. This thumping sound was too close a fit to the sounds of Togo having a seisure. Today there are better drugs to help dogs with this disease.  Maybe Togo could have lived a bit longer if those were available in his time as well, but that was not the case.  Still to this day it is with some pain I write about Togo's disease. Unfortunatly it takes the place of  the good memories and I had with him to some degree. 

More photos of Togo in the entry  Twenty years ago


Historien fortsetter...
The story continues...


Etter Togo skulle jeg ikke ha en hund før jeg var ferdig med mine studier. Men slik gikk det ikke. Etter noen måneder uten hund ble savnet overveldene og jeg nærmest kastet meg over alt jeg fant av hunder. Det var helt klart at jeg måtte ha en ny hund mens jeg studerte. Tankene ramlet innom et par andre raser enn Siberian Husky. Norsk Buhund var blant de som stod øverst på lista over "kanskje" raser. Men jeg klarte ikke å gå vekk fra rasen "min" og startet en aktiv leiting etter en ny Siberian som kunne fylle mine dager med glede, turer, og noen utfordringer. I 1998 var fortsatt ikke internett en veldig stor greie for de fleste kenneler, så det meste av leitingen gikk via Huskybladet (bladet til Norsk Siberian Husky Klubb) hvor jeg ringte rundt til ulike oppdrettere og spurte om de hadde noen kull planlagt. Jeg spurte også om slektskapet til Togo da jeg ikke ønsket en nær slektning fordi jeg var redd for sykdommen han døde av. Etter en del samtaler og telefoner kom jeg i kontakt med Klarelvens Kennel som ventet et kull i april 1999, dette kullet kunne jeg få kjøpe en valp fra. Jeg fikk tilsendt noen bilder av de kommende foreldrene og det var kjærlighet ved første blikk med tanke på hvordan den kommende far så ut. Jeg synes hans var utrolig lekker!

After Togo was gone I decided I wouldn't get another dog untill I was finished with my studies. But that's not how things turned out. After a few months without a dog I missed it so much I nearly threw myself at all dogs I could find. Without doubt, I needed a new dog while I was studying. The thoughts wandered about a couple of other breeds. Norwegian Buhund among the strongest competitorors of "maybe breeds". However I didn't manage to go away from "my" breed, and activly started searching for a new Siberian to fill my days with joys, walks and some challenges. In 1998 internet still wasn't a very big thing with most breeders. Most of my search took place through Huskybladet (the magazine of the Norwegian Siberian Husky Klubb) where I called different breeders and asked if they had any litters planned. I also asked about the relationships to Togo as I didn't want a repeat of the story and was afraid it might be so with a close relative of his.  After selveral calls to different breeders I got in thouch with Klarelvens kennel who expected a litter in April 199, from this litter I could buy a puppy if I wanted to. I got some photos in the mail of the parents, and it was love at first sight when I saw the upcomming father. I thought he was really beautiful!

Gleden var stor når valpene ble født 20. april 1999. Jeg kunne velge min valp blant hannene, og valget falt på han som ble min Esky. Klarelvens Esky Endurance.

The joy was great when the puppies were born the 20th of April 1999. I could pick my puppy amongst the males, and the choice fell on the little guy who should become my Esky. Klarelvens Esky Endurance.





Esky var en fantastisk hund, han ble en bestevenn gjennom 12 år og var på mange måter alt jeg ønsket i en hund. Han var ekstremt snill og tålmodig. Rolig inne og ivrig ute.  Alltid klar for tur til fots, med sykkel eller ski. Jobbet bra når han fikk trekke og hadde ingen stor iver etter å stikke av. Han var veldig glad i menneskene rundt ham noe han tydelig viste, men litt reservert ovenfor fremmede. Kattene jeg hadde var han veldig snill og tålmodig med. Jeg kunne rett og slett ikke ønsket meg noen bedre hundevenn gjennom disse årene.

Esky was a fantastic dog. He was my best friend through 12 years, and was in many ways everything I could want in a dog. He was extremly sweet and patient. Very calm inside and eager outside. Always ready for a hike, bikeride or skitrip. He worked hard and steady when he got to do harness work, and didn't have any big desires to run off. He was very found of the people around him and showed that clearly. But a bit reserved towards strangers. He was gentle and patient with the cats I had. I simply could not have wished for a better canine friend through these years.






Esky fikk heldigvis bli en gammel hund, og jeg måtte si forvel til ham da han ble 12 år. Det var en tung dag, men jeg visste det var rett og la ham slippe på det tidspunktet. Alikevel savner jeg ham fortsatt.

Luckily Esky got to be an old dog, I had to say goodbye to him when he was 12 years old. It was a though day for me, but I knew it was the right thing to do at that point. I still miss him to this day.




Når Esky var 10 fikk jeg min første tispe, Denali, og dette var en bidragende faktor til at jeg bestemte meg for aldri igjen å ha bare 1 Siberian. De to hadde utrolig mye glede av hverandre, selv om aldersforskjellen var stor.
Mer om dette og starten på Snøfrost kennel når jeg får skrevet min hundehistorie, del III

When Esky was 10 years old I got my first girl Siberian, Denali, and this was a factor in my decision to never again have only one Siberian. The two of them had so much fun togheter and appreciated the company so much, even though the age difference was pretty big.
More about this and the start of Snøfrost kennel when I get time to write my dog history, part III


Denali 1 år gammel, Esky 11,5 år gammel
Denali 1 year old, Esky 11,5 years old


Dette bildet av en ung Esky henger nå på stueveggen
This photo of a young Esky is now on our living room wall

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar